Kan samarbeid og konkurranse virkelig gå hånd i hånd?
Bedrifter samarbeider med konkurrenter om innovasjon. Det er en krevende balansegang, som jeg fatter interesse for som forsker. Som tidligere konkurransedirektør blir jeg bekymret, skriver professor Christine B. Meyer.
Hvordan håndterer og reagerer etablerte bedrifter på radikal endring og innovasjon? I et forskningsprogram på NHH, «Focus Race», jobber vi for tiden med å finne ut av det. Vi observerer at stadig flere bedrifter søker samarbeid med andre for å håndtere radikale innovasjoner, mange inspirert av besøk i Silicon Valley. Nye konstellasjoner av samarbeid spretter opp, og det er snart ikke en bransje med respekt for seg selv som ikke har et eller flere innovasjonsinitiativ med «tech» i navnet og som ser på seg selv som del av et økosystem.
En av de siste ut er «prop tech» som legger til rette for på innovasjon og nye samarbeidsformer innenfor bygg- og eiendomsutvikling.
Konkurrenter går sammen
Hvorvidt disse samarbeidene representerer noe nytt eller er avskygninger av det som tidligere var karakterisert som klynger, er ikke så godt å si. Det vi observerer, er at de nye økosystemene gjerne går på tvers av geografiske grenser, og mange av dem er drevet av teknologiske endringer.
De kjennetegnes også ved at det ikke bare er de ikke-konkurrerende, «komplementære» aktørene som finner sammen. Konkurrenter går sammen for å utvikle nye innovasjoner.
Som forsker er det interessant for meg å studere hvordan disse bedriftene klarer å balansere mellom det å konkurrere og samarbeide. Som tidligere konkurransedirektør er jeg hakket mer bekymret.
Krevende balanseøvelse
Bedrifter har selvfølgelig konkurrert og samarbeidet i lang, lang tid, og oppmerksomheten rundt fenomenet fikk en boost på midten av 1990-tallet, da professorene Brandenburger og Nalebuff fra henholdsvis Harvard Business School og Yale lanserte begrepet «Co-opetition» og viste til hvordan bedrifter ofte samarbeidet om å skape en større kake før de tok kampen om delingen av kaken.
Når klesbutikker ligger side om side i kjøpesentre, samarbeider de om å trekke til seg flere kunder til senteret, men konkurrerer hardt seg imellom.
Med økt oppmerksomhet på økosystemer har samarbeid mellom konkurrenter på ny kommet i vinden, men slike balanseøvelser er ikke alltid lett å få til. Noe av det viktigste er å sørge for å holde seg på rett side av loven, men det kan lett glippe når tilliten er etablert og incentivene til å konkurrere blir svekket. Og med litt sosialt samvær på toppen skal det litt til å holde hodet kaldt.
Flere etablerte samarbeid har da også knyttet til seg ekspertise på konkurranseområdet for nettopp for å passe på at de holder seg på matten.
Vanskelig å bygge tillit
Samarbeid høres ofte forlokkende ut, men når det skal skje mellom konkurrenter, blir det å bygge tillit i relasjonen ekstra krevende. Det er ikke som en fusjon med en konkurrent, der konkurrentene slutter å konkurrere over natten (forutsatt at de har godkjennelse fra Konkurransetilsynet). Nei, de fortsette å konkurrere og legger ikke ned stridsøksene – samtidig som de bygger opp tilstrekkelig tillit til å få et samarbeid til å fungere.
Det er ikke enkelt å bygge tillit. En masteroppgave på NHH skrevet av Camilla Tønsberg og Linn Jeanett Fosse viser det. I økosystemet de studerte, valgte en av partnerne å innlede et annet samarbeid, om et konkurrerende initiativ. Det skapte ikke spesielt god stemning blant partnerne. Det viser noe av utfordringene i samarbeid hvor en ikke har kontroll.
Det å våge å legge inn sine beste ressurser og satse fullt på noe som potensielt kan komme alle til gode, oppleves ofte som risikofylt, og det er helt forståelig at konkurrenter er redd for det.
Ingen har styringen
Det er heller ikke spesielt enkelt å styre slike samarbeid. I et økosystem er det ingen som har hierarkisk kontroll, og en må finne frem til andre måter å styre på og sikre at partene leverer ressurser inn i prosjektet. Det er vanskelig nok å få til det i allianser, og når antall parter øker, øker også kompleksiteten.
En måte å løse dette på er at noen tar en lederrolle, men spørsmålet blir fortsatt hvor mye makt og myndighet en er villig til å legge i lederens hender.
Når så mange bedrifter finner nye veier til innovasjon, er det viktig at vi som forskere bruker anledningen til å lære og forstå hva som skjer. Men minst like sentralt er det for konkurransemyndighetene å tenke over grensedragningene og hva som skjer med konkurransen når alle ønsker å samarbeide med alle.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 20. januar 2020.