Stinker oljepengene, må vi gi bort mer
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Luftfartsbransjen har gått sammen med NTNU, NHH, Cicero og Sintef for å utvikle løsninger som kan redusere klimagassutslippene fra norsk flytrafikk.
Ingvild Kilen Rørholt i Zero avfeier mine sverdslag mot «utslippsfrie anleggsplasser» med at «nå trenger vi alle løsninger», og det er greit nok. Men ansvaret for å vurdere når det foreligger alternativer forsvinner ikke. Jeg er opptatt av politiske virkemidler og ansvarsfordeling.
Utslippsfrie byggeplasser? Nei. Firkantede grønne krav er fåfengt, feil og dyrt
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
Jonna Olssson og Nicole Wägner har blitt tildelt Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend. De mottar cirka 2,4 millioner kroner hver.
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Kyriaki Tselika disputerer for PhD-graden ved NHH 11. desember 2023 med avhandlingen «Essays on Energy Markets and the Environment».
Miljøvern har det samme irrasjonelle ved seg som kristendommen, men er en langt større plage enn kristendommen var i Arnulf Øverlands tid, skriver Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Jonas Gahr Støre tøffer seg og viser makt og muskler med Melkøya-beslutningen – det kan være smart. Men han kan ha begått en taktisk brøler ved å ikke ha løst Fosen-floken først.
Norge er (nesten) på stedet hvil når det gjelder klimautslipp. Politikernes manglende prioritering av hva kraften vår skal brukes til, er ett av flere problemer.
Verden blir ikke grønnere av at vi i Vesten prøver oss på grønnmalt reindustrialisering – den blir bare fattigere … og farligere, skriver Victor D. Norman i DN.
Hvis møllene ikke skal rives, så er det fordi reineiere og utbyggere kommer til en enighet. En slik enighet kunne være at møllene får utsatt rivingskravet og gjenopprettelsen av landskapet i 23 eller 99 år. Og at pengestrømmen fra kraften i mellomtiden tilhører reineierne, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i VG.
Strømstøtten bare hittil utgjør halvparten av beløpet Norge skal gi Ukraina over fem år. Desto verre at den forsterker både energiknapphet og økonomisk ulikhet.
Rasmus Noss Bang disputerer for PhD-graden ved NHH 9. februar 2023 med avhandlingen «Four Essays in Natural Resource Economics: Dynamic Modeling of Renewable and Nonrenewable Marine Resources».
Markedsføring av norsk gass som «pålitelig» medfører at vi må vise forståelse når kundene våre opplever krisetider. Støre bør reise til Brussel og gjøre Norge til en toneangivende og raus partner i energikrisen.
Oljeskattepakken er fortellingen om en stat som i elendig, nattlig saksbehandling om særskatter ikke kan ta vare på seg selv, men gir bort folkets penger til særinteresser, tilsynelatende uten å få noe igjen.
Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.
Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Den ene er opptatt av forbrukeratferd. Den andre vil bruke 1000 mrd kroner på industri- og innovasjonsprosjekter gjennom et nytt investeringsfond. Begge deltok på NHH Vårkonferansen.
Det norske folk sitter uansett igjen med regningen – eller skadene – etter oppryddingen i Nordsjøen, så vi må håndtere risikoen godt: Det kan slurves, og vi kan gå glipp av verdiskaping og gjenbruk, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Man skal være varsom med hva man ønsker seg: Man kan få det. Vi vil ikke stå utenfor når verdens energibruk utfordres og forandres, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Olje- og energidepartementet oppretter et nytt forskningssenter på hydrogen i Bergen. Målet er raskere avkarbonisering.
De nye utenlandskablene snur opp ned på diskusjonene om klimagevinst. Har vi forstått dilemmaet?, spør Per Ivar Gjærum og Øyvind Bøhren i Klassekampen.
Når vi kanskje blir forferdelig rike på krig og energiomstilling i Europa: Kanskje bør vi være litt i forkant og forberedt på reaksjonene vi kan møte?
Hvis Norge skulle være det landet i Europa som avviser klimatollen, ville mange få seg en god latter, for eksempel USA, Kina og Brasil – og Groucho Marx, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Lønnsomheten blir bedre, og vindmøllene flere og bedre, hvis kabler holder strømmarkedet åpent, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i Finansavisen.
Mye tyder på at både usikkerheten og optimismen til karbonfangst og -lagring er særlig stor, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
Det vekket i sin tid oppsikt da en svensk statsråd brukte denne betegnelsen på Norge. Dessverre viser det seg fra tid til annen at det er mer dekning for den enn hva godt er, skriver Rögnvaldur Hannesson.
Når vi kjøper kraft, kan vi la vannmagasinene fylles opp, og slik flytte billig kraft til mer verdifulle tidspunkt – eller til batteriproduksjon. Det vil være ren sløsing å la være, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen? Victor D. Norman stiller spørsmålet i DN.
