Graverende feil i NHO sin skatterapport
Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Skatteøkning på 107 prosent? Særlig
Menons «kunnskapsoppsummering» er skattepropaganda. Den polariserer debatten undergraver NHOs omdømme og hindrer et skattepolitisk forlik som kan gi bedriftene stabile skattemessige rammevilkår.
I DN 4. desember skriver Menon Economics' Leo A. Grünfeld og Erik W. Jacobsen:
«Aksepterer man premisset om at formuesskatten på eierskapet i en bedrift bør finansieres av overskuddet i denne bedriften, innebærer de to siste års økning i utbytteskatt (fra 31,7 prosent til 37,8 prosent) at formuesskatten øker med 107 prosent for eiere med skattbar formue på over 20 millioner kroner.»
Jacobsen slår selv i hjel dette premisset i Aftenposten 1. desember, hvor han sier:
«Noen eiere har behov for å ta store utbytter for å betale formuesskatt, men det gjelder ikke mange. Mer enn syv av ti eiere tar ikke utbytte i noen av de fire årene vi har sett på.»
Premisset for 107 prosent er lite representativt, ifølge Jacobsen. Siden tallet brukes mye i mediene, er det likevel interessant å se regnemåten som leder til 107 prosent.
Utgangspunktet er en bedriftseier som kun tar ut skattepliktig utbytte fra selskapet for å betale formuesskatten. Eieren må ta et utbytte som er akkurat stort nok til å betale formuesskatten og utbytteskatten som påløper. Først beregnes hvor stort utbytte som må tas i 2021, og dernest hvor mye utbytte som må tas i 2023. Tallet 107 prosent er den relative økningen i utbyttet som må tas i 2023 i forhold til 2021.
Et sentralt poeng i utregningen av tallet 107 prosent, er at det er et resultat av at både formuesskatten og utbytteskatten har økt fra 2021 til 2023.
La oss nå anta at formuesskatten avvikles, men utbytteskatten øker. Premisset i måten man kommer frem til 107 prosent på, innebærer at når formuesskatten avvikles, tas det ikke utbytte. Eierens skatteregning reduseres da med 100 prosent, og det selv om utbytteskatten øker. Måten å regne ut tallet 107 prosent på, er konstruert slik at begge skattene bidrar til den såkalte formuesskatteøkningen.
Eierbeskatningen har ikke økt med 107 prosent
Selv om det er gode argumenter for at formuesskatten bør ned, er det ikke like gode argumenter for at selskapsskatten bør opp, skriver førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss.
Når formuesskatten avvikles, tar ikke regnemåten hensyn til at utbytteskatten øker.
Hvis man godtar premisset om at eieren tar utbytte kun for å betale formuesskatten, har det konsekvenser for Menons måte å regne ut skattesats på eierinntekt. En av brøkene for skattebelastning (side 33 i rapporten) er:
Skattesats på eierinntekt = (selskapsskatt + utbytteskatt + formuesskatt)/ (selskapsskatt + utbytte).
Men hvis eieren kun tar skattepliktig utbytte for å dekke formuesskatten og utbytteskatten som påløper, vil utbytteskatt og formuesskatt summere seg til betalt utbytte. Da blir brøken slik:
Skattesats på eierinntekt = (selskapsskatt + utbytte) / (selskapsskatt + utbytte) = 100 prosent.
Tas utbytte kun for å betale formuesskatten og påløpt utbytteskatt, spiller det ingen rolle hvilket år vi velger for å studere skattebelastning. Den blir den samme og 100 prosent, både i 2021 og 2023.
Med Menons mål for gjennomsnittlig eierskatt gitt premisset om at eier kun tar utbytte for å betale formuesskatt og påløpt utbytteskatt, har det altså ikke vært noen økning i eierens skatt i perioden, på tross av at både utbytteskatten og formuesskatten har økt.
– Ambisiøs og politisk relevant forskning
Ole Kristian Dyskeland har mottatt Samfunnsøkonomenes pris for beste PhD-paper. Stipendiaten fra NHH fikk prisen sammen med John S. Lilletvedt fra UiB.
Menons mål for skattebelastning stemmer dermed ikke med hva som egentlig har skjedd med skattene.
Enda morsommere blir denne brøken hvis NHO får gjennomslag for å fjerne formuesskatten. Siden premisset til Menon er at eieren kun tar skattepliktig utbytte for å betale formuesskatt, som vi nå antar er avviklet, vil eieren ikke ta utbytte, og Menons brøk for skattebelastningen blir slik:
Skattesats på eierinntekt = (selskapsskatt) / (selskapsskatt) = 100 prosent.
Oppsummert kan vi konkludere med at forutsetningene bak utregningen av tallet 107 prosent og konsekvensene det har for Menons skattebelastningsbrøk, bærer galt av sted.
Er det feil med ett av disse målene, eller begge?
Det er åpenbart at tallet 107 prosent er bygget på en case som gjelder veldig få eiere og er lite relevant. Utregningen klarer ikke å ta hensyn til begge skattene når formuesskatten avvikles. Da er altså premisset og regnemåten misvisende.
Slik kan aksjebeskatningen forbedres
Det er ingen god idé å fjerne fritaksmetoden. Men vi kan forbedre aksjonærbeskatningen ved å likebehandle tap og gevinst ved aksjesalg, samt å heve skjermingsrenten.
Hva angår Menons definisjon av skattesats på eierinntekt, er den feil. Standardmålet er gitt ved en brøk hvor sum betalt skatt er i telleren og bedriftens årsresultat før skatt er i nevneren.
Innlegget var først publisert i DN 9. desember 2024.