Språkforsker ved Norges Handelshøyskole (NHH), førsteamanuensis Johannes Nymark, er ikke bekymret for at globaliseringen man ser i verdenssamfunnet skal true regionale- og minoritetsspråk. - Snarere tvert imot ser vi en revitalisering av disse språkene, sier forskeren, som også har skrevet bok om dette.
Kronikk: - Tospråklegheit er ikkje vanleg i Kamerun. Det er få som snakkar berre to språk, skriv Rolf Theil (UiO) og Johannes Nymark (NHH) i Klassekampen 27. oktober 2011.
Sjukehus må - som andre organisasjonar - halda styr på økonomien. Difor må sjukehus utarbeida rekneskap for dei økonomiske transaksjonane sine, skriv professor Norvald Monsen (NHH) og førsteamanuensis Sverre Høgheim (HiSF) i Klassekampen 26. oktober 2011. Kronikken har og vore på trykk i Firda og Fjordabladet 21. oktober 2011.
Det var under et symposium for hvalfangsthistorisk forskning at professor Bjørn L. Basberg fra Norges Handelshøyskole ble tildelt en pris for sin forskning innen hvalfangsthistorie.
Kronikk: Få lokalaviser kan greie seg uten pressestøtte. Er disse avisene tannløse informasjonsblad som like gjerne kunne vært utgitt av kommunale informasjonsmedarbeidere, eller overvåker de lokalvalg og beslutningsprosesser så effektivt at bortfallet av en lokalavis har målbare effekter på kommuneøkonomien? Dette spørsmålet stiller Jarle Møen i en kronikk i Dagens Næringsliv 3. september 2011.
Fredag åpnet Senter for konkurransepolitikk i Bergen. Jurister og økonomer fra UiB og NHH har gått sammen i et unikt forskningssamarbeid om konkurransepolitikk. - Dette er en stor dag for juss. Det er usedvanlig viktig for faget, sa dekan på juss, Asbjørn Strandbakken.
Da Norge innførte lempningsprogrammet i 2004, var det for å gi kartellmedlemmer insentiver til å legge kortene på bordet overfor konkurransemyndighetene. De som først bryter ut av kartellet, blir fritatt for bøter. På en internasjonal konferanse ved NHH tirsdag, skal økonomer og jurister diskutere dilemmaer og problemer knytta til lempningsprogrammet
Regional utvikling er ikke et nullsumspill der Vestlandets gevinst er Oslos tap og vice versa, skriver Victor D. Norman i Dagbladet 23. august 2001.
Kronikk: Finansiell deltagelse brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier. Det er tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle belønninger, skriver Odd Nordgaug i Dagens Næringsliv 14. august 2010.
Kommentar: Gjeldsforhandlinger for norske selskaper kan bli enklere dersom man tar i bruk annulleringsklausuler for obligasjoner slik de brukes i USA, skriver Carsten Bienz i en kommentar i Dagens Næringsliv 2. august 2010.
Kronikk: Kunnskapsjobbane i næringslivet veks mest. Mindre sentrale regionar har ikkje fått del i utviklinga - anna enn ved at ungdomane deira som tar høgare utdanning flyttar inn til byane. Vi kan og må snu denne utviklinga, skriv professor Kjell Gunnar Salvanes og regionaldirektør Hordaland fylkeskommune Jan Per Styve i Bergens Tidende 5. juli 2011.
For første gang i Norge gjennomføres en nevroøkonomisk studie. Økonomer og hjerneforskere har gått sammen for å studere hvordan hjernen jobber når du tar beslutninger. Målet er å vise at vi ikke misliker ulikhet, men urettferdighet.
Hybridkapital og ytelsessensitive gjeldskontrakter har blitt populære finansielle instrumenter. Nå har to forskere ved NHH funnet frem til en anvendelig modell for å verdsette denne type kontrakter.
Klimaforliket kan ryke. Den del av forliket som er under sterkest press, er ikke den internasjonale forpliktelsen om Norges utslippsreduksjoner, men et selvpålagt mål om at en tredjedel skal tas innenlands. Fristelsen til å kjøpe en større del av utslippsreduksjonene utenlands vekkes av god økonomi, skriver Gunnar S. Eskeland i Dgens Næringsliv 22. juni 2011.
