De rykende ferske siviløkonomene valgte å skrive om løsdriftskravet for fjøs og dens effekt på gårder på Vestlandet i sin masteroppgave, det vekket nysgjerrigheten hos både media og politikerne.

– Jeg hadde ikke forventet det. Vi fikk hele tiden høre det fra de vi snakket med i Tine om at «dette kommer til å bli stort, nå er det bare å vente på de telefonene». Jeg lo det jo bare vekk og tenkte «det skjer jo ikke». Men så kom det da, så jeg er veldig overrasket, forteller Ingrid Larsson som nå jobber som konsulent for AVO Consulting.

NHH-student Vetle (20) kjøpte sin første aksje da han var 11 år

Vetle K. Forsland investerte alle konfirmasjonspengene i aksjer og hadde internship i et hedgefond som 17-åring. – Det er bare å hoppe i det.

Kostbart krav

De tidligere NHH studentene hadde egentlig tenkt å skrive om arbeidsproduktivitet i samarbeid med Tine, men kom selv med forslaget om å se nærmere på løsdriftskravet.

Tematikken går ut på at i dag er rundt 70 prosent av fjøs i Vestland fylke båsfjøs. Båsfjøs innebærer at kyrene står bundet i fjøsene. Myndighetene har kommet med et krav om at innen 2034 så skal alle kyr gå løs, med tanke på dyrevelferd.

– Det koster veldig mye å gå fra et båsfjøs til et løsdriftsfjøs, det er en ekstremt kostbar investering fordi du må bygge om hele fjøset. Bøndene tar på seg alle disse kostnadene privat og det er veldig store kostnader, når det for eksempel er snakk om 10-12 millioner. Det er ikke lett for en privatperson å bære det. Det var egentlig dette vi så på, hvilke konsekvenser dette kravet medfører, fortsetter Larsson.  

– Men hva er det media har vært interessert i?

– Det er hvor store konsekvenser dette har. Vi har funnet ut at det eksempelvis fører til volumproduksjon. Man må bygge stort for å kunne forsvare investeringskostnadene. Dette har veldig store konsekvenser for mindre bruk og vi kommer til å få mange nedleggelser av gårdsbruk. Det vil si at hele det norske landbruket vil endre seg drastisk, og vi vil ende opp med færre og større bruk, fortsetter Maria Natalie Jensen som selv er fra gård og til daglig jobber i Voss Sparebank.

Masteren har blant annet blitt omtalt i Nasjonen, Bondebladet, Avisa Hordaland, Hardanger Folkeblad og snart også i fagbladet Buskap.

Invitert til Stortinget

Det var etter en sak i Avisa Hordaland at stortingspolitiker Per Olav Lundteigen fikk øynene opp for masteren til NHH-studentene.

–Han hadde lest et par av de artiklene om oss, så han hadde fulgt litt med.

Studentene som ble uteksaminert fra NHH i 2020 visste at de ville skrive master om noe som engasjerte dem begge, og er glad de valgte å gå sin egen vei.

Kathleen representerer NHH internasjonalt – nå vil hun ha flere kvinner med på laget

NHHS Case Club har vunnet store internasjonale konkurranser. Nå håper Kathleen Marianayagam (21) flere kvinner vil ta del i den meritterte klubben.

– Jeg tror de synes det var ekstra gøy at det var to jenter fra Norges Handelshøyskole som skrev om dette temaet. Det var litt sjelden vare virket det som, avslutter de og legger til at det ikke er avtalt hvilken dato de skal besøke Stortinget ennå.

Professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi har vært veileder for Larsson og Jensen.

– Først og fremst synes jeg oppgaven er veldig spennende og godt gjennomført, sier Nilsen.

– Og så er det veldig moro at studentene valgte et tema som ikke mange andre studenter ved NHH velger; dyrevelferd og landbruksøkonomi. Og dyrevelferd har vi sett er et tema veldig mange er opptatt av. Temaet for oppgaven viser også at kandidatene ved NHH får en generell god utdannelse som kan anvendes på mange områder.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post