Slik kan aksjebeskatningen forbedres
Det er ingen god idé å fjerne fritaksmetoden. Men vi kan forbedre aksjonærbeskatningen ved å likebehandle tap og gevinst ved aksjesalg, samt å heve skjermingsrenten.
Graverende feil i NHO sin skatterapport
Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Menon Economics har nettopp publisert en rapport om skattenivået i Norge kalt «Eierbeskatningen i Norge – en kunnskapsoppdatering». Tittelen er dessverre misvisende og understreker problemet med å bruke konsulentselskaper til å bekrefte oppdragsgiver NHOs forventninger.
Conference on Tax Transparency
En graverende feil i Menon-rapporten er knyttet til formuesskatten og eksemplene med tech-gründere. Her gjøres samme feil som i gründer Anine Stangs innlegg i VG. Hun gir et eksempel hvor en investor via en emisjon vil betale ti millioner kroner for ti prosent av aksjene i hennes selskap. Det verdsetter selskapets verdi og dermed formuesverdi til 100 millioner kroner. Med en eierandel på 50 prosent hevder hun at hun personlig måtte betalt nesten en halv million kroner i formuesskatt.
Eksempelet kunne vært virkelighetsnært hvis selskapet hennes var børsnotert. Men siden selskapet er unotert, regnes formuesverdien av aksjene som selskapets eiendeler (her ti millioner kroner) minus gjeld (her null). Med Stangs eierandel etter en emisjon er hennes formuesverdi 45 prosent av ti millioner kroner, altså 4,5 millioner kroner.
Etter fratrekk for aksjerabatten er formuesverdien 3,6 millioner kroner og formuesskatten om lag 36.000 kroner.
I Menons eksempler brukes emisjonsverdien som om selskapene var børsnoterte. Dermed blåses formuesskattens betydning opp i en slik grad at den farger resultatene.
Rapporten sier at summen av selskaps- og utbytteskatt i dag ligger på 51,5 prosent og kaller dette for effektiv gjennomsnittsskatt. Det er feil.
Dette tallet referer til marginalskatten på en krone opptjent i et selskap hvor det faller selskapsskatt og utbytteskatt. Tallet fremkommer slik: Selskapet betaler 22 prosent i selskapsskatt og har 78 prosent igjen av kronen. Når dette betales ut til eieren, påløper det eierskatt på 37,84 prosent. Dermed får vi 51,5 prosent (22 prosent + 0,78*37,84%). I denne utregningen er det ikke tatt hensyn til skjermingsfradraget.
Marginalskatter er ikke uinteressante, men de speiler ikke hva skattebyrden på norske eiere er. Vi vet for eksempel at høyeste marginalskatt på personinntekt i Norge er 47,5 prosent, men ingen vil vel hevde at norske lønnsmottagere betaler 47,5 prosent av sin brutto inntekt i inntektsskatt.
Men rapporten villeder leserne ved å skape et inntrykk av at skattetrykket på norske eiere er identisk med marginalskatt.
Standardmålet på effektiv skattesats er gitt ved en brøk hvor sum betalt skatt er i telleren og sum bruttoinntekt er i nevneren. For eierbeskatningen betyr det at hvis telleren består av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt på bedriftens aksjer, må nevneren være gitt ved bedriftens årsresultat før skatt. Dette gir effektiv gjennomsnittlig skattesats.
Det er denne utregningen som er interessant. Dette tallet finnes ikke i rapporten.
På side 32 i rapporten opereres det med ulike begreper for eierinntekt, og begrepene samsvarer ikke med hvordan man skal beregne eierinntekt.
La oss illustrere problemstillingen med et eksempel hvor vi for enkelthets skyld antar at skattegrunnlaget for selskapsskatten er likt årsresultat før skatt:
- Årsresultat før skatt: 100
- ─ Selskapsskatt: ─22
- = Årsresultat etter skatt: 78
- ─ Utbytte: ─28
- = Tilbakeholdt overskudd: 50
Menon definerer eierinntekt slik: årsresultat før skatt minus tilbakeholdt overskudd.
Menon vil som oss ta med selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt på aksjene i telleren til brøken som angir gjennomsnittsskatten. Da er det riktige tallet i nevneren basisen for disse skattene, nemlig årsresultatet før skatt.
Med sin særegne definisjon av eierinntekt vil Menon i eksempelet ovenfor komme frem til at eierinntekten er 50 (=100-50), mens den korrekte eierinntekten er 100.
Høyre selger bestemoren sin for at de rikeste skal slippe formuesskatt
Høyre og NHO vil at «gamle damer med litt formue» skal betale formuesskatt, mens de aller rikeste skal få slippe.
Siden Menon reduserer eierinntekten til det halve, medfører det en dobling av den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Menon bruker et regneeksempel hvor alt tilbakeholdt overskudd (latent eierskatt) utbetales over 25 år, slik at man over perioden ser på årsresultatet før skatt. Men denne måten å regne på over tid gir et misvisende bilde av skattebyrden og forutsetter bort problemet med at eier kan skyve på tilbakeholdt overskudd i det uendelige.
I sum blåser dette opp skattebyrden.
Rapporten skjemmes av en rekke feilaktige påstander. En slik er følgende (s. 4): «Vi viser til tidligere empiriske vurderinger som nokså samstemt fremhever at en krone økning i selskapsskatt gir lavere samlet effekt på investeringer enn tilsvarende økning i utbytteskatt og formuesskatt».
Dette er feil, og den motsatte konklusjonen er godt dokumentert av tidligere skatteutvalg.
Innlegget var først publisert i DN 2. desember 2024.
Så hva er alternativet til formuesskatten?
Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.