Disputas: Moralske motiver bak økonomiske valg
Trond Halvorsen disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 31. mai med avhandlingen «Moral motivation in dictator games»
Trond Halvorsen disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 31. mai med avhandlingen «Moral motivation in dictator games»
Harald Nygård Bergh disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 3. mai med avhandlingen «Four Essays on Media and Entertainment Economics».
Konkurranse om rammeavtaler ved innleid arbeidskraft til offentlig sektor har ført til et sterkt fokus på pris. - Dette kan gå ut over kvaliteten på arbeidet, mener arbeidslivsforsker.
Ellen H. Marthinsen Kulset disputerer for doktorgraden ved NHH torsdag 14. mars med avhandlingen «Auditor-client negotiations over accounting issues - field evidence»
Stadig flere økonomer er kritiske til den rådende klimapolitikken og mener at Norge må vurdere å la oljen ligge. - Jeg mener dette er eksplosivt, fordi Norge har gjort seg avhengige av oljepengene, sier professor Gunnar S. Eskeland.
Kronikk: Høye norske lønninger bidrar til rasering av arbeidsplasser og gjør det vanskeligere for dem som enten ikke har evne eller vilje til å yte en innsats, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i E24 27. desember 2012.
Statistisk sentralbyrå har spådd at Norge kommer til å få underskudd av folk med fagutdanning og med høyere utdanning av lav grad i fremtiden. Samtidig har tilbudet innenfor master og bachelor blitt doblet på bare ti år.
De siste fem årene har prisen på gull nesten tredoblet seg. - Det er ikke et sunnhetstegn for økonomien, sier professor i økonomisk historie, Ola H. Grytten.
Professor Trine Dahl ved FSK og kollega Kjersti Fløttum ved UiB får ca. 9 mill. kroner i støtte fra Forskningsrådet til en tverrfaglig studie om språkets betydning for våre handlinger i klimaspørsmål.
Tor-Erik Olsen disputerer for doktorgraden ved NHH tirsdag 27. november med avhandlingen Diffusion and adoption of management accounting innovations in the public sector - The case of Norwegian health entities and institutions within higher education
Kronikk: Ansatte som tjente mindre enn gjennomsnittet, og som hadde fått vite hva andre tjente, var mer tilbøyelige til å lete etter en ny jobb. Betyr det at vi ikke bør offentliggjøre skattelistene? spør Alexander W. Cappelen i Fredagskronikken i Dagens Næringsliv 16. november 2012.
Innlegg: Det er riktig at elbiler ikke kan gå på vannet. Men de kan gå på vann, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 13. oktober 2012.
Kommentar: - Peggy Brønn misforstår dommen i Skagen-saken, skriver Siv Skard og Magne Supphellen i Kampanje 19. oktober 2012.
Innlegg: I DN 30. oktober anklager Jan Tore Sanner meg for å ville isolere debatten om formuesskatten til å handle om de 100 rikeste. Det er feil. Jeg er opptatt av hvilke andre skattegrep Høyre vil ta når de fjerner formuesskatten, skriver Guttorm Schjelderup i Dagens Næringsliv 1. november 2012.
Kronikk: Høyre ønsker å fjerne formuesskatten. Partiet må klargjøre hvordan det samtidig har tenkt å forhindre at de superrike blir nullskatteytere, skriver professor Guttorm Schjelderup i en kronikk publisert i Dagens Næringsliv 26. oktober, 2012.
- Hver gang det kommer en krise, skjønner alle at økonomene kommer til å få juling, sier NHH-professor Erik Ø. Sørensen. Men det er ikke spesielt bekymringsfullt at krisene ikke lar seg varsle, mener Sørensen, fordi det ligger i finanskrisers natur at de kommer overraskende.
Gernot Peter Doppelhofer, professor i makroøkonomi ved NHH, retter skarp kritikk mot den politiske ledelsen i EU-landene. Han mener svake beslutningstakere og dårlig kommunikasjon fyrer opp under krisen i Sør-Europa.
