Graverende feil i NHO sin skatterapport
Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Selskapsskatten må øke til over 30 prosent for å dekke inn formuesskatten
Selskapsskattesatsen må settes opp til 28 prosent for om den skal finansiere bortfall av hele formuesskatten, og til over 30 prosent hvis samlet selskaps- og utbytteskatt skal holdes på dagens nivå.
Sylvi Listhaug, Erna Solberg og Guri Melby foreslår at hele eller deler av formuesskatten må fjernes for å gi norsk økonomi den farten og robustheten vi trenger i usikre tider.
Man kan forundres over dette forslaget, fordi det støttes ikke av den økonomiske forskningen. To skatteutvalg har derfor konkludert med ikke å fjerne formuesskatten.
Effekten av ulike andre skattepolitiske grep ønsker tydeligvis ikke de tre borgerlige partiene å diskutere.
La oss starte med en avveining som er politisk betent. Det er et faktum at ulikheten har økt. De én prosent rikeste har blitt mye rikere enn alle oss andre. Hvis vi fjerner formuesskatten på aksjer, vil denne gruppen få en skattelette på mellom 18 og 20 milliarder kroner. Fra et fagøkonomisk ståsted er det vanskelig å se et mer effektivt grep for å øke ulikheten i Norge.
Hvorfor ikke reformere formuesskatten slik at pensjonister, gründere og eiere av oppstarts- og småbedrifter ikke opplever den som en hemsko? Og samtidig drive omfordeling på topp?
Da må vi tørre å øke bunnfradraget betydelig, senke satsene og aller helst ha flere enn to formuesskattesatser.
Det er grunn til å minne om at lønnsmottakere skattlegges med fem trinn i inntektsskatten.
Hvorfor er ikke dette en attraktiv reform?
Kanskje er det slik at de aller rikeste har stor uformell makt og at pengestøtten de gir kommer med forventninger til partiene på borgerlig side? For denne gruppen hjelper verken større bunnfradrag eller lavere satser. Til det er formuen for stor. Derfor er det alt eller ingenting som gjelder.
Slik kan aksjebeskatningen forbedres
Det er ingen god idé å fjerne fritaksmetoden. Men vi kan forbedre aksjonærbeskatningen ved å likebehandle tap og gevinst ved aksjesalg, samt å heve skjermingsrenten.
Ved fjerning av skatt på formue vurderer de borgerlige partiene å kompensere provenytapet ved å øke andre skatter, inkludert selskapsskatten.
Hvis hele inntektstapet på 30 milliarder kroner skal erstattes av økt selskapsskatt, må inntektene fra selskapsskatten for fastlands-Norge øke fra 106 til 136 milliarder kroner. Da må satsen på bedriftenes inntekter øke fra 22 prosent til 28 prosent forutsatt at bedriftene og eierne ikke endrer atferd.
Hvis selskapsskatten skal opp til 28 prosent, samtidig som den samlede selskaps- og utbytteskatten skal holdes på dagens nivå - 51,5 prosent - må utbytteskatten senkes til 32 prosent hvis vi forutsetter at en krone i overskudd skattlegges i selskapet, og at det som gjenstår av kronen betales som utbytte og skattlegges på aksjonærens hånd.
De rikestes skatteregning
Fjerner vi formuesskatten, reduseres den effektive skatten kraftig for de rike. For en investor synker skatten fra 21 prosent til 15 prosent bare ved å anta at aksjeformuen er unotert, ikke børsnotert.
Et slikt kutt i utbytteskatten betyr at mye av det vi tar inn i skatteinntekter ved å øke selskapsskatten kan gå tapt i lavere skatt på utbytte.
Våre beregninger viser at selskapsskattesatsen må passere 30 prosent for at den skal finansiere bortfall av hele formuesskatten, når man samtidig senker utbytteskatten slik at samlet skattetrykk på kapitalinntekt blir 51,5 prosent.
Det å finansiere hele provenytapet ved å fjerne formuesskatten med økt selskapsskatt og redusert utbytteskatt som illustrert ovenfor, er et ekstremt grep. Norske velgere bør derfor få vite hvilke andre skattevekslinger de borgerlige partiene tenker seg.
Hva påvirker utdanningsvalg og økonomiske muligheter?
Daniel Vasconcellos Archer Duque disputerer for PhD-graden ved NHH 31. mars 2025 med avhandlingen «Essays on Economics of Education».
Det er ikke til å komme bort fra at hvis man fjerner formuesskatten på aksjer vil det, uansett andre skattevekslinger, gi en betydelig skattelette til de aller rikeste. Hvorfor er det god politikk?
Er det kanskje slik at de rikeste bør få størst skattelette fordi de er mer kompetente investorer og at den økonomiske veksten dermed blir størst?
Dette er en variant av Reagan og Thatchers «trickle down economics», hvor ideen er at skattelette til de aller rikeste kommer alle til gode. Imidlertid gir verken den økonomiske litteraturen eller erfaringer fra USA og Storbritannia holdepunkter for dette synet.
«Trickle down»-tankegangen baserer seg på det motsatte av en liberal økonomisk politikk. Det er grunn til å minne om at dette tankegodset var bakgrunnen for adelens skatteprivilegier. Vil vi tilbake dit?
Innlegget var først publisert i DN 24. mars 2025.
Alumntreff: Makroshow med Vikøren og Thøgersen
Tidligere Norges Bank-direktør Birger Vikøren og NHH-rektor Øystein Thøgersen kjørte makroshow for NHH alumn i Oslo denne uken.