Men utgangspunktet vårt er at det ikke er for få jobber. Det er for få folk til å fylle dem.
Kjell G. Salvanes
NHH med i ERC-prosjekt til 12,5 millioner euro
Europa mangler arbeidskraft og mange bedrifter sliter med å finne folk med riktig kompetanse. Nå skal NHH-professor Kjell G. Salvanes og tre europeiske forskerkolleger undersøke hvorfor.
Professor Kjell G. Salvanes og det internasjonale forskerteamet har fått et Synergy Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 12,5 millioner euro fordelt over seks år.
Konkurransen om forskningsmidlene er svært hard. Cirka fem prosent av søknadene fikk gjennomslag i årets tildelingsrunde.
– Dette er en fantastisk anerkjennelse av Kjell og arbeidsmarkedsforskningen ved NHH. Når bare fem prosent av søknadene når opp, sier det alt om kvaliteten på prosjektet, og at det er et viktig og ambisiøst forskningsprosjekt, sier NHHs rektor Helge Thorbjørnsen.
– Det er for få folk
Utgangspunktet for LabShort er den økende mangelen på arbeidskraft i store deler av Europa, og samtidig strukturell ubalanse eller «mismatch» med arbeidsledighet og flaskehalser i andre områder. Disse ubalansene har store konsekvenser for produktivitet, nivået på lønner og fordeling av inntekt, tilbudet av offentlige tjenester. En venter at det blir forsterket av den sterke graden av teknologisk endring vi opplever nå.
Ifølge prosjektbeskrivelsen kan en aldrende befolkning, lave fødselstall og strengere innvandringspolitikk gjøre problemet enda større i årene fremover.
Når arbeidsplasser forsvinner, handler den politiske debatten ofte om hvordan staten kan bidra til å skape nye. Salvanes mener det er et paradoks:
Synergy Grant
- Prosjektets tittel: «Labour Shortages: Measurement, Mismatch, and Mobility (LabShort)»
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) sin tildeling på 12,5 mill. euro fordeles mellom fire vertsinstitusjoner
- Ordningen gjør det mulig for små grupper av fremragende forskere å samarbeide om ambisiøse vitenskapelige problemstillinger som ikke kan løses av én enkelt forsker eller forskergruppe alene.
– Vi tenker gjerne at arbeidsplasser er noe vi må støtte og skape flere av. Men utgangspunktet vårt er at det ikke er for få jobber. Det er for få folk til å fylle dem, sier han.
Salvanes er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og forskningsleder for arbeidsmarkedsøkonomi ved Senter for fremragende forskning FAIR.
Kompetansegap
Ifølge NHH-professoren er det særlig to forhold som bidrar til mangel på arbeidskraft.
– Det ene er kompetansegap. Det andre handler om geografi.
Det er et problem når arbeidstakernes kompetanse ikke nødvendigvis svarer til det bedriftene etterspør.
Forskerne skal undersøke hvorfor bedrifter sliter med å finne ansatte med riktig kompetanse, og hvilken rolle utdanning, rekruttering og forventninger spiller.
Den raske teknologiske utviklingen gjør spørsmålene enda mer aktuelle, mener Salvanes.
– Hva skal ungdommen utdanne seg til? Det vet verken vi eller bedriftene sikkert. Den teknologiske utviklingen gjør det vanskelig å forutse hvilken kompetanse som vil bli etterspurt.
Han peker på at raske teknologiske endringer, som nå med kunstig intelligens, kan gjøre avstanden større mellom det bedriftene trenger av kompetanse, og det arbeidstakerne faktisk kan.
Hvorfor flytter ikke folk dit jobbene finnes?
Den andre store utfordringen er geografisk mobilitet. Selv om det er mangel på arbeidskraft i én region, betyr ikke det at folk flytter dit fra områder med færre jobbmuligheter.
Salvanes trekker frem Nord-Norge som et eksempel. Her etableres det nye arbeidsplasser, men det er ikke gitt at arbeidstakere fra andre deler av landet søker seg dit.
– Hvorfor flytter ikke folk og tar disse jobbene? Er det lønnen, arbeidsmiljøet eller familieforhold som holder dem tilbake? Noe av dette vet vi, men det er fortsatt mye vi ikke vet.
Lokalt og over landegrenser
Han viser også til England, der lønningene og arbeidsmarkedene er svært forskjellige i nord og sør.
