Skatteøkning på 107 prosent? Særlig
Menons «kunnskapsoppsummering» er skattepropaganda. Den polariserer debatten undergraver NHOs omdømme og hindrer et skattepolitisk forlik som kan gi bedriftene stabile skattemessige rammevilkår.
De rikestes skatteregning
Fjerner vi formuesskatten, reduseres den effektive skatten kraftig for de rike. For en investor synker skatten fra 21 prosent til 15 prosent bare ved å anta at aksjeformuen er unotert, ikke børsnotert.
En SSB-studie fra Rolf Aaberge med flere i 2020 undersøker utviklingen i inntektsulikhet og fordelingen av skattebyrden fra 2001 til 2018. Studien tar hensyn til tilbakeholdte overskudd i selskapene, fordi et sentralt prinsipp i enhver markedsøkonomi er at aksjonærene eier bedriften og bestemmer over overskuddet.
De finner at de én prosent rikeste i Norge, 40.000 personer, betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest. De 0,1 prosent rikeste, 4000 personer, betalte i perioden 2004–2018 mellom ni prosent og 17 prosent i skatt.
Vi forsøker i en fersk studie å forklare hvordan skattesystemet gjør det mulig for de rikeste å oppnå så lav skatteprosent (artikkelen «The Taxation of Norway’s Richest», publisert i Nordic Tax Journal). Vi gjør dette med et eksempel hvor en svært rik investor har neglisjerbar lønnsinntekt og all sin inntekt fra aksjer. Vi studerer hans skattebelastning i perioden 2004–2018.
Vi antar at investoren før innføringen av utbytteskatt i 2006 tok ut store utbytter skattefritt og skjøt midlene inn som egenkapital i selskapene han eier. Disse var beskattet i selskapssfæren, og det tar vi hensyn til i eksempelet. Investoren lever av å ta ut de innskutte utbyttene skattefritt ved å skrive ned egenkapitalen, og av utbytte som er skjermet fra skatt over tid.
Våre antagelser her er basert på Martin Eckhoff Andresens studie (fra 2022) som viser at om lag to tredjedeler av kapitalen som ble skutt inn i 2005/2006 er betalt tilbake per 2019.
Skattene som investoren betaler, er selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt. Investoren tar skattepliktig utbytte for å betale formuesskatten. Denne forutsetningen er diskutabel og vil i vårt eksempel føre til at investorens effektive skatt øker.
Investoren eier et selskap som har en årlig avkastning basert på hva avkastningen har vært på norske aksjer siden 1980. Dette gir markedsverdien av selskapet.
Graverende feil i NHO sin skatterapport
Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Det er velkjent fra økonomisk vitenskapelig litteratur at selskapene ikke betaler den formelle nominelle satsen i skatt. Det skyldes avvik i avskrivningssatser mellom virkelig og skattemessig kapitalslit, nedskrivninger, fremførbare underskudd og avvik mellom skattbare inntekter og virkelige inntekter. Slike forhold gjør skatten selskapsspesifikk. Vi studerer derfor all betalt skatt for alle norske selskaper hvert år i perioden 2004-2018, og deler dette tallet med årsresultatet før skatt til alle selskapene i samme år. Det gir skatteprosenten og dermed hva investoren betaler i selskapsskatt.
Vi antar at investoren:
- kun eier børsnoterte aksjer
- har gjeld i forhold til sin selskapsinntekt basert på norsk mikrostatistikk
- tar skattepliktig utbytte for å betale formuesskatt
- har så lav lønnsinntekt at skatt på personinntekt kan utelates.
Da finner vi at den effektive skatten for investoren ligger rett over 21 prosent.
SSB-studien fant at den gjennomsnittlige effektive skatten for de én prosent rikeste var 22 prosent for perioden 2001–2018.
Hvis investoren kun eier unoterte aksjer, som har betydelig lavere formuesverdi enn noterte aksjer, reduseres behovet for å ta skattepliktig utbytte for å betale formuesskatten. Da blir den effektive skatten rundt 15 prosent.
Slik kan aksjebeskatningen forbedres
Det er ingen god idé å fjerne fritaksmetoden. Men vi kan forbedre aksjonærbeskatningen ved å likebehandle tap og gevinst ved aksjesalg, samt å heve skjermingsrenten.
SSB-studien fant til sammenligning at de 0,1 prosent rikeste hadde en gjennomsnittsskatt mellom ni prosent og 17 prosent i perioden.
Det er viktig å påpeke at disse tallene ikke er representative for investorer som ikke kunne tilpasse seg skattereformen i 2006. Selskapsskatten i perioden vi ser på, er i snitt 27 prosent, sammenlignet med dagens sats på 22 prosent. Samtidig har formuesskatten og utbytteskatten økt.
Vårt eksempel viser at tallene i SSB-studien lar seg gjenskape uten altfor sterke antagelser.
Hvis vi fjerner formuesskatten, har det stor betydning for den effektive skatten de rike betaler.
Noen vil feilaktig hevde at de som eier et selskap ikke eier overskuddet før det er utbetalt som utbytte, og at latent skatt på utbytte burde vært tatt hensyn til. Begge deler er feil, men likevel en vanlig misoppfatning blant ikke-økonomer.
Hvem skulle eie et selskap og bestemme over overskuddet om ikke eierne?
Og ingen land bruker latent skattegjeld på utbytte i sin statistikk. Bedrifter har ulik utbyttestrategi, og noen bedrifter går konkurs. Og skattesatsene kan endres over tid.
Innlegget var først publisert i DN 18. desember 2024.
Eierbeskatningen har ikke økt med 107 prosent
Selv om det er gode argumenter for at formuesskatten bør ned, er det ikke like gode argumenter for at selskapsskatten bør opp, skriver førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss.