Er borettslaget det nye Sveits?
Regjeringen må sette en stopper for «borettslagsmodellen». Ellers kan nok en gang store kapitalinntekter unngå skatt fordi investorene ligger to skritt foran myndighetene, skriver forskerne i DN.
Høyre selger bestemoren sin for at de rikeste skal slippe formuesskatt
Høyre og NHO vil at «gamle damer med litt formue» skal betale formuesskatt, mens de aller rikeste skal få slippe.
Denne uken la Høyre frem sitt forslag til partiprogram for neste stortingsperiode. Der foreslår partiets programkomité at arbeidende kapital, som i praksis betyr aksjer, skal slippe unna formuesskatt. De med andre typer formue, som bankinnskudd eller eiendom, skal fortsette å betale.
La oss se litt nærmere på hva som blir konsekvensene av forslaget.
De som har egne aksjeselskaper kan i så fall flytte formuene sine dit, og så har plutselig bankinnskuddene deres og resten av formuen begynt å arbeide. Fordi penger som står i aksjeselskaper er definert som arbeidende kapital, vil disse altså slippe unna formuesskatt. Andre typer formue kan også overføres til aksjeselskaper.
De aller fleste av de rike har allerede sine egne aksjeselskaper, og kan derfor enkelt bruke denne strategien for å slippe unna formuesskatt. For bestemødrene og smårike pensjonister vil det være både krevende og relativt mer kostbart å opprette nye aksjeselskaper for å gjøre det samme.
Så dersom arbeidende kapital slipper unna, så ender vi opp med en formuesskatt der vanlige folk betaler formuesskatt av bankinnskuddene sine, mens de rikeste slipper å betale formuesskatt av sine bankinnskudd.
De rikeste har dessuten allerede mesteparten av verdiene sine i aksjer. De i den rikeste énprosenten i Norge betaler i dag cirka 20 milliarder årlig i formuesskatt. Totalt får Norge inn 30 milliarder fra formuesskatten. Så om de rikeste slipper unna, ender vi opp med en formuesskatt som vil gi lave skatteinntekter og i tillegg stort sett betales av folk med relativt lave formuer.
Er det ingen som ønsker å vite hvordan den norske selskapsskatten faktisk fungerer?
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Dette betyr ikke nødvendigvis at skattefritak for arbeidende kapital kun er et lobbygrep for å hjelpe de rikeste. La oss ta et skritt tilbake og reflektere litt over hva som er formålet med at akkurat aksjeformuer skal slippe unna formuesskatt.
Det er ingen tvil om at de norske småbedriftene som må ta utbytte for å finansiere både formuesskatt og lønn til eierne, har et høyt, samlet skattetrykk. Hvis det er dette problemet man vil løse, så kan man jo foreslå at bedriftseiere med aksjeverdier under 50 millioner kroner skal slippe formuesskatt.
Er det visse typer anleggsmidler man mener ikke bør skattes hardt? Maskiner, traktorer og fiskebåter? I så fall kan man foreslå at kun disse anleggsmidlene skal ha lavere formuesverdi.
Hvis man synes dagens formuesskatt er for høy, kan man vurdere skatteutvalgets gode forslag om lavere skattesats, men med likebehandling av alle typer formuer.
NHO og Høyre kjemper i stedet for akkurat den løsningen som er best for de aller rikeste – samtidig som de ønsker å fortsette å skattlegge vanlige folks formuer.
Hvis NHO og Høyre faktisk mener at fritak for arbeidende kapital er en god versjon av formuesskatten, må de i hvert fall vise litt mer åpenhet om at det er dette de jobber for. I stedet klarer de å fremstille det som om de er mot formuesskatten blant annet fordi den rammer så mange gamle damer med lav formue.
Da Statistisk sentralbyrå i sommer la frem en rapport som viste at de fleste som kun betaler formuesskatt er eldre kvinner, så brukte både NHO og Høyre dette som argument for hvorfor dagens formuesskatt feiler.
Partileder Erna Solberg sa selv: «Det er altså gamle damer med lav pensjon og litt formue som er de som blir nullskattytere hvis formuesskatten fjernes. Kanskje argumentet nå bør legges vekk fra venstresiden?».
Likevel er det nøyaktig gamle damer med lav pensjon og litt formue som må fortsette å betale formuesskatt dersom Solberg og Høyre får gjennomslag for sin formuesskatt.
Advokater og redaktører har allerede brukt denne SSB-rapporten til å omdøpe dagens formuesskatt til «bestemorsskatten», men dette hviler på et ulogisk resonnement. «Antall skattebetalere» er nemlig et dårlig mål på hvem som betaler skatten.
Lytt til markedet – selg aksjene, Sindre Finnes
Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?
For å vise dette, la oss si det opprettes en skatt kalt «bergensskatten» der aller bergensere betaler én krone årlig som vi sender til Oslo. Samtidig skal de 100 rikeste i Oslo betale én milliard hver som de sender til Bergen. Det store flertallet av de som betaler denne skatten er bergensere, men det er de få Oslo-folkene som egentlig betaler.
Slik fungerer dagens norske formuesskatt også.
Dagens norske formuesskatt er altså ikke en bestemorskatt, men Høyre og NHO jobber for tiden hardt for at den skal bli det. Det er bedre hvis de kaster begrepet «arbeidende kapital» på skraphaugen og begynner å arbeide for å finne måter å redusere formuesskatten for alle.
Innlegget var først publisert i DN 12. september 2024.