Kronikk: Shipping er rå kapitalisme, sterke personligheter og har et tidvis frynsete rykte. En fantastisk evne til å overleve i en usikker verden har den likevel, skriver Roar Os Ådland i K7 Bulletin 28. august 2012.
Innlegg: Det er faktisk mulig å holde lavt kvalifiserte personer i arbeid og å gjøre dem attraktive på arbeidsmarkedet uten å redusere nettolønnen. Det skriver NHH-professor Gernot Doppelhofer i Bergens Tidende 3. oktober 2012.
Kronikk: I denne teksten publisert i Klassekampen 4. oktober skriv Johannes Nymark om korleis Henrique Capriles i valkampen bruker ein venstreretorikk som legg seg tett opp til Chávez sin. Vidare skriv han om korleis Hugo Chávez blir framstilt som ein klovn i vestlege media, trass i hans mange vellykka politiske reformer.
- Eit godt skattesystem er heilt sentralt, men det kjem ikkje av seg sjølv. Eg ser fram til å samarbeida med dykk om å gjera eit godt system endå betre, sa finansminister Sigbjørn Johnsen då han onsdag opna NHH og UiO sine nye skatteforskingssenter.
Kommentar: Krisen i Europa nå har mange likhetstrekk med Arendal etter krakket i 1886, skriver Victor D. Norman i sin spalte i Dagens Næringsliv 28. juli.
Arbeidslivet burde lagt mye større vekt på verdien av uenighet. Det mener Solfrid Mykland, som har doktorgrad i konflikt og mekling fra NHH. - Skal vi få til nytenkning, er det viktig å få lov å bryne seg på motsetninger, sier Mykland.
I store omstillingsprosesser er evnen til å ivareta flere hensyn og justere seg underveis det viktigste, skriver professor Inger G. Stensaker i Bergens Tidende 8. august 2012.
Kronikk: Finanskriser ser ut til å komme og gå uten at det får konsekvenser for hvordan økonomer tenker om faget sitt, skriver professor Erik Ø. Sørensen i Bergens Tidende 30. juli.
Konkurransetilsynet vil gi større bøter til bedrifter som bryter forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Vil det bety at vi kommer de mest skadelige kartellene til livs? spør førsteamanuensis Sissel Jensen i Bergens Tidende 23. juli.
Kronikk: Spedbarnshelse er en ofte brukt indikator på utvikling senere i livet, men ulikheten starter allerede i fosterlivet, skriver postdoktor Aline Bütikofer i Bergens Tidende 16. juli.
Finanskrisen har både gjort oss smartere og dummere, men mest smartere, skriver professor Lasse Lien i Bergens Tidende 9. juli.
Kronikk. På tross av rapportert enorm økonomisk vekst i Kina de siste tiårene ser det ikke ut til at de fattige kinesernes kjøpekraft har steget. Forskjellene mellom fattig og rik har økt, skriver førsteamanuensis Ingvild Almås (NHH) og stipendiat Åshild Auglænd Johnsen (UiS) i Dagens Næringsliv 28. juni.
Evna naturen har til å ta opp CO2, er lågare enn tidlegare analysar har komme fram til. Tre NHH-forskarar har utvikla ein modell som bereknar kor store CO2-utslepp naturen toler. Jo seinare vi set inn klimatiltak, dess dyrare blir det.
En ny studie ved NHH påviser urovekkende negative langtidseffekter av ledighet. Unge personer blir brennemerket etter å ha vært arbeidsledige. Jo yngre de er, dess større sannsynlighet er det for at de vil stå uten jobb senere. Noen faller ut av arbeidsmarkedet for godt.
Begge de rettsmedisinske rapportene i terrorsaken har upresise omtaler av begrepet neologisme, skriver NHH-professor Gisle Andersen i Dagens Næringsliv 20. juni
Lynrask aksjehandel med aksjeroboter øker kraftig i omfang rundt om på verdens børser. Nå mener finansprofessor Terje Lensberg at man bør vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene av et millisekund.
