Kjempesum til Alexander Willén

NHH-professoren får ERC Starting Grant og over 16 mill. kroner fra Det europeiske forskningsrådet.

Nå skal Alexander Willén finne ut hvordan konkurranse og struktur i arbeidsmarkedet påvirker hvordan mennesker, bedrifter og regioner utvikler seg – og hva det betyr for produktivitet og økonomisk ulikhet.

Willén er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.

421 søkere fikk midler

Mer enn 4 800 forskere søkte om årets ERC Starting Grant, der vitenskapelig kvalitet er det eneste vurderingskriteriet. Midlene skal gi unge, fremragende forskere mulighet til å bygge opp egne forskningsprogrammer og gjennomføre ambisiøse og banebrytende prosjekter.

Totalt fikk 421 forskere midler. Med andre ord: Over 90 prosent av søkerne fikk avslag.

– Man vet aldri hvordan det går i en så konkurranseutsatt utlysning. Det er utrolig mange sterke forskere i denne generasjonen, og særlig i Europa har konkurransen blitt veldig sterk. Derfor er jeg utrolig glad for at prosjektet nå får denne muligheten, sier Willén.

ERC Starting Grant

Totalt fikk 421 forskere midler. Med andre ord: Over 90 prosent av søkerne fikk avslag.
Sju norske forskere fikk midler.
Søkerne kommer fra fagområder som medisin, naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora.
Hele 21 forskere som i dag er basert i USA og Canada, planlegger å flytte til Europa etter å ha fått Starting Grant.

foundation

Willén søkte med prosjektet Foundations: Labor Market Structure and the Foundations of Productivity. Han skal undersøke hvordan konkurransen i arbeidsmarkedet påvirker arbeidstakernes kompetanseutvikling, bedriftenes valg og til slutt produktiviteten.

– Vi vet at lønnen øker med erfaring, at regionale forskjeller består, og at det er store produktivitetsforskjeller mellom bedrifter. Men vi vet langt mindre om hvorfor disse forskjellene oppstår.

Ifølge Willén vet økonomer fortsatt for lite om hvordan produktivitet utvikles i samspillet mellom arbeidstakere, bedrifter og lokale arbeidsmarkeder.

– Hvilke forhold gjør at arbeidstakere blir mer produktive? Hvorfor samler høyproduktive bedrifter seg noen steder, mens andre områder blir hengende etter? Og hva gjør bedriftene for å utvikle og opprettholde produktiviteten?

Utgangspunktet er enkelt: Både arbeidstakere og bedrifter reagerer på insentiver.

Alexander Willén

Fra markedsmakt til produktivitet

De siste årene har økonomer blitt langt mer opptatt av konkurranse og markedsmakt i arbeidsmarkedet. Mye av denne forskningen har undersøkt hvordan arbeidstakernes alternativer påvirker blant annet lønn, mobilitet og sysselsetting.

Får ERC-midler for andre gang

NHH-professor Bertil Tungodden får 22 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet til å undersøke et grunnleggende spørsmål i økonomien: Når er markeder moralsk legitime?

Willén vil undersøke et spørsmål vi fortsatt vet langt mindre om: På hvilke måter konkurransen påvirker produktiviteten.

– Utgangspunktet er enkelt: Både arbeidstakere og bedrifter reagerer på insentiver, og konkurransen i arbeidsmarkedet er med på å forme disse insentivene.

Slik skal prosjektet gjennomføres:

Rundt 20 000 arbeidstakere og 5 000 bedrifter skal delta i spørreundersøkelser og eksperimenter over flere runder.
Dataene skal kobles med registerdata fra SSB.
Målet er å se hvordan arbeidstakernes og bedriftenes valg henger sammen med lønnsutvikling, produktivitet og bedriftsresultater.

– Vet overraskende lite

– Hvis det bare finnes én eller noen få arbeidsgivere i et område, har arbeidstakerne få alternativer. Hvis mange bedrifter konkurrerer om den samme arbeidskraften, får arbeidstakerne flere muligheter. Spørsmålet er om dette også påvirker hvilke bedrifter folk velger, hvor mye de lærer og utvikler seg, og hvordan bedriftene organiserer og bruker kompetansen deres.

Prosjektet undersøker også hvordan konkurransen påvirker hvor bedrifter etablerer seg og hvordan de organiserer arbeidet internt.

– Vi vet fortsatt overraskende lite om hvordan disse mekanismene henger sammen og til slutt skaper produktivitetsforskjeller mellom arbeidstakere, bedrifter og regioner.

Påvirker valgene

Willén er professor i samfunnsøkonomi ved NHH og forsker hovedsakelig på arbeidsmarkedsøkonomi. I forskningen har han særlig vært opptatt av hvordan institusjoner, makt og insentiver påvirker arbeidstakere og bedrifter.

Det er ikke mange steder hvor du har så sterke miljøer innen både arbeidsmarkedsøkonomi og atferdsøkonomi samlet på ett sted.

Alexander Willén

Han har tidligere forsket på blant annet fagforeninger, lønnsdannelse, konkurranse i arbeidsmarkedet, utdanning og hvordan arbeidstakere påvirkes av store endringer i økonomien.

– Det som går igjen i mye av forskningen min, er interessen for hvordan arbeidsmarkedet faktisk fungerer, og hvordan institusjonene rundt oss påvirker valgene mennesker og bedrifter tar.

Forskningsmiljøet på FAIR

Willén har utviklet ideene bak prosjektet over flere år, men trekker frem forskningsmiljøet ved FAIR som viktig for hvordan ideene har blitt utfordret og videreutviklet.

– Det er ikke mange steder hvor du har så sterke miljøer innen både arbeidsmarkedsøkonomi og atferdsøkonomi samlet på ett sted. Det skaper en helt spesiell faglig dynamikk. Folk er genuint interessert i hverandres forskning, og det er en kultur for å diskutere ideer, utfordre argumenter og se de samme spørsmålene fra ulike perspektiver. Det har vært utrolig viktig for utviklingen av prosjektet.

Hvordan foreldres forventninger former barna

Marlis M. Schneider disputerer for PhD-graden ved NHH 4. september med avhandlingen «Essays on Belief Formation in the Family».