Utslippsfrie byggeplasser? Nei. Firkantede grønne krav er fåfengt, feil og dyrt

Kommunale krav om utslippsfrie byggeplasser er kostbare bomskudd og illustrerende for dårlig politikkutforming (Miljødirektoratet, høringsnummer 6394). Slike snevert definerte utslippsreduksjoner blir kostbare og er ellers knapt merkbare slag i luften.

For et globalt og nasjonalt problem som CO₂ blir det feil å slippe slike virkemidler løs.

Kommunene burde heller tenkes på som virksomheter, omtrent som private. Slike virksomheter møter nasjonal klimapolitikk og tar ansvar for sine utslipp.

Statlig, grønn satsing bør være tilskudd

Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.

Det er lett å forstå hvorfor krav om utslippsfrie byggeplasser bommer: Nullutslipp av CO₂ betyr for øyeblikket elektrifisering. Elektrifisering er dyrt, gjennom en fast kostnad – strømlevering, ladeinfrastruktur og ny og dyrere maskinpark – mens brukstimer bestemmer utslippsreduksjonene og samfunnsnytten. Byggeplasser har kort levetid og maskiner som brukes få timer.

Dermed blir utslippsreduksjonene små og dyre. Ingenting annet oppnås.

Så er det de som mener at byggeplasser i storbyer er bråkete miljøplagere som bør skjerpe seg. Ja: de belaster lokalt med støv, støy og trafikk. Men for CO₂ er valg av byggematerialer, byggets levetid og energibruk langt viktigere enn byggeplassen. Slik blir et smalt søkelys på byggeperiode og byggeplass feil.

Et generelt press på utslipp og energibruk ville gi større og billigere utslippsreduksjoner. Det vil påvirke bygget mer og byggeplassen mindre, som rett er.

Plan for ombruk og fremtid i Nordsjøen? Nei da.

Fjerning av dekket på Statfjord A, på 45.000 tonn, er bestilt. Løfteskipet er klart, men stilt i bero: Man har ikke noe sted å legge dekket. Opprydningen i Nordsjøen blir problematisk.

Noen ingeniørmessige innsikter er ganske universelle. Nevnt ovenfor er betydningen av driftstimer. Innsikten tilsier at de mange hestekreftene på fritidsbåter ikke bør elektrifiseres: De brukes jo knapt.

For utslippspolitikken på veiene tilsier innsikten at virkemidlene bedre burde ha truffet profesjonelle kjøretøy. De har gjerne mange årlige driftstimer og drivstofftonn.

Et annen ingeniørmessig innsikt er at energieffektivitet gir viktig og ofte overraskende utslippsreduksjoner. Disse kapres lett enten vi setter ned innetemperaturen, transporthastigheten eller bruker større kjøretøy og skip slik at leveransene blir større og sjeldnere.

Bygg skal oppføres for varighet, fleksibilitet og for karbonlagring. Det hjelper lite å premiere nedplukkbare bygg og gjenbruk av vindushasper og trappetrinn.

Økt skatt er ikke svaret når vi trenger mer kraft

Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.

Alminnelig innsikt fra økonomer er da at politikken må etablere et generelt og alminnelig trykk på utslipp, slik vi gjør med kvoter og drivstoffskatter. Energi blir ikke billig. Da blir ikke nullutslipp spesielt viktig, men viktige investeringer som isolasjon, solkraft, aldersboliger, varmepumper og vedøks lar seg mobilisere uten famling.

Grønne løsninger gjennom nullutslippskrav, forbud og påbud har i seg en farlig besserwissersk firkant-tenkning. Leter vi i forskningslitteraturen kan vi finne begrunnelser for å anbefale den slags, men de er sjeldne og langt fra allmenngyldige.

Et påbud eller et forbud kan fungere som et blikkfang, et alarmsignal, og som et uttrykk for forpliktelse. Men slike sort-hvitt krav og forbudstid bærer altså i seg den svakhet at de svikter alle de mindre og større forbedringene med bredere appell. De som ikke bygger på totalavhold.

De store utslippsutfordringene i Norge er skip, fly, bygg, fiske, husdyr, lastebiler, petroleums- og prosessindustrien. Felles for disse utslippene er at de store utslippsreduksjonene i kommende tiår ser ut til å leveres av løsninger og tiltak som ikke gir nullutslipp. Et eksempel er lastebiler: De vil i stor grad elektrifiseres, men i hybridløsninger.

Strømstøtten feiler på alle måter

Strømstøtten bare hittil utgjør halvparten av beløpet Norge skal gi Ukraina over fem år. Desto verre at den forsterker både energiknapphet og økonomisk ulikhet.

Miljømyndighetene sier i sin begrunnelse for å la kommunene stille byggeplasskrav at disse kan stille slike krav i egen virksomhet, men ikke i privat. Statlig politikk kan og bør være at private og offentlige virksomheter, hver for seg, svarer med å finne meningsfulle løsninger når CO₂-utslipp skattlegges eller underlegges kvoter.

For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret arbeider med produsenter og brukere i energisektoren gjennom prosjektene NTRANS og HyValue.

Innlegget var først publisert i DN 28. august 2024.