Jobb nummer én er å bruke ressursene våre bedre
Selv om omstilling og et grønt skifte er viktig, er det ikke nok. Dagens ressurser må også brukes bedre, skriver PhD-kandidat Christian Braathen i DN.
Den 19. juni skrev statsminister Erna Solberg en kronikk i DN der hun tar opp behovet for å lykkes med omstillingen av samfunnet. Hun er ikke alene i å trekke frem dette viktige behovet, men den offentlige debatten om dette temaet er svært fremtidspreget og omhandler ofte at vi skal bevege oss fra å bruke én ressurs til en annen som – slik Erna Solberg sier det – fører til at vi skaper flere jobber, reduserer utslipp, og flere blir inkludert i arbeidslivet.
En slik omstilling kan derimot føre til motvilje fra andre aktører fordi den nye ressursen – for eksempel skiftet til elkjøretøy – medfører også ulemper til tross for sine mange fordeler. Og fordi slike omstillinger kan være kontroversielle, kan dermed beslutningstiden bli lang og omstillingstakten være tilsvarende treg.
En endring som derimot virker å være mindre preget av motstridende meninger, er å bruke de eksisterende ressursene våre bedre. For eksempel, når du er på en kjøretur i et ukjent område og en lokal kjenning forteller deg om en kjørerute som er kortere og enklere enn den du opprinnelig planla, vil de færreste klage over om denne kortere ruten velges. Den samme bilen brukes, de samme menneskene involveres, og den eneste betydelige forskjellen er at du sparer tid og penger på å velge den kortere ruten. Med andre ord, du har brukt ressursene dine – bilen, tiden, og lommeboken – bedre.
Å bruke ressursene våre bedre er essensen i forskningsfeltet mitt som heter matematisk optimering. Feltet er en del av kunstig intelligens-paraplyen og kan derfor også kalles kunstig intelligente beslutningsroboter. Disse robotene hjelper oss med å ta komplekse strategiske, taktiske, og operasjonelle beslutninger, og de har allerede blitt implementert i en rekke av de fysiske og digitale løsningene du allerede bruker hver eneste dag. Derimot har spesielt bedrifter i tjenesteytende sektor et fortsatt stort, utappet potensial – å bruke de eksisterende ressursene sine bedre.
Vi forskere må bli mer åpne
Ved å implementere slike kunstig intelligente beslutningsroboter, kan mye av dette potensialet realiseres. For eksempel, og som en del av doktorgraden jeg tar ved Norges Handelshøyskole, bygger jeg en beslutningsrobot som lager gode kjøreplaner for logistikkselskaper. Roboten er hittil prøvd ut på ett selskap med en mellomstor logistikkflåte og – for en enkelt dag – laget beslutningsroboten en kjøreplan som var 24,9 prosent kortere enn kjøreplanen som selskapets transportsystem produserte.
Kun ved å kjøre smartere kjøreruter med de eksakt samme lastebilene og last som skulle fraktes, kunne logistikkselskapet derfor redusere kjøredistansen sin med en lengde tilsvarende Oslo–Trondheim. Den reduserte distansen medførte i sin tur et redusert CO2-utslipp på over ett tonn denne dagen alene.
Én positiv ringvirkning for bedriften når de bruker ressursene bedre, er kostnadsbesparelser. Den bedre kjøreplanen medførte eksempelvis en reduksjon i totale transportkostnader på 25,4 prosent denne dagen. Disse besparelsene kan potensielt bli brukt til ytterligere verdiskapende formål, som i sin tur kan bidra til at flere jobber skapes og flere inkluderes i arbeidslivet.
Å skape mer og inkludere flere er en av våre største utfordringer. Men den utfordringen løses ikke kun ved å se til fremtidige løsninger. Den må også løses ved å redusere sløsingen av ressursene vi allerede har tatt i bruk. Ja, du kan til og med si at å bruke ressursene våre bedre er jobb nummer én – morgendagens løsninger og ressurser vil tross alt bli dagens en gang, og da er det essensielt at vi bruker dem effektivt. Kunstig intelligente beslutningsroboter kan i så måte bidra betydelig.
Kronikken var først publisert i DN 30. juni 2021.