Norge kan bli krigsprofitør
Oljenæringen vår kan vente seg en betydelig oppgang, skriver NHH-professor Ola H. Grytten i Bergens Tidende.
Virker sanksjoner?
Det mest effektive vil nok være å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet, skriver professor Victor D. Norman i DN.
Økonomiske sanksjoner har alltid vært del av arsenalet i konflikter mellom land, og det er ikke tvil om at de virker. Militære operasjoner handler om kontroll over arealer, og det er viktig nok. Økonomiske sanksjoner handler om muligheten til å kjøpe og betale for mat og klær og energi og alt det andre som gjør det mulig å leve på arealene, og det er i hvert fall like viktig, om ikke viktigere.
De som måtte være i tvil, kan med fordel lese Terje Vigen om igjen. Engelskmennene hadde under Napoleonskrigene null kontroll over landarealene i Danmark og Norge. Det trengte de ikke: Det holdt at de blokkerte kysten. Det var nok til å skape hungersnød i Norge – og etter hvert økonomisk sammenbrudd i København.
Spørsmålet er derfor ikke om sanksjoner virker. Det er hvilke, hvordan – og hvor lenge. Terje Vigen var ikke den eneste som prøvde å snike seg gjennom den engelske blokaden. Det vokste frem en hel næring av norske skippere og kjøpmenn som kapitaliserte på prisforskjellen mellom Norge og Danmark ved å prøve seg som kornsmuglere (eller heroiske blokadebrytere, om en foretrekker en mer patriotisk benevnelse). I en amerikansk studie av tilsvarende smugling til sørstatene da nordstatene under den amerikanske borgerkrigen blokkerte kysten, fant en at den prosentvise prisforskjellen mellom sørstatene og utlandet raskt ble slik at det akkurat så vidt var lønnsomt å prøve seg som smugler.
Penger, politikk – og Jens
Pengepolitikk og oljefondsforvaltning må ha demokratisk forankring. Til det trenger vi Jens Stoltenberg som sentralbanksjef, skriver Victor D. Norman i DN.
Markeder virker. Akkurat som vann finner veier, skaper sanksjoner profittmuligheter som skruppelløse, men kreative, personer og bedrifter vil utnytte. Om sanksjonene mot Russland skal ha mer enn symbolsk betydning, er det derfor viktig å ha incentivvirkningene klart for seg.
Gassimporten til Europa er et mer enn godt eksempel. Det er selvfølgelig ingen som kan smugle gass gjennom rørledningene, så det er enkelt og utvilsomt virkningsfullt om Europa takker nei til russisk gass. Men hva vil det føre til? Jo, gassprisen i Europa vil stige kraftig, og det vil trekke prisene på andre energibærerne med seg. Hvem vil tjene på det? Produsenter av energi over hele verden, selvfølgelig. Og hvem er det? Jo, oljeeksporterende land som Norge, Saudi-Arabia og – ja, Russland!
Nå vil sanksjonene selvfølgelig også omfatte russisk oljeeksport. Men olje er som korn – det har ikke noe inngravert opprinnelsesland, og det fraktes i forholdsvis små partier (og i denne forbindelse er 100.000 tonn lite), det kan om nødvendig lastes om flere ganger underveis, og det finnes like mange risikovillige skippere, redere og kjøpmenn i dag som det gjorde på Terje Vigens tid.
I verste fall kan sanksjoner mot russisk gasseksport derfor, via økte oljepriser, føre til at Russlands eksportinntekter blir større – ikke mindre.
Jeg mener ikke med dette å argumentere mot økonomiske sanksjoner. Det er etter min mening både riktig og viktig å reagere på Russlands angrep med så sterke økonomiske virkemidler som mulig. De må imidlertid velges med omhu, og en må være klar over begrensningene.
Grønske i aksjemarkedet?
Tenk tanken at Equinor fikk skruppelløse investorer som gir blaffen i klimaet, skriver Victor D. Norman i DN.
Når det gjelder valg av virkemidler, er det viktig å ha effekten klart for seg. Å blokkere russisk eksport vil på kort sikt neppe bety noe særlig, siden eksport bare er et middel til å skaffe seg inntekter til å kjøpe importvarer for, og på kort sikt har russerne nok valutareserver å tære på til å betale for importen. Å stanse alt salg av varer og tjenester til Russland vil ha større effekt, men også den vil være begrenset så lenge russerne for mange viktige varers vedkommende kan kjøpe dem fra Kina og andre ikke-vestlige land i stedet.
Det mest effektive på kort sikt vil nok derfor være den linjen amerikanerne har lagt seg på: Å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet. Skal du hindre noen i å handle, er det enkleste tross alt å sperre bankkontoen og ta kredittkortene fra ham.
Klimapuritanisme
Skal velgerne slutte opp om klimatiltak som biter, må trendsetterne endre livsstil, skriver Victor D. Norman i DN.
Selv det vil bare ha kortvarig (sorry!) effekt. Kreative mellommenn, som selv amerikanske satellitter ikke kan klare å overvåke, vil raskt se og skape veier rundt også finansielle sanksjoner.
Skal vi virkelig ramme Russland, er det kanskje grunn til å minne om hvordan president Reagan klarte å ta knekken på Sovjetunionen: Han brukte ikke sanksjoner – han overtalte bare Saudi-Arabia til å oversvømme verden med olje …
Kronikken var først publisert i DN 25. februar 2022.