Når du får en god idé, har du bare et begrenset antall sjanser i livet til å satse.
Herman Haatuft
– Skal Norge utvikle seg, må noen ta risiko
Med ett spedbarn hjemme og ett til på vei, sa NHH-alumn Herman Haatuft (34) opp toppjobb i Deloitte. Nå satser han alt på prisvinnende idé som kan fikse et gedigent GPS-problem.
– Å jobbe med noe banebrytende….
Herman Haatuft avbryter seg selv med små slurker kaffe.
– ….får man ikke så mange muligheter til i løpet av livet!
Den tidligere soldaten og siviløkonomen fra NHH snakker høyt om store sprang. Og nå skjer det mye.
Fire dager før dette intervjuet gikk han ut av Deloitte-bygget for siste gang, etter å ha sagt opp en trygg og godt betalt jobb. Samme dag sto han på scenen under Innovasjonsuken Opp med en forvokst gavesjekk foran brystet.
Sammen med medgründer Henrik Kiste Håland vant han kåringen «Vestlandets beste idé» og 400.000 kroner til romteknologiselskapet Ginnungagap. De utvikler programvare som skal gjøre det mulig å navigere også når satellittsignalene blir sabotert eller slått ut.
Satser alt på navigasjon
Prispengene blir et økonomisk pusterom i en kritisk oppstartsfase. Fra før har han spyttet inn alt av sparepenger i prosjektet. Hjemme har han en ett år gammel sønn, og forloveden venter barn igjen.
«Vi stiller oss på kanten», skrev han nylig på LinkedIn.
– Det er klart at jeg tar en stor personlig risiko, sier han.
– Men hvis Norge skal utvikle oss, må de som har mulighet til å ta risiko – enten med tid, arbeidsinnsats eller kapital – faktisk gjøre det.
– Og du er en av de «utvalgte»?
– Jeg er én av dem som kan. Når du får en god idé, har du bare et begrenset antall sjanser i livet til å satse. Og timingen var nå.
Rakettlanding endret kursen
Haatuft hadde elleve år i Forsvaret bak seg før han startet økonomistudier som 29-åring. Den nye retningen ble finans, men han «ville så mye» at han tok fatt på maskiningeniørstudier parallelt.
En dokumentar om SpaceX skulle endre kursen på nytt.
Haatuft ble oppslukt av synet av såkalte rakettboostere som vendte tilbake etter oppskytning og landet stående. «Wow!»
Kort tid etter byttet han maskiningeniørstudier med satellittingeniørstudier ved UiT. Senere tok han en mastergrad ved NHH.
Men i bakhodet murret stadig en problemstilling han var blitt obs på under oppholdet i nord. Hvor enkelt det var å manipulere noe vi mennesker har gjort oss så avhengige av: navigasjonssignaler fra satellitter 37.000 kilometer unna jorden.
Sårbart system
Såkalt jamming (overdøve GPS-signaler) og spoofing (forfalske signalene slik at du tror du er på et annet sted enn du faktisk er), kan utgjøre stor fare.
– For et skip kan det bety at det går på grunn. For en rakett kan det bety at den havner i feil land. For et fly kan det i verste fall føre til en ulykke, sier Haatuft.
– Jamming og spoofing er blitt en sentral del av hybrid krigføring. Uten GPS og GNSS slutter svært mange systemer å fungere, legger han til.
Disse utfordringene diskuterte Haatuft og studiekameraten Henrik Kiste Håland frem og tilbake. Mens Deloitte-hverdagen gikk sin travle gang, fikk skapertrangen stadig mer drivstoff på si.
– I vår kom vi fram til en løsning som fikk oss til å tenke: «Shit, dette kan faktisk fungere!»
De fikk raskt bekreftet at ideen lot seg realisere teknisk. I juni startet de selskapet.
Hva de har satt seg fore?
Ginnungagap utvikler programvare som oppdager når satellittnavigasjon svikter, varsler brukeren og beregner en alternativ posisjon. I begrunnelsen fra juryen til «Vestlandets beste idé» heter det:
Samfunnet er i stor grad avhengig av satellittbasert navigasjon, samtidig som det finnes få løsninger som kan avdekke om signalene faktisk er pålitelige. Det er nettopp dette gapet Ginnungagap vil tette.
Neste steg er å finne kunder som er villige til å teste og betale for løsningen. Prispengene skal skytes inn i et pilotprosjekt. Hvis planen holder, kan teknologien være klar for markedet i 2028.
Mange NHH-studenter ser litt snevrere på mulighetene sine enn de trenger å gjøre.
Herman Haatuft
Utfordrer NHH-studenter
Haatuft sier mye av grunnlaget hans ble lagt på NHH. Masteroppgaven handlet om prediksjon av strømforbruk basert på værdata, ved hjelp av KI.
– Mye av maskinlæringskompetansen jeg bruker i dag kommer faktisk fra NHH, ikke fra ingeniørstudiet. Handelshøyskolen er jo langt sterkere på teknologi enn mange utenforstående tror, sier han.
Som så mange andre NHH-ere fikk Haatuft seg jobb hos én av «de fire store» innen konsulent- og revisjonsbransjen. Men etter kun halvannet år kaster han seg altså ut i det store uvisse. I en tid der mange snakker om jobbfrykt for økonomer, råder Haatuft studenter til å løfte blikket.
– Jeg tror mange NHH-studenter ser litt snevrere på mulighetene sine enn de trenger å gjøre.
Selv vet han ikke hvor Ginnungagap ender. Men sjansen til å prøve ville han ikke la gå fra seg.
– De fire store har stått der lenge og kommer til å stå der lenge. Muligheten til å jobbe med noe banebrytende får man ikke like ofte.
Unge gründere gir opp etter ett «nei»
Gründerdrømmen går i grus når pengestøtten uteblir. Unge talenter er ikke forberedt på motgang, ifølge ny masteroppgave.
Rollemodell
NHH-professor og leder for DIG-senteret Bram Timmermans synes det er gledelig at NHH-ere som Haatuft våger å satse. Skolen har i mange år tilbudt program og aktiviteter der innovasjon og entreprenørskap står sentralt, for eksempel Innovation School, deltagelse på Gründerskolen og samarbeidsprosjektet TILT Student.
Entreprenørskap og innovasjone er en av pilarene i NHHs nylig vedtatte strategi for de neste fire årene. Da trengs rollemodeller som Herman Haatuft, mener innovasjonseksperten.
– Vi vil gi studentene flere arenaer hvor de kan utvikle ideer, møte gründere og investorer og få erfaring med å omsette kunnskap til verdiskaping, sier Timmermans.