Jens Stoltenberg, frels oss fra Norgesprisen
Finansminister Stoltenberg, led oss ikke inn i økonomisk populisme, men frels oss fra Støres faste strømpriser.
Finansminister Stoltenberg, led oss ikke inn i økonomisk populisme, men frels oss fra Støres faste strømpriser.
Staten og kraftprodusentene håver inn penger - ikke bare fra norsk krafteksport, men samtidig også fra norske bedrifter og husholdninger, skriver Rögnvaldur Hannesson.
En ny undersøkelse tyder på at dobbelt så mange nordmenn blir positive til strømkabler til utlandet dersom de mottar en bonus ved ekstremt høye strømpriser.
Denne uken ble det nasjonale forskningssenteret RenewHydro lansert. Senteret får 370 mill. kroner for å ta vannkraften inn i en ny æra. NHH er en av hovedforskningspartnerne.
Debatten om kabelkutting kan koste oss veldig mye, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
– Vi må innstille oss på å betale svært mange milliarder i subsidier før havvind eventuelt blir lønnsomt. Hvis det noen gang blir lønnsomt, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Når lønnsomhetsvurderinger løftes opp til sentrale kontorer som tenker «helhetlig», så blir det en stivbent samfunnsomstilling. Oppskriften gir kostbar tilkarring.
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Regjeringen ønsker å utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Forskningsdirektør i SSB og professor II ved NHH, Linda Nøstbakken, går inn i nytt ekspertutvalg.
Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.
Kraftkablene til utlandet skaper mer verdier enn noen gang, og om kort tid kan de gi lavere priser til norske kunder. Kablene til Danmark bør fornyes, skriver Lars Sørgard i DN.
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
Fjerning av dekket på Statfjord A, på 45.000 tonn, er bestilt. Løfteskipet er klart, men stilt i bero: Man har ikke noe sted å legge dekket. Opprydningen i Nordsjøen blir problematisk.
Kraftutbyggingen har stoppet opp, og nå er tiden kommet for de vanskelige valgene. Klimamål trumfer mål om grønn industri, skriver NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Mahnaz Fakhrabadi disputerer for PhD-graden ved NHH 22. januar 2024 med avhandlingen «Essays on Dynamic Games: Impacts of Different Contracts and Policy Constraints in a Distributional Robust Approach».
Ingrid Emilie Flessum Ringstad (28) fra Larvik har alltid hatt høye ambisjoner, men doktorgrad tenkte hun ikke på før hun ble masterstudent.
Ida Haltia og Ingrid Trandem (26) er vinnere av beste masteroppgave ved Institutt for samfunnsøkonomi i 2023, for deres oppgave om midlertidige sjokk i elektrisitetspriser.
Hvis det så bærer ad undas er det ingenting Norge eller andre rike land kan gjøre med det, annet enn å sørge for å reise på første klasse, mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.
Statkraft kjøper spansk vindkraft for 21 milliarder kroner. Bør et offentlig eid selskap ha en slik aggressiv oppkjøpsstrategi?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.
Kyriaki Tselika disputerer for PhD-graden ved NHH 11. desember 2023 med avhandlingen «Essays on Energy Markets and the Environment».
Miljøvern har det samme irrasjonelle ved seg som kristendommen, men er en langt større plage enn kristendommen var i Arnulf Øverlands tid, skriver Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Jonas Gahr Støre tøffer seg og viser makt og muskler med Melkøya-beslutningen – det kan være smart. Men han kan ha begått en taktisk brøler ved å ikke ha løst Fosen-floken først.
Fredag 30. juni presenterte næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Dessverre levde han ikke opp til forventningene, skriver Tor W. Andreassen.
Det er tre grunner til at strømhandel med utlandet vil bli enda mer lønnsomt for Norge i årene som kommer. Det skriver Lars Sørgard i Aftenposten.
Norge er (nesten) på stedet hvil når det gjelder klimautslipp. Politikernes manglende prioritering av hva kraften vår skal brukes til, er ett av flere problemer.
Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Hvis møllene ikke skal rives, så er det fordi reineiere og utbyggere kommer til en enighet. En slik enighet kunne være at møllene får utsatt rivingskravet og gjenopprettelsen av landskapet i 23 eller 99 år. Og at pengestrømmen fra kraften i mellomtiden tilhører reineierne, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i VG.
Strømstøtten bare hittil utgjør halvparten av beløpet Norge skal gi Ukraina over fem år. Desto verre at den forsterker både energiknapphet og økonomisk ulikhet.
NHH-erne Tobias Myrvoll (24) og Peder Undeli (25) skrev masteroppgave om priseffektene av strømkabelen mellom Norge og Tyskland. Institutt for foretaksøkonomi kåret den til årets beste masteroppgave.
Onsdag formiddag legger leder for Energikommisjonen, NHH-professor Lars Sørgard, fram sin innstilling. Hvordan kan Norge øke sin energiproduksjon? Sendingen kan følges direkte.
