Jobb nummer én er å bruke ressursene våre bedre
Selv om omstilling og et grønt skifte er viktig, er det ikke nok. Dagens ressurser må også brukes bedre, skriver PhD-kandidat Christian Braathen i DN.
Gründerskap er en øvelse i mental selvpining
Gründerskap bidrar til en ekstrem personlig vekst, men medaljen har en bakside, skriver stipendiat og gründer Christian Braathen i Shifter.
For å ha utholdenheten til å oppnå et mål, må evnene dine til å realisere det minst overstige det som kreves for å oppnå målet. For enkle mål, har du ofte det som trengs allerede, men da kalles det heller bare et gjøremål. For å oppnå hårete mål, derimot, kreves det at de fleste må gjennom en enorm personlig vekst.
Gründere er en gruppe mennesker med slike hårete mål. Det vil i sin tur medføre at mange gründere må gjennom en reise med ekstrem personlig vekst for å "ha det som trengs" for å lykkes med selskapet sitt.
Personlig vekst følger gjerne tre hovedfaser
Først, etter at en tankevekkende og lovende idé har lokket oss tilstrekkelig, blir vi håpefulle. Slike idéer krever ofte at karakteren, holdningene, og ferdighetene våre må forbedres. Og når vi lar idéen okkupere tankene våre lenge nok, blir det en del av mindsettet vårt. Vi blir overbevist om at “dette får vi til”.
Ledere glorifiserer selvdrevne ansatte
Såkalt indre motiverte arbeidstagere presterer best – når de er motivert. Hva skjer når de ikke er motivert, spør Christian Braathen i DN-kronikken.
Den andre fasen er en forlengelse av den første, der vi forteller mennesker rundt oss at “dette får vi til” fordi mindsettet vårt allerede har hatt den oppfattelsen lenge nok til at det også begynner å oppta samtalene våre med andre.
Og til slutt har vi den tredje fasen, der ferdighetene og atferdsmønsteret vårt har hatt nok tid til å justere seg, og vi faktisk får til det vi har satt oss fore å gjøre. Alt vi tenker, sier, og gjør er igjen i balanse - men på et høyere nivå enn tidligere.
Mentale konflikter
Når det kommer til personlig vekst, er det ofte i fase to de fleste ikke klarer å ta steget. I denne fasen snakker du til andre på et vis som ikke samsvarer med det nivået du er i stand til å levere på enda – "you don't walk the talk". Det skaper en mental konflikt som heter kognitiv dissonans.
Denne mentale konflikten er en praktisk talt uunngåelig fase når du opplever personlig vekst på et eller annet aspekt i livet ditt. Hvis dette aspektet representeres med en ball du skal sjonglere, er det relativt enkelt å håndtere dette når det kun er én ball du må holde i luften. Det påvirker deg ikke altfor mye.
Braathen slår til igjen
Masterstudent Christian Braathen drar inn prisar og pengar som ingen andre gründerar i landet for tida. Onsdag tok han imot 100 000 kr i Innovation Challenge.
Men hva skjer om du opplever personlig vekst i mange aspekter av livet ditt samtidig? Det blir gradvis mer krevende å holde flere og flere av disse ballene i lufta. Og når du opplever personlig vekst over lang tid, slik mange gründere opplever, fører det til at du er i en tilnærmet kontinuerlig tilstand av mental konflikt.
Some of the greatest battles will be fought within the silent chambers of your own soul.—Ezra Taft Benson
For noen materialiserer denne konflikten seg i bedragersyndromet der man frykter å bli avslørt at man ikke "walk the talk".
Andre, inkludert meg selv, har ikke den frykten, men kjenner heller på kontinuerlige mindreverdighetskomplekser til en selv fordi den vi presenterer oss som, og som vi selv forventer at vi skal være, ligger kontinuerlig på et høyere nivå enn det nivået vi klarer å prestere på per i dag. Ikke bare i ett område i livet vårt, men flere.
Det skaper et paradoks fordi vi kan potensielt ende med å jobbe enda hardere for å tette gapet mellom nivået vi klarer å prestere på og nivået vi både presenterer og forventer av oss selv at vi skal prestere på. Men denne harde jobbingen bidrar til at vi kan vokse enda raskere, som øker den mentale konflikten og kompleksene ytterligere.
Gründerskap som mental selvpining
Strategiledere vil ofte kjenne seg igjen fordi de har en annen oppfatning av hva selskapet skal være enn de faktisk klarer å levere på i dag. Det skaper tilsvarende, men gjerne svakere, mentale konflikter.
Vi forskere må bli mer åpne
For at ledere skal kunne bli mer kritiske til analyser, må også forskere endre på måten de arbeider på, skriver Christian Braathen i forskning.no.
For gründere, derimot, er situasjonen langt mer prekær fordi vi i en større grad er selskapet – selskapets vekst og gründernes personlige vekst går hånd i hånd. De mentale konfliktene akkumuleres. Blandet sammen med den store eksponeringen og forventningene gründere får, har vi en real øvelse i mental selvpining.
Til slutt blir det et valg om man ønsker å ta denne krevende reisen for å bli en langt bedre versjon av seg selv, eller om man velger den enkle reisen – gründer eller ei. Hvis du tar det valget, er det viktig å være klar over effekten, stole på prosessen, og erkjenne at langvarige mentale konflikter kan være prisen du må betale for langvarig personlig vekst i mange områder av livet ditt.
May the grit be with you.
Kronikken var først publisert i Shifter 15. november 2021.