Industriarbeidere som går fra multinasjonale til nasjonale selskap bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn kolleger uten denne erfaringen, viser NHH-forskning. Deler av denne effekten kan spores til kunnskapen de bringer med seg fra sin tidligere arbeidsplass.
Kommentar: De tradisjonelle begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver mister mening i den nye kompetanseøkonomien, skriver Odd Nordhaug, i en gjestekommentar i Kapital 17. juni 2011.
For første gang har forskere kartlagt hvor sterke de sosiale normene er i ulike land. En internasjonal studie viser at nordmenn stiller svært strenge krav til oppførsel og sanksjonerer uønsket atferd. - Et overraskende resultat, sier førsteamanuensis Vidar Schei ved NHH.
Anna Isabelle Robbestad holder prøveforelesning og disputerer for sin doktorgrad tirsdag 24. mai.
Innlegg: «Look to Iceland» skriver Anders Folkestad. Det er jeg enig i. Denne gangen til skrekk og advarsel, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv fredag 29. april 2011.
Innlegg: Tiltakene som foreslås fra Matvareutvalget skal gjøre maten billigere. Det tror vi ikke på, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Bergens Tidende 17. april 2011.
Kronikk: I over halvparten av alle fusjoner og oppkjøp klarer man ikke å nå de finansielle målene, men markedsrelaterte hensyn kommer ofte langt ned på agendaen, skriver Helge Thorbjørnsen i K7 Bulletin 12. april 2011.
Stor formue gjør entreprenører fete og fornøyde. I en ny studie av norske oppstartere finner forskere at profitten øker mest for entreprenører med minst formue.
Kronikk: Ved å stille vår egen tidligere forskning i et kritisk lys, har vi måttet gå på leting etter nye svar på hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere multiple endringer, skriver Christine B. Meyer i Forskning viser at-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 26. mars 2011.
"Economics Evolving, A History of Economic Thought" er tittelen på den engelske utgaven av professor emeritus Agnar Sandmos samfunnsøkonomiske idéhistorie, som nå er tilgjengelig.
Ingvild Almås har som første norske kvinne fått en artikkel på trykk som eneforfatter i det prestisjetunge American Economic Review.
Den norske samarbeidsmodellen kan være en effektiv og lønnsom lederstil. Bedrifter med samarbeidsorienterte toppledere er i alle fall mer lønnsomme enn andre, skriver Bjarne Espedal og Olav Kvitastein i Forskning viser at-spalten Dagens Næringsliv lørdag 12. februar 2011
Kronikk: Sannhenten om mikrofinans er nyansert og derfor interessant, skriver professor Kjetil Bjorvatn i K7 Bulletin 1. februar 2011.
Kronikk: Barça utdannar spelarar som veit å utnytta sin individuelle kreativitet til beste for kollektivet, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Klassekampen 10. januar 2011.
Innlegg: Oslos 50 rikeste skatteytere betaler 715 millioner i skatt. De får en skattelette på 93 prosent dersom formueskatten avvikles. Det er naivt å tro at man kan møte eldrebølgen uten formues-eller eiendomsskatt, skriver Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Pensjon fremstår ofte like komplisert som strukturerte spareprodukter. Ved å forenkle pensjonsproduktet, kan myndighetene gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som pensjonsstemet blir mer rettferdig, skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Eit forskingsprosjekt om mikrofinans under leiing av NHH-professorane Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn er tildelt 9,7 millionar kroner i støtte frå Norges Forskningsråd. Pengane skal m.a. nyttast til å vidareføra forsking knytt til økonomiopplæring av mikrofinansklientar i Tanzania.
Kronikk: De færreste bedrifter opplever "gasellevekst" i mer enn noen ytterst få år, og gode tider er viktigste kilde til vekst, viser en studie av DNs gaseller i 2007, skriver Eirik Vatne i Dagens Næringsliv onsdag 1. desember 2010.
Strategisk økonomistyring er et velkjent og mye brukt begrep innenfor regnskapsfagene. Men begrepets regnskapsmessige betydning er svært uklar. En ny doktoravhandling fra NHH klargjør begrepet.
- Sosiale medium vert ein stadig viktigare samfunnsarena, og dei som vil forstå meir av utviklinga må delta aktivt og læra seg kodane og reglane. Det gjeld både bedrifter og forskarar, meiner førsteamanuensis Ingeborg A. Kleppe.