Markedsføring av norsk gass som «pålitelig» medfører at vi må vise forståelse når kundene våre opplever krisetider. Støre bør reise til Brussel og gjøre Norge til en toneangivende og raus partner i energikrisen.
Oljeskattepakken er fortellingen om en stat som i elendig, nattlig saksbehandling om særskatter ikke kan ta vare på seg selv, men gir bort folkets penger til særinteresser, tilsynelatende uten å få noe igjen.
Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.
Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.
Mye tyder på at den store norske satsingen på batteriproduksjon er en høyrisikosport som i verste fall er «død ved ankomst», skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Grunnrenteskatt er kanskje en god idé, men ikke for å dempe presset i norsk økonomi, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.
Hva tenkte man da kablene ble bygget? Svarene finnes i et ni år gammel dokument, skriver Rögnvaldur Hannesson i Bergens Tidende.
– Du kan si mye om høye kraftpriser, men det har utløst en aktivitet på visse områder som vi ikke har sett maken til, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Hva er det egentlig som strømmer gjennom strømkablene til utlandet? Professor emeritus Rögnvaldur Hannesson skriver i Dag og Tid.
I Europa blir det ikke mer energi av makspriser, rasjonering eller eksportrestriksjoner – det blir mer smerte. Men det kan det være bedre å gjøre et samarbeid mindre forpliktende enn å se det bryte sammen.
Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Den ene er opptatt av forbrukeratferd. Den andre vil bruke 1000 mrd kroner på industri- og innovasjonsprosjekter gjennom et nytt investeringsfond. Begge deltok på NHH Vårkonferansen.
Ritvana Rrukaj disputerer for PhD-graden ved NHH 26. april 2022 med avhandlingen «Essays on Energy Markets».
Man skal være varsom med hva man ønsker seg: Man kan få det. Vi vil ikke stå utenfor når verdens energibruk utfordres og forandres, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Olje- og energidepartementet oppretter et nytt forskningssenter på hydrogen i Bergen. Målet er raskere avkarbonisering.
De nye utenlandskablene snur opp ned på diskusjonene om klimagevinst. Har vi forstått dilemmaet?, spør Per Ivar Gjærum og Øyvind Bøhren i Klassekampen.
Når vi kanskje blir forferdelig rike på krig og energiomstilling i Europa: Kanskje bør vi være litt i forkant og forberedt på reaksjonene vi kan møte?
– Jeg ser fram til å lede dette spennende og viktige arbeidet, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Lønnsomheten blir bedre, og vindmøllene flere og bedre, hvis kabler holder strømmarkedet åpent, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i Finansavisen.
Mye tyder på at både usikkerheten og optimismen til karbonfangst og -lagring er særlig stor, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.
Strømpriser er tydeligvis noe helt annet enn oljepriser, skriver Victor D. Norman i DN.
Husholdninger og bedrifter bør få del i verdistigningen på norsk vannkraft. Her er et forslag til beregning av beløpet vi alle bør få overført til konto i vintre som denne, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.
Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring.
De to tidligere masterstudentene Raag August S. Rolfsen og Lars Skaugen Strømholm har fått Lehmkuhlstipendet for 2021. – Det er utrolig kult at masteroppgaven vår har nådd så langt og fått slik anerkjennelse, sier Strømholm.
Det vekket i sin tid oppsikt da en svensk statsråd brukte denne betegnelsen på Norge. Dessverre viser det seg fra tid til annen at det er mer dekning for den enn hva godt er, skriver Rögnvaldur Hannesson.
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet. Målet er å få en mer effektiv utbygging av nye anlegg. NHH-professor Mette H. Bjørndal er oppnevnt til medlem i utvalget.
Tenk tanken at Equinor fikk skruppelløse investorer som gir blaffen i klimaet, skriver Victor D. Norman i DN.
Somayeh Rahimi Alangi disputerer for doktorgraden ved NHH 16. juni 2021 med avhandlingen «Challenges Arising from the European Sequential Electricity Market Design: Market Power and Intraday Market Issues».
I klimapolitikken er all grunn til å stille spørsmålet om kuren er verre enn sykdommen, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Vindkraft på land bør i prinsippet stilles overfor det samme skatte- og avgiftsregimet som gjelder for vannkraft.
– Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring, skriver professor ved Institutt for finans, Thore Johnsen, og professor ved NMBU, Atle Guttormsen.
Alt som kan fremskyndes nå, er gull verdt. Vi skal kaste ut enorme pengebeløp, og investeringer i karbonfangst vil ikke være bortkastet. Oppsiden er høy, skriver professor Gunnar Eskeland i Dagens Næringsliv.
Det er grunn til å tro at tidligere utgiftsføring av investeringer vil ha en positiv effekt på investeringsnivået i oljesektoren.
Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.
Det er trolig umulig for staten å selge seg ned i Equinor. Eierskapet er avgjørende for våre kunder i Europa, for andre oljeselskap og for en forsvarlig opprydning på sokkelen, skriver Gunnar S. Eskeland.
Utvalget som har vurdert skattleggingen av vannkraftverk, har nå overlevert rapport til finansminister Siv Jensen.