Myten sier at japanske forretningsfolk er indirekte og vage, mens nordmenn går rett på sak. Men vi er egentlig ganske like, ifølge Kristin Rygg på FSK
Mye tyder på at grekerne forventer at euroen vil opphøre som betalingsmiddelet i Hellas, skriver professor Ola H. Grytten i Dagen 26. mai
Kommentar: Samlebåndet, Henry Fords metode, er greit til sitt bruk, men ikke i velferdsstaten anno 2012. Den bør avfordifiseres, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 19. mai
Bertil Tungodden har nylig blitt utnevnt til medredaktør i det prestisjetunge tidsskriftet Management Science.
Siden den globale finanskrisen begynte i 2007 har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. - Dette kan skape språkforvirring, mener Marita Kristiansen.
IT-bransjen er i ferd med å skifte fokus fra selve teknologien til tjenesteleveranser og bedre styring av arbeidsprosessene - såkalt beste praksis. Det er delvis på grunn av Margaret Thatcher, ifølge førsteamanuensis Jon Iden (Institutt for strategi og ledelse).
Investerer vi med hjerte eller hjerne? I et storstilt felteksperiment med 140 000 bankkunder har to NHH-forskere hva som trigger kunder til å investere i grønne fond.
Sentralbanksjefen vil endre handlingsregelen for bruk av oljepenger. Men er det egentlig en god idé? NHH-professor Øystein Thøgersen synes ikke det.
- Det er grunn til å tvile på inntektsdata fra fattige land, inkludert Kina. Min forskning viser at forskjellene mellom verdens fattige og rike er større enn tidligere antatt, skriver NHH-forsker Ingvild Almås i Dagens Næringsliv 20. februar.
I 2011 ba nesten 140 nye personer om skatteamnesti. De siste fem årene har nærmere 800 meldt fra at de har penger skjult i utlandet og bedt om å få gjøre opp for seg. Hva kan disse sakene fortelle oss om hvem som gjemmer penger for å unngå skatt?
Hvite løgner gir fordelaktige utfall, både for den som lyver og den som blir løyet til. Likevel misliker mange å selv fortelle hvite løgner. Men når er vi mest tilbøyelige til å lyve? NHH-forskerne har brukt egne studenter som forsøkskaniner.
NHH åpnet et nytt forskningssenter der aktivt eierskap, eller Private Equity som er fagtermen, skal under lupen. Det langsiktige målet er å samle data om denne kapitalformen i nordisk database.
Undersøkelser av nordmenns risikoholdninger viser at er du lykkelig og tilfreds med livet, tar du også færre sjanser.
Cathrine Kleppestø disputerer for doktorgraden fredag 20. januar 2012 med avhandlingen Investment, voluntary disclosure, and managerial incentives.
Kronikk: Sydpolen. Roald Amundsen var hverken ute i vitenskapelig eller økonomisk ærend. I Antarktis-utforskningens historie er dette utypisk, skriver Bjørn L. Basberg i en kronikk Aftenposten 17. desember 2011.
Det kan bli minneverdig: Verdsfinalen i VM for klubblag i morgon blir eit oppgjer mellom Messi, Xavi og Iniesta sitt Barcelona og dagens Santos, med Neymar som den fremste arvingen til Pele, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende 17. desember 2011.
Skal man la barn være barn så lenge som mulig, eller er en tidlig skolestart viktig for å forberede barna på å leve i et kunnskapssamfunn?
I overgangen fra et industrisamfunn til en mer kunnskapsbasert økonomi er ledelsen av den nye generasjonen arbeidere, kunnskapsarbeiderne, noe det snakkes lite om.
Når det er risiko for at myndighetene skal avsløre karteller, dukker advokatene opp. De flyr verden over for å redde selskaper fra skyhøye bøter og direktører fra fengsling. Straks de lukter trøbbel, får de selskaper til å melde til konkurransemyndighetene, slik at de kan søke om straffeamnesti. Det sier professor Maarten Pieter Schinkel.
- Det er en latent usikkerhet som ligger her, noe som gjør at enhver spådom om hva som kommer til å skje med makroøkonomien de neste månedene, så vidt er verdt papiret den er skrevet på, sier Victor D. Norman.
