Er det ingen som ønsker å vite hvordan den norske selskapsskatten faktisk fungerer?
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
I skattedebatten kan man få inntrykk av at det er viktigere å få inn slag mot motparten enn å lære noe nytt om hvordan skattene våre faktisk fungerer.
Samtidig som offentligheten ofte diskuterer hvor mye de rikeste betaler i formuesskatt og utbytteskatt, finnes det ingen lett tilgjengelige tall for hvor mye de betaler i selskapsskatt til Norge. Mange ønsker å redusere formuesskatt og andre skatter i bytte mot økt selskapsskatt. Akkurat derfor er det viktig at vi legger vekk boksehanskene og lytter til hva dataene faktisk kan fortelle oss om dagens norske selskapsskatt.
For hvis det er slik at personer innenfor visse områder (for eksempel eiendom) kan opparbeide seg milliardformuer uten å betale selskapsskatt på veien, så viser dette en svakhet ved selskapsskatten som i så fall fortjener mer oppmerksomhet.
Kanskje en av grunnene til at Norge har mange eiendomsmilliardærer, men ingen teknologigiganter som Spotify, er at man kan unngå selskapsskatt ved å selge eiendommer som aksjeselskap og dermed få aksjegevinst i stedet for selskapsinntekt?
Den sterke kritikken mot NRK kan få den jevne leser til å tro at tallene de presenterte om selskapsskatt var feil, men NRK oppga riktige skattetall. Feilen de gjorde var å bruke et urimelig høyt mål på inntekt, noe som resulterte i en altfor lav skatteprosent. Selv om det er viktig å rette opp denne feilen, er det urovekkende at ingen etterpå har etterspurt mer detaljerte tall om selskapsskatten, noe som kan fortelle oss om det er slik at denne treffer alle bransjer noenlunde likt. NRK la nemlig bare frem tall for Norge som helhet (i tillegg til tall som viste at eiendomsinvestor Tollefsen betalte lite), men de sitter også på tilsvarende skattetall for hvor mye selskapene til Stordalen, Reitan og alle andre faktisk har betalt til Norge de siste årene.
Det kan være grunn til å tro at de voldsomt negative reaksjonene på NRKs sak har bidratt til at hele den videre debatten om faktiske skattetall har stoppet opp. For å vise dette kan vi sammenligne NRKs feil med en annen – og større – feil som NRK nylig har gjort, og som det virker som absolutt ingen bryr seg om.
I mange måneder har det nemlig vært en artikkel på fremsiden av NRK.no om økonomi og skatt som inneholder åpenbare feil, men som handler om et tema som ikke går inn på en av sidene i den polariserte norske skattedebatten.
En sammenligning av dekningen av disse to sakene kan tyde på at ingen av sidene i den polariserte kapitalskatt-debatten bryr seg like mye om feil som rammer «vanlige» pensjonssparere.
Gitt at skattedebatten er blitt så polarisert er det fullt forståelig at mange blir fornøyd når man kan ta NRK i faktafeil. Men det finnes også en annen grunn til at man kan mislike at det legges frem faktiske data om selskapsskatten. Mange ønsker å redusere formuesskatt og utbytteskatt i bytte mot høyere selskapsskatt. Og det er påfallende hvor interessert mange av disse er i å finne svakheter i dagens formuesskatt (som de vil ha vekk), mens selve muligheten for at det kan være svakheter i selskapsskatten (som de vil beholde) antas å være ikke-eksisterende.
Men for å finne ut om den norske selskapsskatten faktisk er bedre enn formuesskatten trenger vi jo tall som beskriver hvordan den slår ut for bedrifter i forskjellige størrelser og i ulike bransjer. For hvis det er slik at selskapsskatten i mindre grad treffer aktører innenfor for eksempel eiendom og hotell, så vil den gjøre slik at penger heller går der enn til de mest lønnsomme investeringene.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 3. juli 2024.