Heilt sentralt i den fagøkonomiske debatten akkurat no er om den økonomiske krisa er over. I den augneblinken vi trur at verda er på veg opp, er det mange som hevdar at vi står framfor ein såkalla dobbeldipp. Ei heil verd vil gå nedover, meiner desse økonomane.
Det er ikke enkelt å skille flaks fra dyktighet. Forskning viser at gode resultater fra norske aksjefond like godt kan skyldes flaks som dyktighet. Derfor kan man ikke la historisk avkastning avgjøre om en fondsforvalter er dyktig, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv, mandag 1. november 2010.
Kronikk: Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så heller finne spesialløsninger for resten, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i DN lørdag 30. oktober.
Mange forhold taler mot at eierne taper på kjønnskvotering i styrene. Èn av dem er at kvinneandelen i styrene øker mest i selskaper som ikke er pålagt kjønnskvotering, skriver professor Karin S. Thorburn i Dagens Næringsliv 20. oktober 2010.
Kronikk: Industrien forsvinner ikke med det første, men den vil sysselsette færre, bli mer produktiv og etterspørre mer høyt utdannet arbeidskraft, skriver Kjell Gunnar Salvanes i Bergens Tidende 17. oktober 2010. Tilsvarende kronikk stod på trykk i Firda 16. oktober og Stavanger Aftenblad 18. oktober.
Kronikk: Dårlige tider i Vesten smitter ikke lenger over på utviklingslandene, tross globaliseringen. Stram budjett- og pengepolitikk kan ha gitt et godt grunnlag, skriver Kjetil Bjorvatn i Dagens Næringsliv 13. oktober 2010
Na Zhou disputerer for doktorgraden ved NHH tirsdag 19. oktober med avhandlingen Development of public sector and accounting issues in Hong Kong since the 1970s.
Nordmenn kjøper ofte aksjer i samme bransje som man arbeider i. Men dessverre gir ikke slike investeringer god avkastning. Det er bare å innse at markedet ikke er lett å slå, skriver gjestekommentar Trond Døskeland i Dagens Næringsliv mandag 13. september 2010.
Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom flere timer i personlig økonomi i skolen og bedre finansielle beslutninger, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 9. august 2010.
Kronikk: I dag er uføretrygden en ren økonomisk ytelse, kombinert med et krav om at man ikke skal jobbe. Kravet om passivitet er en byrde, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv 17. juni 2010
Bedrifter kan tjene på å sponse noen som ikke likner dem selv, mener Siv Skard. Hvert år bruker norske bedrifter 3,5 mrd kr på sponsing. - Det er mye penger, med tanke på at mange ikke vet hvordan de bør utnytte sponsingen i merkevarebyggingen, sier hun.
I år blir det store 1943-kullet pensjonert. Eldrebølgen er på vei, og mange frykter at veksten i offentlig sektor vil true sysselsetting og produktivitet i privat næringsliv. En doktoravhandling som nylig er avlagt ved NHH viser at eldrebølgen kanskje kan være en fordel for privat sektor.
Medarbeidere som drives håp om belønning og anerkjennelse fra omgivelsene er ikke så villige til å dele informasjon og kunnskap. De deler bare den mengden kunnskap som er nødvendig for å oppnå belønning.
Det er grunnleggende å få med seg mellomledere i en endringsprosess, mener Ole Hope, som nylig disputerte for doktorgraden ved NHH. Han har fulgt en prosess i et selskap der enkelte mellomledere regelrett saboterer endringsinitiativ. - Firerbanden var ekstremt samkjørt i sin motstand og skitne triks florerte.
Professor Kjell Grønhaug har studert atmosfæren på norske hoteller. Særpreg og gjestfrihet slår luksus, viser studien.
Å finne det aksjefondet som slår børsen ned i støvlene, er drømmen formange småsparere. Ny forskning fra NHH viser imidlertid at meravkastningen i en rekke norske aksjefond like gjerne kan skyldes flaks som dyktighet.
Kronikk: Nazistane og fascistane nytta verdas mest populære sport i sin propaganda. Men fotballen har òg samla nasjonar og eggja til kamp mot undertrykking, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende - på åpningsdagen for fotball VM 2010 - fredag 11. juni.