Regjeringa har satt ned eit offentleg utval som skal gjere ei utgreiing av vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet for 2050. Professor II Ola Kvaløy er utnemnt til medlem i utvalet.
Professor Gunnar S. Eskeland er utnevnt av regjeringen som medlem i et ekspertutvalg som skal vurdere vilkårene og markedet for klimavennlige investeringer.
Nye, grønne løsninger må ikke bremses av etablerte bedrifter og teknologiers allianser og samarbeid. Fremtidens nyvinninger har ingen eller svake eiere og ingen politiske bånd, skrev Gunnar Eskeland i DN juli.
Skal velgerne slutte opp om klimatiltak som biter, må trendsetterne endre livsstil, skriver Victor D. Norman i DN.
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet. Målet er å få en mer effektiv utbygging av nye anlegg. NHH-professor Mette H. Bjørndal er oppnevnt til medlem i utvalget.
Tenk tanken at Equinor fikk skruppelløse investorer som gir blaffen i klimaet, skriver Victor D. Norman i DN.
I klimapolitikken bommer verden og Norge kraftig i behandlingen av landbruk og skog. For Norge åpner dette et viktig potensial i primærnæringenes land- og havbruk.
Skal Trygve Slagsvold Vedum nedkjempes, bør det være i åpent landskap, skriver Victor D. Norman i DN.
Investeringer i «grønne» fond og selskaper – Scatec Solar, Tesla – har gitt fantastisk avkastning, og noen tenker seg at slik blir det fremover også. Det vil være synd om de får rett, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i DN.
Elbilpolitikken virker ikke mot sin hensikt, den reduserer utslipp, og ikke bare i Norge. Men dyr er den, og billigere bør den bli, skriver Gunnar S Eskeland i DN.
Professor ved Institutt for foretaksøkonomi, Mette Helene Bjørndal, er nytt medlem i teknisk beregningsutvalg for klima.
NORCE får nytt senter for forskningsdrevet innovasjon: Climate Futures skal varsle klimarisiko fra 10 dager til 10 år fremover. NHH og SNF er partnere i den nye SFI-en.
Evangelos Toumasatos disputerer for doktorgraden ved NHH 15. juni med avhandlingen «Essays on game theory and fisheries management».
Alt som kan fremskyndes nå, er gull verdt. Vi skal kaste ut enorme pengebeløp, og investeringer i karbonfangst vil ikke være bortkastet. Oppsiden er høy, skriver professor Gunnar Eskeland i Dagens Næringsliv.
Vi kan ikke kompensere alle som «taper» når vi må slutte med fossilt brensel. Staten må oppfattes som en litt upålitelig støttepatrulje og bør trå varsomt når den kompenserer pelsbønder.
Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.
Investorer over hele verden går etter klimavennlige løsninger. Veksten i grønn finans stiger i ekspressfart. – De spør seg nå hvordan de kan synliggjøre effektene av sine investeringer, sier NHH-forsker Carsten Bienz.
Yuanming Ni disputerer for doktorgraden ved NHH 26. november 2019 med avhandlingen «Essays on fishery management».
Heksejakt hjalp like lite under den lille istid som bilistjakt og vegetarkost gjør mot vår tids klimautfordringer, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv.
Røykingen ble så godt som borte, overraskende fort og smertefritt, i et samspill mellom politikk og endrede normer. Det kan virke også i klimapolitikken, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.
Finans kan løse klimakrisen – men kan også gjøre vondt verre, skriver professor Trond Døskeland i Dagens Næringsliv.
Kan finans fikse klimaproblemet? Norge har en unik sjanse ved å bruke Oljefondet, men bransjen er ikke samstemte, mener NHH-professor. 16. august utfordrer nobelprisvinner oljefondstopp til debatt.
Det er litt spennende hva som skjer med gjenstående fossilressurser i verden – og i Norge. Ser vi noe av spenningen allerede i Nordsjøen?
Teknologer og økonomer er som siamesiske tvillinger, skriver professor Tor Wallin Andreassen i Bergens Tidende i dag.
NHH skal bidra til mer faktabasert formidling om klimaendringer og energiomstilling. Nå går høyskolen inn i et samarbeid med Norsk klimastiftelse.
– Med en åpen økonomi i en stadig mer globalisert verden, vil også Norge påvirkes av klimaendringer, sier prorektor ved NHH. Fredag 5. april diskuteres norsk økonomi og klimarisiko i Bergen.
Både hensynet til kraftforsyning, kostnader og naturen tilsier at vi bør vente til havvindkraft blir lønnsom.
Gode utsikter for havvind og irreversible kostnader for landvind gir grunn til å velge en skrittvis utbygging av landvind i Norge. Å vente kan være verdifullt.
