Hva påvirker utdanningsvalg og økonomiske muligheter?

Daniel Vasconcellos Archer Duque disputerer for PhD-graden ved NHH 31. mars 2025 med avhandlingen «Essays on Economics of Education».

Denne avhandlingen belyser langtidsvirkningene av utdanningspolitiske tiltak. Daniel Vasconcellos Archer Duque gjør dette ved å undersøke hvordan skolefinansiering, insentiver for lokale myndigheter og studentenes egne insentiver påvirker utdanningsløp og senere arbeidsmarkedsresultater.

Overordnet sett påvirker disse tiltakene alt fra hvordan ressurser fordeles til hvilke fag elever velger. Dermed får det konsekvenser for både økonomiske muligheter og sosial mobilitet.

Kapittel 1 ser på hvordan en reform på midten av 1980-tallet i Norge, som innførte et interkommunalt finansieringssjokk, påvirket elevenes inntekt som voksne og deres utdanningsnivå. Selv under forhold med allerede høy ressursbruk, førte økte bevilgninger til betydelige langsiktige gevinster, spesielt for elever fra lavere sosioøkonomiske bakgrunner. Dette fremhever at målrettet ressursøkning kan både styrke like muligheter og forbedre effektiviteten i skolesektoren.

Kapittel 2 fokuserer på hvordan endringer i eksterne insentiver for valg av videregående fag påvirker langsiktige utfall. En reform i 2006, som reduserte tilleggspoeng for krevende realfagslinjer, førte til at elevene valgte faglig lettere kurs. Selv om dette ga marginalt bedre karakterer, svekket det totale opptakspoengsummen, noe som resulterte i dårligere resultater i høyere utdanning og lavere inntekt ved 35-årsalderen. Studien viser dermed hvordan politiske grep som endrer faglige insentiver, kan få varige konsekvenser for elevers karriereløp.

Kapittel 3 undersøker en norsk finansieringsreform som gikk fra øremerkede midler til mer fleksible, behovsbaserte overføringer. Kommuner med høy grad av handlingsrom tilpasset ressursene gjennom blant annet skolenedleggelser og større klasser, noe som paradoksalt nok ga bedre kognitive og økonomiske resultater på lang sikt—men ikke for alle. Elever fra mer ressurssterke familier dro størst nytte av endringene, noe som viser at økt handlingsfrihet kan forsterke eksisterende ulikheter.

Til sammen understreker funnene at utdanningspolitiske tiltak har store og langvarige effekter på individers livsløp. Ved å balansere hensyn til både effektivitet og rettferdighet kan myndighetene utforme strategier som styrker elevenes resultater og fremmer langsiktig økonomisk vekst.