I 2009 inntok Telenor det indiske markedet. Det gikk ikke like bra som forventet, og forretningsmodellen måtte totalendres. Hva som gikk galt, og hvordan Telenor taklet dette, er noe av det forskere nå ser nærmere på.
Til mediehusenes store fortvilelse, er det gratis å lese aviser på nettet. Et kartell av nettaviser kan paradoksalt nok tjene leserne snarere enn avisene, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagbladet 24. november 2011.
Mye har gått galt i den greske økonomien det siste året - også i lufta. Tidligere i år blokkerte EU-kommisjonen den foreslåtte fusjonen mellom Olympic Air og Aegean Airlines. Grunnen var at fusjonen kunne skape et «kvasimonopol». Dette er ett av temaene under årskonferansen ACE Annual Conference 17. og 18. november.
Nyere forskning ved Norges Handelshøyskole ser nærmere på hvordan aksjemarkedet reagerte på innføringen av kjønnskvotering i norske styrerom. Ved å se på aksjepriser har man kommet frem til at den samlede effekten på Oslo Børs var positiv, selv om det er stor variasjon mellom ulike typer selskap.
Språkforsker ved Norges Handelshøyskole (NHH), førsteamanuensis Johannes Nymark, er ikke bekymret for at globaliseringen man ser i verdenssamfunnet skal true regionale- og minoritetsspråk. - Snarere tvert imot ser vi en revitalisering av disse språkene, sier forskeren, som også har skrevet bok om dette.
Kronikk: - Tospråklegheit er ikkje vanleg i Kamerun. Det er få som snakkar berre to språk, skriv Rolf Theil (UiO) og Johannes Nymark (NHH) i Klassekampen 27. oktober 2011.
Sjukehus må - som andre organisasjonar - halda styr på økonomien. Difor må sjukehus utarbeida rekneskap for dei økonomiske transaksjonane sine, skriv professor Norvald Monsen (NHH) og førsteamanuensis Sverre Høgheim (HiSF) i Klassekampen 26. oktober 2011. Kronikken har og vore på trykk i Firda og Fjordabladet 21. oktober 2011.
Det var under et symposium for hvalfangsthistorisk forskning at professor Bjørn L. Basberg fra Norges Handelshøyskole ble tildelt en pris for sin forskning innen hvalfangsthistorie.
Kronikk: Få lokalaviser kan greie seg uten pressestøtte. Er disse avisene tannløse informasjonsblad som like gjerne kunne vært utgitt av kommunale informasjonsmedarbeidere, eller overvåker de lokalvalg og beslutningsprosesser så effektivt at bortfallet av en lokalavis har målbare effekter på kommuneøkonomien? Dette spørsmålet stiller Jarle Møen i en kronikk i Dagens Næringsliv 3. september 2011.
Fredag åpnet Senter for konkurransepolitikk i Bergen. Jurister og økonomer fra UiB og NHH har gått sammen i et unikt forskningssamarbeid om konkurransepolitikk. - Dette er en stor dag for juss. Det er usedvanlig viktig for faget, sa dekan på juss, Asbjørn Strandbakken.
Da Norge innførte lempningsprogrammet i 2004, var det for å gi kartellmedlemmer insentiver til å legge kortene på bordet overfor konkurransemyndighetene. De som først bryter ut av kartellet, blir fritatt for bøter. På en internasjonal konferanse ved NHH tirsdag, skal økonomer og jurister diskutere dilemmaer og problemer knytta til lempningsprogrammet
Regional utvikling er ikke et nullsumspill der Vestlandets gevinst er Oslos tap og vice versa, skriver Victor D. Norman i Dagbladet 23. august 2001.
Kronikk: Finansiell deltagelse brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier. Det er tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle belønninger, skriver Odd Nordgaug i Dagens Næringsliv 14. august 2010.