Elektriske busser er flott – særlig hvis de vinner i åpen klasse. Vi må ikke gå glipp av andre og kanskje enda bedre løsninger.
Det er litt spennende hva som skjer med gjenstående fossilressurser i verden – og i Norge. Ser vi noe av spenningen allerede i Nordsjøen?
Energiselskapet bør ta innover seg at kundene velger selskaper som er på lag med dem - og velger bort firma som primært tenker på egne interesser, skriver professor Tor W. Andreassen i Teknisk Ukeblad.
– Med en åpen økonomi i en stadig mer globalisert verden, vil også Norge påvirkes av klimaendringer, sier prorektor ved NHH. Fredag 5. april diskuteres norsk økonomi og klimarisiko i Bergen.
Både hensynet til kraftforsyning, kostnader og naturen tilsier at vi bør vente til havvindkraft blir lønnsom.
Gode utsikter for havvind og irreversible kostnader for landvind gir grunn til å velge en skrittvis utbygging av landvind i Norge. Å vente kan være verdifullt.
Ørjan Mydland disputerer for doktorgraden ved NHH 10. desember 2018 med avhandlingen «Essays on efficiency and economies of scope and scale in electricity networks».
– Basert på våre funn, kan jeg ikke se at det er så mye å hente for lokalsamfunn som sier ja til utbygging av vindmølleparker, sier professor Øivind Anti Nilsen.
Hong Cai disputerer for doktorgraden ved NHH 26. oktober 2018 med avhandlingen «Essays on the European Electricity Markets».
Vi må ikke selge oljeaksjer for å avlaste oljerisikoen. Oljefondet kan heller utstede en oljeobligasjon der «rentene» gjenspeiler oljeprisen.
– Politisk risiko påvirker bedriftenes beslutninger om å investere. Det har blitt superrelevant å forstå disse mekanismene, sa Lars H. Sendstad før han disputerte tirsdag denne uka.
Lars H. Sendstad disputerer for doktorgraden ved NHH 25. september 2018 med avhandlingen «Essays on Investments in Emerging Technologies: A Real Options Approach».
Norsk oljekutt vil gi små globale utslippsreduksjoner. Svært mye av våre kutt vil lekke ut i økt produksjon i andre land.
Evangelos Kyritsis disputerer for doktorgraden ved NHH 23. mai 2018 med avhandlingen «Energy Markets in Transition: Renewables, Bounds and Uncertainty: An Econometric Approach».
Siden 2005 har det chilenske toppfotballsystemet brukt NHH-forsker Mario Guajardos matematiske modeller for kampplanlegging. Nå er hans metoder også brukt i den søramerikanske VM-kvalifiseringen i fotball.
Offentlig ansatte og politikere imot penger og gaver fra personer som helt åpenbart er ute etter å påvirke beslutninger. Er de korrupte?
Nærmere 600 gjester kom til NHH for å delta på Norges største energi- og miljøøkonomikonferanse.
Usikkerheten i energisektoren øker. Det gjør at vi må være mer aktive og bevisste i våre energivalg.
Mange oljejobber er blitt borte, men leverandørindustrien har like mange ansatte nå som i 2011.
Nå har det blitt «oppdaget» at det er palmeolje i «norsk» diesel. Ingen bør overraskes, bare noen få bør forferdes, skriver professor Gunnar S. Eskeland.
Victoria Gribkovskaia disputerer for doktorgraden og holder prøveforelesning mandag 8. juni med avhandlingen "Essays on congestion management in electricity markets".
Varmere klima gir trøbbel for kraftverk. Når temperaturen går opp, må de redusere produksjonen eller stenge ned.
Patrick André Narbel disputerer for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole tirsdag 10. juni med avhandlingen Essays in Renewable Energy Economics.
I dag er en rekke land avhengige av import av fossil energi fra ustabile regimer. Behovet for sikrere leveranser kan forklare mye av overgangen til fornybar energi, produsert i hjemlandet.
Mario Guajardo disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 30. august med avhandlingen «Joint decision making and cost sharing: Theory and applications in natural resource supply chains»
Stadig flere økonomer er kritiske til den rådende klimapolitikken og mener at Norge må vurdere å la oljen ligge. - Jeg mener dette er eksplosivt, fordi Norge har gjort seg avhengige av oljepengene, sier professor Gunnar S. Eskeland.
Aluminiumsproduksjonen kan forsvinne for godt, og mange frykter for industriens framtid i Norge. - Det er helt greit at aluminiumsindustrien forsvinner ut av Norge, sier NHH-professor Lars Mathiesen. Han mener argumentet om norsk, miljøvennlig aluminiumsindustri er tøv og har sett seg lei på at fagforeningene fortsetter utpressingspillet i forhold til politikerne
Christian Andersen skal fredag 15. juni 2007 holde prøveforelesning og disputere for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole. Hovedtemaet for avhandlingen er hvordan ulike reguleringsformer kan påvirke investeringer i transmisjonsnettverkene.