De rikeste i Norge har ikke privatfly
Når Norges rikeste drar på sommerferie i år gjør de som oss andre – de flyr charter.
Er borettslaget det nye Sveits?
Regjeringen må sette en stopper for «borettslagsmodellen». Ellers kan nok en gang store kapitalinntekter unngå skatt fordi investorene ligger to skritt foran myndighetene, skriver forskerne i DN.
Denne sommeren har store utleieres salg av boliger stjålet overskrifter. I Oslo er Heimstaden i gang med å selge over tusen leiligheter, og i Bergen selger Ragde eiendom to bygårder som har vært utleieleiligheter i mange tiår. For å nevne noen.
Men selv om formuesskatten er økt de siste årene, er det mer sannsynlig at det er andre skattehensyn som ligger bak at så mange utleiere nå selger eiendommene sine. Som Finansavisen omtalte forleden gir «borettslagsmodellen» store skattefordeler ved salg av boliger fra selskaper til privatpersoner, så lenge salget av boligene foregår gjennom borettslag.
Avisen anslår denne skattefordelen til nærmere én milliard for utleieselskapet Heimstaden alene i de kommende årene.
Og det er særlig gjennom nyopprettede borettslag vi nå ser at utleiere selger unna boligene sine. Bare de siste månedene har vi sett minst åtte eksempler på dette.
Når selskaper selger unna boliger gjennom nyopprettede borettslag, kan de slippe unna gevinstskatten de skulle betalt på verdistigningen boligene har hatt siden de ble kjøpt av selskapet. «Borettslagsmodellen» er en komplisert transaksjonsrekke, godt oppsummert av advokatbyråene Brækhus og Hjort, men koker ned til én sentral ting: Den gjør slik at den historiske verdistigningen forsvinner, slik at det ikke blir noen gevinst å betale skatt av.
Lytt til markedet – selg aksjene, Sindre Finnes
Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?
Skulle man være i tvil, og tenke at dette er for godt til å være sant, er det bare å sjekke ut Skatteetatens egne bindende forhåndsuttalelser.
Bruket av «borettslagsmodellen» som vi ser nå, minner om det vi så da en lang rekke norske formuende meldte flytting til Sveits i 2022. På den tiden kunne man kutte skatten dramatisk på utbytte som hadde samlet seg opp i holdingselskaper, ved å flytte ut i en viss periode, et hull i systemet som senere ble tettet. Da dette skattehullet ble offentlig kjent og kritisert, fikk mange trolig hastverk med å flytte ut i påvente av at regjeringen skulle stramme inn reglene for utflytting.
Man kan lure på om vi ser en lignende dynamikk nå, der det gjelder å selge før regjeringen får tid til å gjøre noe.
For det er mye å tjene på dette skattehullet. Nøyaktig hvor mye avhenger av hvor mye urealisert gevinst man har i boligene, men hvis vi antar at en eiendomsutvikler i snitt har eid boligene i 20 år, så har boligprisene tredoblet seg på denne tiden. For en eiendomsutvikler som nå har eiendommer til verdi på én milliard kroner, betyr det i så fall at salg egentlig skal gi cirka 150 millioner i skatt.
Låge fødselstal uroar regjeringa
Vi får stadig færre barn enn her til lands, noko som kan by på problem på lenger sikt. No skal eit nytt ekspertutval med Katrine V. Løken som medlem sjå om finst det tiltak for å snu utviklinga.
Ifølge Kapital eier ti store eiendomsutviklere – utenom Tollefsen/Heimstad – til sammen nesten 9000 utleieboliger. Hvis vi konservativt antar at hver av disse leilighetene i dag er verdt tre millioner kroner, betyr det likevel at bare disse ti alene kan slippe unna nesten fire milliarder kroner i skatt ved å bruke denne modellen.
I tillegg kommer milliarden som Heimstaden-konsernet sparer nå.
Vi mener derfor at politikerne bør ha stort hastverk med å stramme inn reglene som gjør borettslagsmodellen mulig. Det hjelper ikke å sette ned et utvalg for å utrede om dette er hensiktsmessig. I så fall kan man spørre seg hvor mange utleieboliger det vil være igjen når utvalget legger frem sin innstilling.
Når smutthullet er tettet, kan politikerne starte utredningen av hvordan dette best håndteres fremover. Og den utredningen kan med fordel ta for seg hele den norske eiendomssektoren og de mange ulike skattene som berører den. De siste årene har det skjedd en rekke små og store regelendringer, uten at dette har vært sett i sammenheng og drøftet tilstrekkelig.
Snart de «vanlige rikes» tur, eller?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Datatilfanget og metoder for å beregne for eksempel boligverdier har også blitt stadig bedre.
Dessuten, når de store eiendomsselskapene nå har funnet seg en vei utenom gevinstskatten, så aktualiserer det hvordan grensen trekkes mellom vedlikehold og påkostninger av eiendomsselskapene og hvor godt dette kontrolleres av skattemyndighetene.
Innlegget var først publisert i DN 13. august 2024