Eldre gründere lanserer oftere enn yngre produkter som er reelt nye for markedet. De investerer også mer i å kommersialisere radikale innovasjoner. Likevel er det de etablerte selskapene – og gründere under 50 – som får mest oppmerksomhet og kapital.

Det er et påfallende paradoks og bare toppen av et større isfjell. Norsk næringsliv forbigår systematisk sine eldste ansatte, kunder og gründere.

Vi mener dette er en av de største uutnyttede forretningsmulighetene vi har foran oss.

Nylig kom tallene som viser at Norge nå har flere pensjonister enn barn. Vi er på full fart inn i det «superaldrende» samfunn, der over 20 prosent av befolkningen er over 65 år. Det samme gjelder 30 andre vestlige land.

Sølvøkonomien – de økonomiske aktivitetene som gjør at eldre voksne kan leve aktive, sunne og produktive liv – er alene i Europa anslått å være verdt 5700 milliarder euro i år.

Mulighetene finnes på minst tre arenaer: i innovasjon, i markedet og i arbeidslivet.

Studentenes KI-kvaler: Er arbeidet egentlig mitt?

De som bruker KI mest akkurat nå, er studentene. Det de forteller oss, burde bekymre oss alle.

Mønsteret fra gründerne gjelder også internt i etablerte virksomheter: de som lar sine mest erfarne ansatte delta i utviklingsprosjekter, henter ut en innovasjonskraft de færreste i dag utnytter.

I markedet ser vi det samme mønsteret. Ser vi eldre som en kostnad, påvirker det hvordan vi møter egne ansatte og hvordan vi forstår et voksende, kjøpesterkt kundesegment. Altfor ofte fremstilles eldre som sårbare mottagere av omsorg, snarere enn som aktive kunder og medskapere med egne preferanser, ressurser og innflytelse. Dermed overser virksomheter behov, markedsmuligheter og nye kilder til verdiskaping.

I arbeidslivet er det vanligste grepet seniortiltak sent i karrieren – ekstra fridager, redusert arbeidstid, kanskje et kurs et par år før pensjonsalder.

Problemet er at dette kommer for sent. Hvorvidt en medarbeider har overskudd og arbeidsevne ved 62, avgjøres det langt tidligere, av utviklingsmuligheter, fleksibilitet og holdninger til alder gjennom hele karrieren. En bærekraftig karriere bygges fra første arbeidsdag, ikke som et vedheng like før pensjon.

Det samme gjelder språket vi bruker. I en masteroppgave ved NHH omtaler seniorene selv den lovfestede ekstraferien de får etter fylte 60 år som «demensuken», en treffende, men avslørende spøk om at aldring betyr redusert kapasitet.

Stillingsannonser, medarbeidersamtaler og interne dokumenter er fulle av tilsvarende formuleringer som umerkelig sorterer folk etter alder – «ung og fremadstormende», «digitalt innfødt».

Korte, eksplisitte utsagn om aldersmangfold i rekrutteringsprosesser øker andelen eldre søkere som går videre i prosessen – et billig grep med målbar effekt.

Det mest overraskende funnet i forskningen vår handler om kunstig intelligens. Vanlig antagelse: yngre, «digitalt innfødte», drar mest nytte av KI-verktøy.

Nyere forskning tegner et annet bilde: de største effektivitetsgevinstene kommer hos mindre erfarne ansatte på rutineoppgaver, men på komplekse oppgaver er det ekspertisen som avgjør. Noen må vurdere når verktøyet tar feil og stille presise, avanserte spørsmål.

De mest erfarne er ofte posisjonert til dette: ikke fordi de er «digitale innfødt

Det som binder disse observasjonene sammen, er et enkelt poeng: Aldring skjer ikke isolert i én generasjon. Det er et samspill mellom generasjoner, der yngres og seniorers erfaring og arbeidskraft forsterker eller svekker hverandre.

Populær lederstil kan bremse økonomisk gevinst

En lederstil som bygger samarbeid og trygghet, kan samtidig svekke bedriftens bunnlinje, viser ny NHH-forskning. Men ett grep kan snu minus til pluss.

Det krever ikke store investeringer å snu sølv til gull, men det krever en ærlig refleksjon over hvor virksomheten, kanskje ubevisst, har bygget inn antagelser om at verdi avtar med alder.

Eldre er ikke bare arbeidstagere vi skal holde lenger i jobb. De er kompetanse, kunder, gründere og innovatører. Virksomhetene som forstår det først, kan få et betydelig forsprang i sølvøkonomien.

Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 18. september 2026. 

Toppidrett uten styring

Norsk toppidrett trenger ikke lavere ambisjoner. Den trenger styrer som sørger for at ambisjonene tåler flomlyset av revisjon.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post