En forskergruppe med professor Kjell Gunnar Salvanes i spissen har fått tildelt 18 millioner av Forskningsrådet, for å studere årsaker til og effekter av globalisering og omstilling i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg har også Alexander Cappelen og Lars Sørgard fått midler til nye forskningsprosjekter.
Kronikk: Er det genene våre eller miljø et vi lever i som avgjør hvor mye finansiell risiko vi tar? Ny forskning finner at arv har mye å si for valget. Konsekvensene kan være at personer med visse gener ikke får lån! Det skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 31. mai 2010.
Pengepolitikken kan ikke ignorere aktivaprisbobler, men kan heller ikke ta ansvaret alene, skriver Øystein Thøgersen i Finansavisen lørdag 29.05.2010.
Vår oppfatning av ulikhet og hva som er rettferdig fordeling utvikler seg dramatisk i ungdomsårene. En artikkel om utvikling av rettferdighetssans og moralsk atferd har gitt fire forskere ved NHH spalteplass i Science, et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift.
Kronikk: Høyere avgifter kan gi lavere priser for forbrukerne. Se bare på avisbransjen, skriver Guttorm Schjelderup i DN-spalten Forskning viser at 15. mai 2010.
Norske universiteter og høyskoler har gjennom en endring i universitets- og høyskoleloven fått ansvar for å vedlikeholde norsk fagspråk. Likevel vokser engelsk frem i ekspressfart, skriver førsteamanuensis i engelsk Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i en kronikk publisert i Bergens Tidende 12. mai.
Kronikk: Islandske velgere har et kollektivt ansvar for å ha valgt de politikerne som ikke klarte å tøyle bankene. Det ansvaret bør de ta, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i DN 16.4.2010
Lånefinansiering av investeringer er risikosport. DnB Nor har lansert et nytt produkt med innebygd lånefinansiering. Vi vanlige folk får nøye oss med spenningen fra å lånefinansiere utdannelse og hus, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 29. mars 2010.
Kronikk: Noen mener at kriser fremmer omstilling - at motgang avler kreativitet og gir muligheter for nyskapere. I så fall kunne selv finanskrisen gi opphav til noe positivt. Men er det slik? spør Victor D. Norman i DN 20.3.2010.
I Norge er det fritt fram for bruk av personlighetstester i rekrutteringsprosessen. Mellom 40 og 50 forskjellige tester er i omløp. Halvparten av dem ville ikke blitt sertifisert av Veritas.
Godt hjulpet av entusiastiske journalister, hopper vi på rykteflommen rundt de nyeste mobiltelefonene, bilene eller leseplatene. En studie som nylig er gjennomført, avslører hvorfor vi som forbrukere elsker de forhåndslanserte produktene. Den viser hvorfor vi lar oss lure.
Hvorfor fungerer noen grupper bedre enn andre? Mange har forsket på dette spørsmålet, men det finnes fortsatt ikke noe klart svar, skriver SOL-stipendiat Therese E. Sverdrup i en kronikk publisert i kategorien Forskeren forteller på forskning.no torsdag 4. mars 2010.
NHH er ein stadig meir internasjonalt orientert institusjon, men har samstundes eit ansvar for å oppretthalda og utvikla norsk som økonomisk-administrativt fagspråk. Eit språkutval har fått i oppgåve å føreslå korleis ein kan finna balansen.- Vegen går via bevisstgjering om problemstillingane og fokus på kvalitet uansett kva språk ein nyttar, meiner utvalsleiar Marita Kristiansen.
Dei utløysande årsakene til nedbemanning i norske mediebedrifter dei siste åra varierer, men når verksemdene først nedbemannar er framgangsmåten svært lik, fastslår SNF-forskar Ruth Rørvik.
Kronikk: En forutsetning for all lytting er å frigjøre seg fra forutinntatte forestillinger om medarbeidergruppers motiver for å reagere på beslutninger, skriver Rune Lines og Inge Jan Henjesand i Ukeavisen Ledelse 29. januar 2010.
Ansvarsfriheten i skatteparadisene gjelder dessverre også miljøskader og alle andre slags forpliktelser, skriver professor Gunnar S. Eskeland i et innlegg i Dagens Næringsliv 29. desember 2009.