– Basert på våre funn, kan jeg ikke se at det er så mye å hente for lokalsamfunn som sier ja til utbygging av vindmølleparker, sier professor Øivind Anti Nilsen.
Skinnargumentasjon må ikke få presset oljen ut av Oljefondet. Er begrunnelsen klimahensyn, må vi ta den debatten.
Fisken vår er lite verd om bare vi selv kan spise den. For kraft, vind og reservoarer ligger også mye av verdien hos naboene våre.
Det er kostbart å lage bitcoin. Virkelig verd prisen og vel så det?
Shiyu Yan disputerer for doktorgraden ved NHH 29. november 2017 med avhandlingen «Automobile in Transition: An Economic and Environmental Analysis of Policies for Reducing CO2 Emissions from Transport».
Norge har gjennom engangsavgiften gått kraftig til verks for å få CO2-slanke biler. Det har resultert i en betydelig renere nybilflåte.
Kortsiktige tiltak hører ikke hjemme i klimapolitikken, men de kan være nyttige i miljøpolitikken.
USAs presidentvalg merkes i norsk klimapolitikk allerede. Å være klimaforkjemper uten å kutte hjemme blir vanskelig nå.
Økonomer - spesielt på miljøområdet - kan trenge å bli mer ydmyke og svare på de spørsmålene som stilles.
Mer skipstrafikk gjennom Arktis kan gi store økonomiske og klimamessige besparelser, men risikoen er høy, skriver NHH-professor Linda Nøstbakken og marinbiolog Erik Olsen ved Havforskningsinstituttet.
At hovedstadens perspektiv blir feil, trenger ikke være så galt.
Nærmere 600 gjester kom til NHH for å delta på Norges største energi- og miljøøkonomikonferanse.
Usikkerheten i energisektoren øker. Det gjør at vi må være mer aktive og bevisste i våre energivalg.
Linda Nøstbakken er NHHs nye professor. Hun er professor i ressursøkonomi.
- Klimaproblemene er et stort, relativt nytt felt, som både er interessant og dypt alvorlig. Økonomer kan være med å analysere problemene og få oss til å forstå dem bedre, sier professor emeritus Agnar Sandmo.
Avskoging i tropiske områder står for opptil 12 prosent av menneskelige CO2-utslipp. Forskere ved NHH prøver å forstå hvordan økonomisk utvikling og avskoging henger sammen.
Varmere klima gir trøbbel for kraftverk. Når temperaturen går opp, må de redusere produksjonen eller stenge ned.
Vi innbiller oss at fornufta styrer vala våre. Problemet er at vi er litt slappe, sjølv når det gjeld viktige klimasaker.
Kommende generasjoner av biler kan overraske oss positivt, miljømessig, og ikke bare elbiler. Men først må avgiftene reduseres.
Alief Aulia Rezza disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 27. juni med avhandlingen Essays on Trade and Environmental Regulations.
Patrick André Narbel disputerer for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole tirsdag 10. juni med avhandlingen Essays in Renewable Energy Economics.
Stadig flere økonomer er kritiske til den rådende klimapolitikken og mener at Norge må vurdere å la oljen ligge. - Jeg mener dette er eksplosivt, fordi Norge har gjort seg avhengige av oljepengene, sier professor Gunnar S. Eskeland.
Innlegg: Det er riktig at elbiler ikke kan gå på vannet. Men de kan gå på vann, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 13. oktober 2012.
Evna naturen har til å ta opp CO2, er lågare enn tidlegare analysar har komme fram til. Tre NHH-forskarar har utvikla ein modell som bereknar kor store CO2-utslepp naturen toler. Jo seinare vi set inn klimatiltak, dess dyrare blir det.
Klimaforliket kan ryke. Den del av forliket som er under sterkest press, er ikke den internasjonale forpliktelsen om Norges utslippsreduksjoner, men et selvpålagt mål om at en tredjedel skal tas innenlands. Fristelsen til å kjøpe en større del av utslippsreduksjonene utenlands vekkes av god økonomi, skriver Gunnar S. Eskeland i Dgens Næringsliv 22. juni 2011.
Ansvarsfriheten i skatteparadisene gjelder dessverre også miljøskader og alle andre slags forpliktelser, skriver professor Gunnar S. Eskeland i et innlegg i Dagens Næringsliv 29. desember 2009.
Allerede på 1970-tallet fant Agnar Sandmo ut hvordan skattesystemet kunne utformes for å gi riktige miljøinsentiver, uten at staten mister inntekter. - Så hvorfor synes ikke politikerne at dette er et fabelaktig alternativ? spør han.
NHH-professor Agnar Sandmo er foruten Finn Kydland den eneste nordmann som figurerer på en liste over de viktigste bidragsyterne innen samfunnsøkonomi siden 1970.