Kommentar: Gjeldsforhandlinger for norske selskaper kan bli enklere dersom man tar i bruk annulleringsklausuler for obligasjoner slik de brukes i USA, skriver Carsten Bienz i en kommentar i Dagens Næringsliv 2. august 2010.
Kronikk: Kunnskapsjobbane i næringslivet veks mest. Mindre sentrale regionar har ikkje fått del i utviklinga - anna enn ved at ungdomane deira som tar høgare utdanning flyttar inn til byane. Vi kan og må snu denne utviklinga, skriv professor Kjell Gunnar Salvanes og regionaldirektør Hordaland fylkeskommune Jan Per Styve i Bergens Tidende 5. juli 2011.
For første gang i Norge gjennomføres en nevroøkonomisk studie. Økonomer og hjerneforskere har gått sammen for å studere hvordan hjernen jobber når du tar beslutninger. Målet er å vise at vi ikke misliker ulikhet, men urettferdighet.
Hybridkapital og ytelsessensitive gjeldskontrakter har blitt populære finansielle instrumenter. Nå har to forskere ved NHH funnet frem til en anvendelig modell for å verdsette denne type kontrakter.
Klimaforliket kan ryke. Den del av forliket som er under sterkest press, er ikke den internasjonale forpliktelsen om Norges utslippsreduksjoner, men et selvpålagt mål om at en tredjedel skal tas innenlands. Fristelsen til å kjøpe en større del av utslippsreduksjonene utenlands vekkes av god økonomi, skriver Gunnar S. Eskeland i Dgens Næringsliv 22. juni 2011.
Industriarbeidere som går fra multinasjonale til nasjonale selskap bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn kolleger uten denne erfaringen, viser NHH-forskning. Deler av denne effekten kan spores til kunnskapen de bringer med seg fra sin tidligere arbeidsplass.
Kommentar: De tradisjonelle begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver mister mening i den nye kompetanseøkonomien, skriver Odd Nordhaug, i en gjestekommentar i Kapital 17. juni 2011.
For første gang har forskere kartlagt hvor sterke de sosiale normene er i ulike land. En internasjonal studie viser at nordmenn stiller svært strenge krav til oppførsel og sanksjonerer uønsket atferd. - Et overraskende resultat, sier førsteamanuensis Vidar Schei ved NHH.
Anna Isabelle Robbestad holder prøveforelesning og disputerer for sin doktorgrad tirsdag 24. mai.
Innlegg: «Look to Iceland» skriver Anders Folkestad. Det er jeg enig i. Denne gangen til skrekk og advarsel, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv fredag 29. april 2011.
Innlegg: Tiltakene som foreslås fra Matvareutvalget skal gjøre maten billigere. Det tror vi ikke på, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Bergens Tidende 17. april 2011.
Kronikk: I over halvparten av alle fusjoner og oppkjøp klarer man ikke å nå de finansielle målene, men markedsrelaterte hensyn kommer ofte langt ned på agendaen, skriver Helge Thorbjørnsen i K7 Bulletin 12. april 2011.
Stor formue gjør entreprenører fete og fornøyde. I en ny studie av norske oppstartere finner forskere at profitten øker mest for entreprenører med minst formue.
Kronikk: Ved å stille vår egen tidligere forskning i et kritisk lys, har vi måttet gå på leting etter nye svar på hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere multiple endringer, skriver Christine B. Meyer i Forskning viser at-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 26. mars 2011.
"Economics Evolving, A History of Economic Thought" er tittelen på den engelske utgaven av professor emeritus Agnar Sandmos samfunnsøkonomiske idéhistorie, som nå er tilgjengelig.
Ingvild Almås har som første norske kvinne fått en artikkel på trykk som eneforfatter i det prestisjetunge American Economic Review.
Den norske samarbeidsmodellen kan være en effektiv og lønnsom lederstil. Bedrifter med samarbeidsorienterte toppledere er i alle fall mer lønnsomme enn andre, skriver Bjarne Espedal og Olav Kvitastein i Forskning viser at-spalten Dagens Næringsliv lørdag 12. februar 2011
Kronikk: Sannhenten om mikrofinans er nyansert og derfor interessant, skriver professor Kjetil Bjorvatn i K7 Bulletin 1. februar 2011.
