Koronakrisens historiske paralleller
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Norge kan bli krigsprofitør
Oljenæringen vår kan vente seg en betydelig oppgang, skriver NHH-professor Ola H. Grytten i Bergens Tidende.
I sekstiden torsdag tikket det inn en melding fra en ukrainsk kollega på min telefon: «The war began. We pray that all we be well».
I tillegg til de ufattelige menneskelige lidelsene, som teller desidert mest i dette meningsløse angrepet på en fredelig nasjon, fører krigshandlingen til store tumulter i markedene.
Invasjonen førte umiddelbart til at allerede høye energipriser steg som en rakett. Gassprisene føk i været med 30 prosent i løpet av få timer. Moskva-børsen dundret i bakken og mistet nesten halvparten av sin verdi. Andre børser fulgte etter, mens Oslo Børs ble påvirket av en dualitet. De fleste selskaper mistet betydelig verdi, mens flere energiselskaper, som veier tungt på den norske børsen, opplevde betydelig oppgang.
Invasjonen førte umiddelbart til at allerede høye energipriser steg som en rakett. Gassprisene føk i været med 30 prosent i løpet av få timer.
Ola H. Grytten
Hva kan vi vente oss av økonomiske konsekvenser av den russiske krigføringen i Ukraina?
Ingen vet sikkert, men vi har en del historiske erfaringer med tidligere kriger og konflikter – lite tyder på at det skal bli veldig annerledes denne gangen. Selv om alle kriger og konflikter selvsagt er unike, finnes det en del felles trekk med hensyn til økonomiske konsekvenser.
1: Uro i finansmarkedene
For det første får krig følger for finansmarkedene. En umiddelbar reaksjon, også denne gangen, er et sterkt børsfall, fordi forventninger om avkastning på de fleste aksjer er fallende under krig.
Dersom kriger blir varige og pengepolitikken blir løssluppen, som den nesten alltid forblir i krig, vil penge- og kredittvolumet øke. På grunn av manglende sparealternativer opplever da ofte børsene å komme sterkt tilbake. Den største aksjeboblen noensinne i Norge hadde vi faktisk under første verdenskrig, da verdien på aksjene på Oslo Børs ble mer enn tredoblet etter at penge- og kredittvolumet ble fire-femdoblet.
Uansett vil mange tape store summer på børsuroen, og dersom den utvikler seg til panikk, kan aksjemarkeder lammes. Dermed fungerer ikke en viktig arena for finansiering av bedrifter.
Uansett vil mange tape store summer på børsuroen, og dersom den utvikler seg til panikk, kan aksjemarkeder lammes.
Ola H. Grytten
Samtidig skaper krig ofte store problemer i banksektoren. Banker taper penger og blir redd for å tape mer. Dermed tettes ofte utlånskranene, og enda en kilde for finansiering går tørr. Imidlertid vil også denne på sikt påvirkes av pengerikeligheten, som ofte stiger når kriger blir varige.
2: Økt inflasjon
En annen faktor er prisnivået. Krig fører til at handelsveier blir brutt, og knappe ressurser blir brukt på krigføring fremfor vanlig produksjon. Dette skaper oftest vareknapphet, som igjen gjør at prisene stiger raskt, særlig om krigstilstanden blir av lang varighet, og man finansierer krigens konsekvenser med å øke pengemengden.
Under første verdenskrig steg konsumprisene i Norge med godt over 200 prosent. Under andre verdenskrig førte sterk prisregulering til at inflasjonen «bare» ble 50 prosent.
3: Stigende energipriser
Energi og råvarepriser er svært ømfintlige for konflikter og krig, da det fort blir mangel på disse innsatsfaktorene. Denne krigen er ikke noe unntak.
Det som gjør situasjonen spesiell, er at Russland er en stor energiprodusent og eksportør, samtidig som det allerede er mangel på energi og høye priser i verdensmarkedene. Vestens straffetiltak mot Russland vil også spesielt ramme deres energi og finansinstitusjoner. Dermed er det duket for ytterligere prisstigning på energi.
Vestens straffetiltak mot Russland vil også spesielt ramme deres energi og finansinstitusjoner.
Ola H. Grytten
For Norge, som storeksportør av energi, har selvsagt dette en viss oppside, samtidig som norske bedrifter og husholdninger kan få enda et kostnadssjokk å slite med.
Stemmer i EU har allerede uttrykt at norsk gass kanskje burde vurderes som grønn energi. De stemmene vil neppe bli svakere – ettersom Vesten prøver å finne andre energileverandører enn Russland. Dette kan skape en betydelig oppgang i norsk petroleumssektor.
4: Høyere renter
Krigen vil utvilsomt virke inflasjonsdrivende. Inflasjonen er allerede på et relativt høyt nivå, og stigende inflasjon vil kunne gi høyere renter for å holde inflasjonen tilbake.
I tillegg kan usikkerhet i pengemarkedet gi økte renter. Dette kan selvsagt ha en betydelig kostnad for bedrifter og husholdninger, særlig når også kraftprisene kan stige enda mer enn hva de har gjort allerede.
5: Sterk dollar – svak krone
En konsekvens av krig er at aktører i valutamarkedet tar tilflukt til sikre valutaer. Da er ofte dollaren i særklasse. Vi har allerede sett at den amerikanske dollaren har styrket seg betydelig mot nesten alle andre valutaer, mens kronen har svekket seg mot dollar.
Det innebærer at norske varer, som petroleum og fisk, som i hovedsak selges i dollar, får økt verdi her hjemme. Det skaper økte inntekter, samtidig som en svak krone i alle fall på kort sikt gjør norske produkter rimeligere i utlandet.
Utformer fremtidens pensjonssystem
Professor Ola H. Grytten er medlem i pensjonsutvalget, oppnevnt av regjeringen. Ekspertutvalget skal evaluere om pensjonsreformen fra 2011 virker etter hensikten, og foreslå eventuelle justeringer.
Koronakrisens historiske paralleller
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Sånn sett kan en svekket krone og en styrket dollar som resultat av krigføringen være et betydelig gode for Norge. Sammen med økt etterspørsel etter energibærere som stiger i pris, kan dette faktisk gjøre Norge til en krigsprofitør.
Man får håpe norske myndigheter er seg det ansvaret bevisst når Ukraina ber om økonomisk hjelp. Da kan ikke Norge være like feig som vi har vært i forløpet til denne krigen.
6: Russland vil tape mest
Vestlige tiltak mot Russland vil bli møtt med mottiltak. Dermed kan næringer som har marked eller importerer fra Russland, få problemer, og arbeidsplasser kan stå i fare.
Det samme kan bli resultatet av økt inflasjon og økte renter. Men ulempene for oss nordmenn annulleres trolig i stor grad av økt etterspørsel etter norsk olje og gass.
Ola H. Grytten sammenligner koronakrisen med tidligere kriser
Professor Ola H. Grytten ved Institutt for samfunnsøkonomi forteller om hva som gjør koronakrisen unik, og om den har likhetstrekk med tidligere kriser.
Norge vil nok langt fra være den store taperen av denne krigen i økonomisk sammenheng, det blir Ukraina – og ikke minst Russland, som også vil tape politisk og økonomisk tillit – det har en fryktelig høy pris.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 24. februar 2022.