Landbruket er faktisk en av næringene som har kommet lengst i bruken av robotteknologi. Norge har snart flere landbruksroboter enn industriroboter, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
I Norge liker vi å tenke på oss selv som en gjeng med Petter Smart-er, langtfremme med å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Enhver bedrift med respekt for seg selv har ett eller flere innovasjonsprosjekter, og helst med en grønn vri, i alle fall på utsiden.
Mens mange bedriftsledere klør seg i hodet for hvordan de skal bli mer innovative, er det en næring som under radaren har gått fra å være en av de mest gammeldagse og forurensende til å bli en av de mest teknologisk avanserte i tillegg til grønnere. Det er en næring som ofte får liten oppmerksomhet annet enn i jordbruksoppgjøret, men under koronapandemien har oppmerksomheten om landbruk og matsikkerhet økt betydelig.
Ifølge McKinsey Global Institute har produktivitetsutviklingen i landbruket siden 1950 vært fire ganger så høy som gjennomsnittet og det dobbelte av industrien. I Norge viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at antall jordbrukseiendommer er blitt redusert med mer enn 80 prosent, samtidig som jordbruksarealet per bruk har femdoblet seg.
Produktivitetsutviklingen skyldes ikke bare at eiendommer er blitt slått sammen. Anvendelse av ny teknologi har også vært avgjørende for å kunne håndtere større bruk med færre ansatte.
Landbruket er også en av de næringene som har kommet lengst i bruken av robotteknologi, både i fjøset og ute i åkrene. Anslag for anvendelse av robotteknologi fremover antyder en årlig vekst på 30 prosent, og snart raser antall landbruksroboter forbi antall industriroboter.
I dag blir nesten halvparten av kyrne melket av roboter, og bare det siste tiåret har antall gårder som bruker melkeroboter steget med 500 prosent, ifølge Landbruk.no. Og med melkeroboter øker melkeproduksjonen, og kyrne trives godt med å bli melket ofte, så mye at turene inn i fjøset må begrenses.
Melkeroboter gir også bedre dyrehelse, fordi når kyrne skal inn til melking, blir de også veiet og tatt tempen på. Dermed kan en oppdage sykdommer mye tidligere.
I drivhusene og på åkrene er selvkjørende roboter i ferd med å vinne terreng. Det er et uendelig antall bruksområder som kan være med å løse problemet med sesongarbeidskraft og få ned bruken av plantemidler. At roboter egner seg for å klippe gressplen, vet vi allerede, men roboter egner seg også til å høste, luke, samle data og drive ulike former for presisjonsspraying.
I motsetning til selvkjørende biler går robotene i landbruket mye saktere, og det er også mulig å stoppe roboten hvis det ligger noe i veien. Skjønt i en åker kan det komme mye i veien, enten det er en bøtte eller et redskap gårdbrukeren har glemt eller et dyr som tar en spasertur rundt i åkeren.
Litt verre er det for roboten når russ forviller seg inn i jordbæråkeren midt på natten.
Å finne frem til sikre løsninger som gjør at roboten kan bevege seg helt autonomt uten personer til stede, er et av områdene det nå brukes mest tid og energi på.
Tette bånd til forskning er noe av det som kjennetegner teknologiutviklingen i jordbruket. Forskere er ikke bare vært opptatt av å produsere artikler som kan publiseres internasjonalt, men går langt inn i anvendelsen og utvikler et tett samarbeid med bønder.
Det er ikke bare om å gjøre å få teknologien til å virke på laben, den må også kunne fungere i uforutsigbare åkre med regn og vind og for bær og planter som varierer i form og farge. Og bøndene som kunder spiller en avgjørende rolle i utviklingen av de nye innovasjonene både gjennom å være pådrivere og ved å være villige til å være prøvekaniner, og dermed gjøre andre bønder trygge på å ta i bruk ny teknologi.
Et interessant eksempel på bondens avgjørende rolle er at ideen om å bruke UV-belysning i jordbruket til å bekjempe meldugg, kom fra en gårdbruker på Lier. Han hadde som alle andre jordbærbønder et problem med meldugg på sine jordbærplanter.
Bonden så muligheten til å koble forskeren på NMBU, som hadde forsket på UV-belysning og funnet at det stråling om natten ikke tok livet av plantene, med forskeren som var ekspert på robotteknologi. Dette gjorde at Saga Robotics, som hadde utviklet en flerbruksrobot, valgte UV-belysning som sitt første anvendelsesområde.
Denne teknologien er nå er i ferd med å bli testet ut på vingårder i Nord-Amerika.
For norske bedrifter som søker å ta i bruk innovative og bærekraftige løsninger, er det mye å lære av landbruket, ikke minst de tette koblingene til forskning. Med dette samarbeidet blir kunnskapsbroen mellom forskning og næring komplett, og dermed øker sjansen for å utvikle mer produktive og grønne innovasjoner som ikke bare ser fine ut på papiret, men som også virker i praksis.
Kronikken var først publisert i DN 28. desember 2020.