Gevinst ved krafthandel vil øke
Det er tre grunner til at strømhandel med utlandet vil bli enda mer lønnsomt for Norge i årene som kommer. Det skriver Lars Sørgard i Aftenposten.
På leting etter en gyllen grønn middelvei
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
– Jeg tror det blir veldig vanskelig å ha så lave strømpriser som vi har hatt i tidligere år, sier Lars Sørgard, professor i samfunnsøkonomi ved NHH og leder av Energikommisjonen.
– Det går ikke i hop med grønn omstilling. Vi må nok venne oss til at prisen blir en del høyere fremover.
– Kinderegg for økonomer
Det var en fullsatt sal under første dag av klimafestivalen Varmere Våtere Villere. Temaet for samtalen Sørgard deltok i var: «Finnes det et klimapolitisk forsvar for lave strømpriser?»
Et for lavt strømprisnivå vil torpedere en reell grønn omstilling og nødvendige klimatiltak, mener Sørgard. Han viser til at høyere strømpriser har ønskede effekter på grønn omstilling.
– Økte strømpriser er et Kinderegg for oss økonomer: For det første fører det til at du reduserer forbruket ditt. For det andre blir det mer lønnsomt å bruke energien på en mer effektiv måte, for eksempel kan det med ett bli lønnsomt med varmepumper. For det tredje så blir det mer lønnsomt og større interesse rundt å bygge ut fornybar kraft.
På den annen side vil høyere strømpriser virke inn på privatøkonomien til folk og rammevilkårene i deler av næringslivet.
– Vi har et prioriteringsproblem her til lands. Nå står det mange i kø for å få lov til å bruke strøm. De blir ikke koblet til fordi det ikke er nok kapasitet. Vi har ingen gode systemer for å prioritere, sier han og slår fast:
– Å få opp prisen gjør at noen ikke har råd til dette, for eksempel industribedrifter som ikke skaper stor nok verdiskapning for samfunnet. Det hjelper oss å rasjonere kraften bedre.
Det opprinnelige spørsmålet gir flere spørsmål enn klare svar: Klarer vi å produsere nok kraft til alle som vil ha? Når kommer linjenettet som skal til for overføring av nok kraft til ny grønn industri? Og må vi godta stadig større naturinngrep for å bygge flere vindturbiner? Hindrer strømstøtten en raskere overgang til energieffektivisering av boliger?
Tvinges til å prioritere klimamål
Sørgard erkjenner at regjeringen har en krevende balansegang mellom ulike interesser og målsettinger. Spørsmålet er hvor de vil prioritere den knappe strømmen vi har tilgjengelig de neste 10-15 årene.
Equinor gir 40 mill til NHH-forskning
NHH mottar 40 millioner NOK over fem år gjennom Akademia-avtalen med Equinor.
– Politikerne må velge. Er klimamålene viktig? Skal vi bruke strøm for å avkarbonisere industrien og transportsektoren? Eller skal vi bruke dette til grønn industri og potensielt flere arbeidsplasser?
Sørgard mener klimamålene må gå foran andre hensyn som økt industribygging.
– Jeg mener at klimamålet trumfer grønn industri. Vi har knapphet på arbeidskraft i Norge, og det er en utfordring vi vil ha i mange år fremover. Næringslivet står i kø for å få tak i nok arbeidskraft, og det er slik sett liten grunn til bekymring for at det ikke skapes arbeidsplasser som gir oss velstand i fremtiden også. Så de som vil ha grønn industri for å skape arbeidsplasser, prøver å løse et problem som vi ikke har.
Kjernekraft - lite realistisk for Norge
Et annet sentralt tema under festivalen er kjernekraftens potensielle rolle i det grønne skiftet. Her var ikke Sørgard spesielt optimistisk på vegne av kjernekrafttilhengerne:
– Det er nok for politisk vanskelig. Ingen vil ha avfallet lagret i nærheten av der de bor. Vi har i mindre grad enn mange andre land kompetanse for å bygge kjernekraft. Vi har bygget ned reaktoren på Kjeller, sier han og legger til:
– Sverige bygger ut kjernekraften igjen. Det er bra for oss når det kommer til import av kraft. Men for Norge er det veldig lang vei å gå før vi kan produsere kjernekraft selv.
Slik kan Vestlandet unngå å bli Norges «rustbelte»
Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Han ser imidlertid at et stort volum av uregulert fornybar kraft som havvind kan skape et større behov for regulerbar og stabil kraftproduksjon i et framtidig kraftsystem.
– Hvis vi bygger ut så mye havvind som noen har tenkt seg, så får vi et desperat behov for regulerbar kraft, som for eksempel kjernekraft, for å ha kraft tilgjengelig når det ikke blåser.
Kablenes muligheter og utfordringer
De mange nye utenlandskablene for utveksling av kraft med Europa har vært svært omdiskutert.
– Når det slutter å blåse på kontinentet, så er de desperate etter kraft. Da går prisen opp, og vi kan sende vannkraft gjennom kablene til Europa. Det er en god forretning for Norge. Vannkraften har fått større og større verdi når det kommer slike prissvingninger på kontinentet. Vi kan skru av og på vannet for å balansere tilbudet, ikke minst kjøpe billig vindkraft fra utlandet når det blåser der og prisen er lav.
Enorm interesse for Energikommisjonens innstilling
Onsdag formiddag legger leder for Energikommisjonen, NHH-professor Lars Sørgard, fram sin innstilling. Hvordan kan Norge øke sin energiproduksjon? Sendingen kan følges direkte.
Dersom Norge havner i en situasjon med kraftunderskudd om få år, ser Sørgard for seg at effekten kan bli det motsatte av i dag, at vi får tilgang til billigere kraft som følge av kablene.
– Kommer vi over i en situasjon med kraftunderskudd, vil prisen i Norge stige. Men de mange utenlandskablene kan dempe denne prisstigningen noe, ved at vi kan importere mer billig kraft utenfra når prisene der ute er lave.
En annen situasjon uten krig?
Den betente strømprisdebatten ville nok ikke vært særlig annerledes uten den russiske angrepskrigen mot Ukraina.
– Vi var på vei inn i en energikrise allerede før krigen. Gassprisene var høye, og man begynte å stenge ned gamle fossile kraftverk på kontinentet før man hadde rukket å bygge ut nok ny fornybar kapasitet.
– Men krigen forsterket denne krisen voldsomt og akutt. Hadde ikke den funnet sted, ville nok debatten likevel vært lignende - bare ikke fullt så intens som nå.