Aluminiumsproduksjonen kan forsvinne for godt, og mange frykter for industriens framtid i Norge. - Det er helt greit at aluminiumsindustrien forsvinner ut av Norge, sier NHH-professor Lars Mathiesen. Han mener argumentet om norsk, miljøvennlig aluminiumsindustri er tøv og har sett seg lei på at fagforeningene fortsetter utpressingspillet i forhold til politikerne
Å introdusere etikkompetanse og å ta etikk på alvor i organisasjonen innebærer å håndtere moralske problemer som det de er, uten å forsøke å underlegge dem, eller omgjøre dem til tekniske eller økonomiske problemer, skriver postdok Lars Jacob Tynes Pedersen i en kronikk publisert i NHH Bulletin nr. 4, 2009.
Kva kjenneteiknar retorikaren Barack Obama i høve til tidlegare presidentar? Og kva utfordringar oppstår når amerikanske presidentar sine talane skal oversettas til andre språk? Førsteamanuensis Jan Emil Tveit ved institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon har sett nærare på begge desse problemstillingane.
Då Maradona nyleg bad media om å suge kuken hans, blei han eit symptom på ein mannskultur som lenge har vore vanleg mellom supporterane: Machomannen, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Dagbladet 25. oktober.
Jarlsberg har nådd en helt unik posisjon og er i dag den norske matvaren som er mest kjente internasjonalt. Nå vil Tine posisjonere seg ytterligere ved hjelp av en hemmelig, oppskrift fra 1950-tallet.
Allerede på 1970-tallet fant Agnar Sandmo ut hvordan skattesystemet kunne utformes for å gi riktige miljøinsentiver, uten at staten mister inntekter. - Så hvorfor synes ikke politikerne at dette er et fabelaktig alternativ? spør han.
- Det høye lønnsnivået i Norge er en utfordring for velferdsstaten. Mange av dem som sliter på arbeidsmarkedet ryker helt ut fordi bedriftene ikke kan forsvare så høye lønninger hvis ikke folk er topp produktive og stiller på jobb hver dag, sier førsteamanuensis Jarle Møen.
Den offentlige debatten om lederlønninger, etterlønn og fallskjermer rotes ofte til, mener forsker Knut Peder Heen. Mange sitter en igjen med et inntrykk av at toppsjefer får klekkelig betalt for å ha mislykkes i jobben.
Noen forhandlere er egoister og bare opptatt av eget resultat. Andre er mer kollektive og også opptatt av motpartens resultat. Den typiske oppførselen til både egoister og kollektivister bidrar imidlertid ofte til at ingen når sine mål.
- Det er innovasjon som driver landet fremover, men har politikerne oppdaget det? spør første-amanuensis ved SOL, Tor Aase Johannessen i en kronikk publisert i BT 11. september.
Hva slags motiver har bedrifter for å donere gaveprofessorater og forskningsmidler? Binder donasjonene den frie forskningen? spør professor Odd Nordhaug ved NHH, førsteamanuensis Thor Øivind Jensen ved Universitetet i Bergen og rektor Trond Blindheim ved Oslo Markedshøyskole i en kronikk publisert i Aftenposten 28. august.
Polarisering og feilinformasjon er ødeleggende for debatten om formuesskatten ved at både sentrale argument for å beholde denne skatten og svakheter ved selve ligningsformen kommer i bakgrunnen, mener NHH-professor Terje Hansen. Han foreslår justeringer av regelverket som kan motvirke uheldige utslag av formuesskatt på aksjer.
Et avismarked uten subsidier, full annonsetørke og knallhard konkurranse fra nett kan bli dramatisk for pressen. - Minst én av de nasjonale løssalgsavisene kan forsvinne relativt raskt, sier professor Helge Østbye.
Da regjeringen i 2005 fikk lokalpolitikere inn i sykehusenes styrerom, ville de sikre større åpenhet. Slik har det ikke utviklet seg. Politikere har ikke kontakt med særlig mange utenfor systemet, selv i svært viktige saker.
Offensiv utviklingspolitikk, et norsk register over personer og selskaper som opererer i skatteparadiser, mer detaljerte årsregnskap for selskap som arbeider internasjonalt, bedre regler mot internprising, nye og bedre internasjonale skatteavtaler, en ny konvensjon mot de skadelige strukturene i skatteparadiser og en ny kurs for Norfund. Dette er blant forslagene i rapporten Kapitalfluktutvalget la frem torsdag.
