Beregning av skattekostnad krever nødvendigvis data for skatt og inntekt, og slike data får vi kun etter at skatten er betalt. En fremoverskuende, spekulativ metode styrker ikke skattedebatten.
I DN 6. januar skriver Thore Johnsen, Jøril Mæland og Karin S. Thorburn at våre beregninger for hva de rike betaler i skatt, er tilbakeskuende og derfor feil.
Vårt publiserte forskningsarbeid har hatt som siktemål å gi en illustrasjon av resultatene i en studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB), av forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad, fra 2020, ved å beskrive hvordan skattleggingen av en investor foregår, basert på skattesatsene i perioden som SSB-studien dekker.
SSB-studien visste at de én prosent rikeste hadde svært lave effektive skattesatser for hvert av årene i perioden 2001 – 2018, der effektiv skattesats bestemmes som forholdet mellom betalt skatt (inkludert selskapsskatt) og brutto tjent inntekt for hvert av årene. Effektive skattesatser blir også publisert av OECD, Verdensbanken og Congressional Budget Office i USA.
I vår beregning har vi utstyrt en investor med en portefølje og beregnet den effektive skattesatsen basert på de faktiske skattesatsene i perioden 2004 – 2018. Vi antok at investoren drev rasjonell skatteplanlegging.
Som ventet viste det seg da at den effektive skattesatsen ble tilnærmet lik gjennomsnittet for topp énprosent gruppen i SSB-studien.
Johnsen, Mæland og Thorburn mener at formelle, marginalskatter er den riktige måten å beskrive skattekostnaden til selskaper på. Men beregning av skattekostnad krever nødvendigvis data for skatt og inntekt, og slike data får vi kun etter at skatten er betalt. Så derfor har de selvsagt ikke støtte for sin fremoverskuende, spekulative metode i den internasjonale forskningslitteraturen.
Men de er velkomne til å gjøre et forsøk på å reorientere litteraturen gjennom en internasjonal publisering av sitt radikale forslag om å erstatte evalueringen av skattebyrden basert på faktisk rapporterte skatte- og inntektsdata med formelle skattesatser.
For øvrig er det ingen antydning i resultatene fra den nevnte SSB-studien og en nylig oppfølgende SSB-studie av at incentivene til norske investorer er blitt svekket etter innføringen av utbytteskatten, siden andelen av markedsinntektene som har tilfalt topp énprosenten har vokst fra 16 prosent i 2008 til 29 prosent i 2021.
Deler av forklaringen kommer av de relativt lave effektive skattesatsene.
De tre mener åpenbart at forskningen fra SSB er feil og at vårt konkrete eksempel for å gi en illustrasjon av SSB-studien er feil. Det må de gjerne mene, men skal de introdusere alternativer til anerkjente metoder, må det gjøres på en overbevisende faglig måte og ikke begrenses til lettvint synsing om skatt.
Vi vil derfor oppfordre Johnsen, Mæland og Thorburn til å forsøke å publisere kritikken i et anerkjent internasjonalt fagtidsskrift slik at den kan bli gjenstand for kvalitetskontroll.
Innlegget var først publisert i DN 7. januar 2025.