Kronikk: Barça utdannar spelarar som veit å utnytta sin individuelle kreativitet til beste for kollektivet, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Klassekampen 10. januar 2011.
Innlegg: Oslos 50 rikeste skatteytere betaler 715 millioner i skatt. De får en skattelette på 93 prosent dersom formueskatten avvikles. Det er naivt å tro at man kan møte eldrebølgen uten formues-eller eiendomsskatt, skriver Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Pensjon fremstår ofte like komplisert som strukturerte spareprodukter. Ved å forenkle pensjonsproduktet, kan myndighetene gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som pensjonsstemet blir mer rettferdig, skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Eit forskingsprosjekt om mikrofinans under leiing av NHH-professorane Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn er tildelt 9,7 millionar kroner i støtte frå Norges Forskningsråd. Pengane skal m.a. nyttast til å vidareføra forsking knytt til økonomiopplæring av mikrofinansklientar i Tanzania.
Kronikk: De færreste bedrifter opplever "gasellevekst" i mer enn noen ytterst få år, og gode tider er viktigste kilde til vekst, viser en studie av DNs gaseller i 2007, skriver Eirik Vatne i Dagens Næringsliv onsdag 1. desember 2010.
Strategisk økonomistyring er et velkjent og mye brukt begrep innenfor regnskapsfagene. Men begrepets regnskapsmessige betydning er svært uklar. En ny doktoravhandling fra NHH klargjør begrepet.
- Sosiale medium vert ein stadig viktigare samfunnsarena, og dei som vil forstå meir av utviklinga må delta aktivt og læra seg kodane og reglane. Det gjeld både bedrifter og forskarar, meiner førsteamanuensis Ingeborg A. Kleppe.
Heilt sentralt i den fagøkonomiske debatten akkurat no er om den økonomiske krisa er over. I den augneblinken vi trur at verda er på veg opp, er det mange som hevdar at vi står framfor ein såkalla dobbeldipp. Ei heil verd vil gå nedover, meiner desse økonomane.
Det er ikke enkelt å skille flaks fra dyktighet. Forskning viser at gode resultater fra norske aksjefond like godt kan skyldes flaks som dyktighet. Derfor kan man ikke la historisk avkastning avgjøre om en fondsforvalter er dyktig, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv, mandag 1. november 2010.
Kronikk: Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så heller finne spesialløsninger for resten, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i DN lørdag 30. oktober.
Mange forhold taler mot at eierne taper på kjønnskvotering i styrene. Èn av dem er at kvinneandelen i styrene øker mest i selskaper som ikke er pålagt kjønnskvotering, skriver professor Karin S. Thorburn i Dagens Næringsliv 20. oktober 2010.
Kronikk: Industrien forsvinner ikke med det første, men den vil sysselsette færre, bli mer produktiv og etterspørre mer høyt utdannet arbeidskraft, skriver Kjell Gunnar Salvanes i Bergens Tidende 17. oktober 2010. Tilsvarende kronikk stod på trykk i Firda 16. oktober og Stavanger Aftenblad 18. oktober.
Kronikk: Dårlige tider i Vesten smitter ikke lenger over på utviklingslandene, tross globaliseringen. Stram budjett- og pengepolitikk kan ha gitt et godt grunnlag, skriver Kjetil Bjorvatn i Dagens Næringsliv 13. oktober 2010
Na Zhou disputerer for doktorgraden ved NHH tirsdag 19. oktober med avhandlingen Development of public sector and accounting issues in Hong Kong since the 1970s.
Nordmenn kjøper ofte aksjer i samme bransje som man arbeider i. Men dessverre gir ikke slike investeringer god avkastning. Det er bare å innse at markedet ikke er lett å slå, skriver gjestekommentar Trond Døskeland i Dagens Næringsliv mandag 13. september 2010.
Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom flere timer i personlig økonomi i skolen og bedre finansielle beslutninger, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 9. august 2010.