Norge er blitt rene billiglandet for legemidler. Prisøkningen i Norge har vært blant de svakeste sammenliknet med ni andre europeiske land. Dette kommer fram i en ny rapport.
- Estetiske opplevelser kan bidra til å motivere arbeidstakere og dermed bidra til bedre lønnsomhet, selv om de i utgangspunktet ikke har fokus på hensikt og nytte, mener NHH-professor William Brochs-Haukedal.
Ikke alt kan eller bør oversettes direkte til norsk, skriver førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 14. mai.
To forskere ved NHH gjennomfører den første systematiske studien av kurs for mikrokredittkunder i Afrika. Prosjektet kan revolusjonere måten mikrokreditt blir gitt på, og løfte flere ut av fattigdommen.
Amerikansk presse var svært positiv til de nye internett-selskapene i den spektakulære dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet. Journalistene gikk hånd i hånd med entusiastiske investorer.
Leif Atle Beisland disputerer ved NHH fredag 13. mars med avhandlingen "Essays on the Value Relevance of Accounting Information."
Skipsfartsnæringen er en viktig del av norsk næringsliv. Nå står næringen ovenfor den største strukturelle krisen på over tretti år, men førsteamanuensis Stig Tenold ved NHH mener at det ikke blir like ille som tankkrisen på -70-tallet.
Bryt økonomisk fagterminologi i større grad gjennom til allmennspråket no enn for eit par tiår sidan? Og kva lagnad går eigentleg norsk som fagspråk i møte i konkurranse med engelsk? Det er blant interessefelta til nytilsett førsteamanuensis Gisle Andersen.
I Tanzania har to NHH-professorer satt i sving et omfattende undervisningsprosjekt som de har spesialdesignet for mikrokreditt-klienter. I løpet av en periode på flere år skal forskerne observere effektene av kurset. Det første kullet er ferdig med grunnleggende bedriftsøkonomi, og denne uken var det stor feiring i Dar es Salaam.
Vel kan fallet verta djupt, men å samanlikna med den store depresjonen er for drøyt. Den norske skatteverktøykassa er dessutan ikkje tom, nedgangskonjunktur kan vera ein reinsingsprosess, og lyset i enden av tunnelen treng ikkje vera eit møtande lyntog.
- Det generelle bildet er dessverre at norske virksomheter i altfor liten grad har vært opptatt av å arbeide systematisk med rekruttering og inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet, skriver regionkontorleder i Norges Handikapforbund Ingerid W. Nordhaug og NHH-professor Odd Nordhaug i en kronikk i BT 4. september 2008.
Jonas Gaudernack disputerer for doktorgraden ved NHH torsdag 13.november. Dette er første gang en kandidat med bakgrunn fra revisjon avlegger en doktorgrad i revisjon ved et norsk lærested.
Finanskrisen er en sjelden, ekstrem hendelse. Som en svart svane har den vært vanskelig å forutse, og konsekvensene har blitt langt mer dramatiske enn vi hadde trodd. Forskere prøver å finne ut av hvordan en kan treffe gode beslutninger når en står på kanten av en ekstrem hendelse.
Budsjettløse styringssystem er effektive, de tillater ansatte å holde fokus på arbeidet sitt, og gjør ledelsen i stand til å se og møte endringer raskere. NHH-forskere skal hjelpe StatoilHydro å kaste budsjettene.
Hva skjer når en av USAs største investeringsbanker går konkurs?
Departementene må samarbeide seg imellom og invitere norsk næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner med på laget for å bygge opp solide parallellspråklige fagspråklige ressurser. Førsteamanuensis Marita Kristiansen har en ny kronikk på trykk i Dagbladet i dag.
Til tross for generell lønnsvekst og større likhet i arbeidsinntekt kan lønnsfordelingen mellom ulike grupper innenfor arbeidsmarkedet i dag oppfattes som mer urettferdig enn for 20 år siden. Det konkluderer NHH-forsker Ingvild Almås med i sin doktorgradsavhandling.
Telenor-saken vært en makaber øyeåpner som bør mane andre selskaper til å sørge for at de unngår lignende skandaler. Også regjeringen har et ansvar, skrev Odd Nordhaug, professor ved Institutt for strategi og ledelse, i en kronikk i Dagens Næringsliv 6. juni.