– Folk flytter, men ikke nødvendigvis nok til at arbeidskraften kommer dit den trengs. Samtidig ønsker vi jo ikke at alle skal bo i én by. Det er også svært kostbart. Vi må forstå disse mekanismene bedre.
Forskerne skal undersøke både mobilitet mellom regioner og over landegrenser. De skal blant annet koble registerdata fra flere land med nye spørreundersøkelser og utvikle mer presise mål på mangel på arbeidskraft og kompetanse.
Forskerne bak LabShort:
- Richard Blundell (koordinator), professor ved Institute for Fiscal Studies (IFS), London.
- Fabien Postel-Vinay, professor ved University College London
- Kjell G. Salvanes, professor ved NHH, Institutt for samfunnsøkonomi og FAIR.
- Andrea Weber, professor ved Central European University, Wien.
- Forskergruppen ved NHH: Salvanes har med seg NHH-professorene Katrine V. Løken og Alexander Willén og andre i forskergruppen.
Målet er å få bedre kunnskap om hvorfor bedrifter og arbeidstakere ikke alltid finner hverandre, og hvordan sysselsettingen kan økes i områder med uutnyttet arbeidskraft.
Et samarbeid bygget over flere tiår
Salvanes er én av fire hovedansvarlige forskere, såkalte Principal Investigators (PI), i det seksårige prosjektet. Blundell er koordinator for prosjektet, og initiativet kom fra forskningsmiljøet i London.
For Salvanes er samarbeidet resultatet av faglige forbindelser som strekker seg flere tiår tilbake. Allerede i 2003 hadde han et ettårig forskningsopphold ved University College London, og han har siden samarbeidet tett med Blundell og forskerne rundt ham.
Hvorfor flytter ikke folk og tar disse jobbene?
Kjell G. Salvanes
– Slike samarbeid utvikler seg over lang tid. Jeg har kjent Richard svært lenge, og vi har jobbet sammen på denne typen problemstillinger tidligere.
Ved NHH skal Salvanes ha med seg særlig professorene Katrine V. Løken, Alexander Willén og resten av forskningsgruppen. Han er svært fornøyd med forskerlaget og trekker blant annet frem Løken og Willéns tidligere forskning på arbeidsmobilitet mellom Norge og Sverige, et viktig tema i det nye prosjektet.
– Vi blir lagt merke til
– Hva betyr det for deg å få en av Europas mest prestisjefylte forskningsbevilgninger?
– Jeg liker jo skryt, som alle andre, spøker han.
Men han trekker raskt frem forskningsmiljøet han er en del av på FAIR. Tildelingen handler om langt mer enn personlig prestisje, understreker han.
– Vi har bygget opp et forskningsmiljø som blir lagt merke til. Vi er synlige internasjonalt, og når forskere ser etter samarbeidspartnere til denne typen prosjekter, tenker de på oss.
Én ERC-tildeling er imponerende. To er fantastisk. Men tre på ett år, til et såpass lite forskningsmiljø?
Helge Thorbjørnsen
FAIR med tre ERC-tildelinger i løpet av ett år
Med den nye tildelingen har forskere ved FAIR fått tre ERC-bevilgninger bare i løpet av 2026. De to øvrige gikk til professorene Bertil Tungodden (leder ved FAIR) og Alexander Willén.
– Én ERC-tildeling er imponerende. To er fantastisk. Men tre på ett år, til et såpass lite forskningsmiljø? Det er veldig spesielt! FAIR viser virkelig at en ikke trenger å være en stor institusjon for å hevde seg i den internasjonale forskningstoppen, sier NHH-rektoren.
Salvanes mener den nye tildelingen er en anerkjennelse av den kompetansen NHH-miljøet har utviklet, blant annet gjennom å kombinere registerdata, spørreundersøkelser og eksperimenter.
– Vi er et relativt lite miljø ved et lite universitet i internasjonal målestokk, så dette er ikke hverdagskost. Og når forskere snakker om de viktige arbeidsmarkedsmiljøene i Europa, er vi blant dem.
Kjempesum til Alexander Willén
NHH-professoren får ERC Starting Grant og over 16 mill. kroner fra Det europeiske forskningsrådet.
Får ERC-midler for andre gang
NHH-professor Bertil Tungodden får 22 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet til å undersøke et grunnleggende spørsmål i økonomien: Når er markeder moralsk legitime?