De rikestes skatteregning
Fjerner vi formuesskatten, reduseres den effektive skatten kraftig for de rike. For en investor synker skatten fra 21 prosent til 15 prosent bare ved å anta at aksjeformuen er unotert, ikke børsnotert.
Våre NHH-kollegers konklusjon om lav skatt for de rike er basert på urealistiske tall
Gjennomsnittlig skattesats er bakoverskuende og har lite å si for gründeres incentiver. Marginale skattesatser er fremoverskuende og viser skatten for din neste investering. Løft blikket og se fremover!
Den siste tiden har debatten i DN vært preget av uenighet om eierbeskatningen i Norge er høy eller lav.
De laveste estimatene er fra NHH-kollegaer Petter Bjerksund, Arnt Ove Hopland og Guttorm Schjelderup i en kronikk 19. desember («De rikestes skatteregning»). De beregner en eierbeskatning for 2004–2018 på kun 15 prosent for investeringer i unoterte og 21 prosent i børsnoterte selskaper, og konkluderer med at de rike betaler svært lav skatt.
Men estimatene er feil – de er basert på urealistiske tall og ser bakover.
Beregningen bruker en gjennomsnittlig selskapsskatt som kun er halvparten av faktisk skatt i perioden (13 mot 27 prosent), og en realavkastning på norske aksjer som er vesentlig høyere enn den faktiske (12,2 mot 8 prosent).
Bruker man dokumenterbar selskapsskatt og aksjeavkastning, blir eierskatten dobbel så stor: 31 prosent for unotert og 39 prosent for børsnotert investering.
Videre fokuserer våre kolleger på en eier som i dag er irrelevant. De antar en velstående person som gjennom utbytteamnestiet i 2006 kunne unngå utbytteskatt. Deres eier tok et svært utbytte skattefritt og skjøt inn nok aksjekapital til fremover å betale formuesskatten ved å bruke skjermingsfradrag og skrive ned aksjekapitalen.
I realiteten må mange eiere i dag også betale utbytteskatt på 37,8 prosent for å finansiere formuesskatt og eget konsum. Så påstanden om at rike ikke betaler skatt som folk flest, er uriktig.
Menon-rapportens høye estimater står i sterk kontrast til NHH-kollegaenes.
Menon tar utgangspunkt i en gründer som har brukt opp skjermingsfradraget og som tar utbytte for å betale formuesskatten. Rapporten bruker marginalskatt, som typisk er høyere enn gjennomsnittsskatt, og beskyldes for talltriksing.
Formuesskatten svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere
Formuesskatten reduserer verdien av selskapene for norske eiere relativt til utenlandske. Enkelte skatteøkonomer påstår at dette ikke stemmer. La oss forklare hvor de tar feil, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Hvilket skattetall som er interessant, avhenger av formålet.
Gjennomsnittlig skattesats er bakoverskuende, og kan brukes for å beregne historiske skattebetalinger. Men den har lite å si for gründeres incentiver.
Marginale skattesatser er fremoverskuende, og forteller hvor mye skatt du må betale for neste investering. Skatte- og finansteori tilsier at det er marginalskatter som er relevante for en gründer som vurderer å etablere et selskap eller investere. Det er derfor rett av Menon å fremheve marginalskattesatser for å vurdere hvordan skatter påvirker lønnsomheten av en ny investering.
En annen vanlig misforståelse er at en økning av selskapsskatten er mer skadelig for økonomisk vekst enn formuesskatten. Denne påstanden kommer frem i blant annet statsminister Jonas Gahr Støres DN-kronikk 8. desember («Det med liten skrift»).
Studiene Støre viser til ser på historiske tall for etablerte bedrifter. Men nyere forskning fra Norge og Finland indikerer tvert imot at kutt i selskapsskatten ikke gir økte investeringer. Også OECD nyanserer i sin 2023-rapport sitt tidligere standpunkt om at selskapsskatten er skadelig.
Vi har forklart i tidligere kronikker hvor negativ formuesskatten er for gründeres investeringsvilje.
Fordi en ikke kan måle effekt av investeringer som ikke skjer, er det vanskelig empirisk å måle investeringsvirkninger av formuesskatt. Derfor må vi vurdere de incentiver skattene gir på marginen.
Formuesskatten krymper kaken vi har til deling
Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
For gründeren som ikke får inntekter på flere år, men likevel må betale formuesskatt, vil investeringsrisikoen øke betydelig. Det er særlig for virksomheter med høye investeringer i forskning og teknologi, og der det tar mange år før selskapet blir lønnsomt, at formuesskatten kan hemme investeringsviljen.
Selskapsskatten betales på den annen side først når bedriften har lykkes å bli lønnsomt. Fordi det typisk tar flere år før oppstartsselskapet får et overskudd, spiller den eksakte skattesatsen mindre rolle for en gründer. Selskapsskatten innebærer en risikodeling med staten, og har liten negativ innvirkning på investeringsviljen jevnført med formuesskatten.
Økonomisk vekst kommer fra omstilling og innovasjon. I et intervju med DN 24. november er Kjerstin Braathen bekymret for at norsk næringsliv bruker lite av overskuddet til forskning og innovasjon, sammenlignet med nabolandene våre.
Forlot næringslivet for en PhD i finans
Johan Ludvig S. Karlsen bestemte seg for å ta en doktorgrad i finans ved NHH. – Jeg var ikke klar for en fulltidsjobb i næringslivet, sier han.
Dette bildet samsvarer med statistikk fra OECD for ventureinvesteringer, definert som såkorninvesteringer og investeringer i oppstarts- og vekstselskaper: Norge utmerker seg med lave investeringer jevnført med Danmark og Sverige. Det er svært bekymringsfullt.
Vi må løfte blikket og tilrettelegge skattesystemet for bærekraftige investeringer fremover. Ikke la formuesskatten kvele investeringene som skal finansiere vår fremtidige velferd – så mye verdt er ikke ekstra beskatning av noen rike som utnyttet et skattehull i 2006.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 6. januar 2025.