Gevinst ved krafthandel vil øke
Det er tre grunner til at strømhandel med utlandet vil bli enda mer lønnsomt for Norge i årene som kommer. Det skriver Lars Sørgard i Aftenposten.
Våtere og villere klima, oppbyggingen av mer uregulerbar kraft i landene rundt oss og høye kostnader med ny kraft vil øke gevinsten for Norge fremover av å handle strøm med våre naboland.
I vinter ble det besluttet å skrinlegge planene om en strømkabel fra Norge til Skottland. Det er ikke åpenbart at nei til en slik eller andre kabler er riktig beslutning, og i hvert fall ikke å skrinlegge nye utenlandskabler for godt.
Det er tre grunner til at strømhandel med utlandet vil bli enda mer lønnsomt for Norge i årene som kommer.
Større variasjoner
For det første vil det bli større variasjoner i kapasiteten i norsk kraftproduksjon fra år til år. Historisk sett har produksjonen av kraft i Norge variert fra drøyt 90 TWh til drøyt 180 TWh. Variasjonen skyldes at tilsiget av vann varierer mye fra tørr- til våtår.
Klimakrisen gir endringer i værmønsteret. Det kan bli mer regn i enkelte perioder og mer tørke i andre perioder. I snitt er det ventet noe mer nedbør. Det er godt nytt for norsk kraftproduksjon, som i stor grad er basert på tilsig av vann.
Men forskjellene mellom produksjonen i våte og tørre år er ventet å øke som følge av klimaendringene, og den kan bli så stor som 100 TWh. Det er svært mye når vi vet at kraftproduksjonen i et normalår er om lag 150 TWh.
I tørrår blir det behov for å importere enda mer energi for å dempe prisøkningen og unngå at vi må rasjonere strømmen. I våtår kan vi få enda større behov for å eksportere kraft. Det kan hindre såkalt innestengt kraft, der vann blir sendt forbi driftsklare turbiner eller solgt til svært lav pris hjemme. Handel med kraft innebærer følgelig at vi unngår høye pristopper i tørre år, og samtidig unngår vi svært lave priser i våte år.
Mer fornybar kraft
For det andre skjer det endringer i kraftproduksjonen i landene rundt oss. Det er betydelig oppbygging av fornybar kraft, og da særlig vind- og solkraft. De land vi har utenlandsforbindelser til, har planer om å bygge om lag 70 GW vindkraft de neste fire årene. Omregnet til energi vil det tilsvare mer enn dobbel så mye kraft som det Norge produserer årlig.
Vind- og solkraft er imidlertid uregulerbar, hvilket betyr at det er svært stor produksjon på visse tidspunkter. Som vi allerede har erfart, vil det i perioder der det blåser og er mye sol, gi oss tilgang gjennom utenlandskablene til kraft til en lav pris. I det siste har vi erfart at prisen kan negativ, hvilket betyr at vi får betalt for å bruke strøm. På den annen side vil landene rundt oss ha en utfordring når det ikke blåser og det ikke er sol. Da er det lite tilgang på kraft. Prisen blir høy, og de har behov for import av kraft. Vi kan eksportere til dem til en relativt høy pris.
Mer fornybar kraft vil føre til enda større variasjoner i prisene i landene rundt oss, både fra time til time og fra dag til dag. Dette vil isolert sett bidra til enda større gevinst for Norge forbundet med den kortsiktige handelen.
Vi kan i enda større grad kjøpe billig og selge dyrt. Norske kraftprodusenter kan holde tilbake vann i magasiner når det er sol og det blåser i utlandet og prisen på import er lav, og produsere vannkraft og eksportere når det er knapphet på kraft i utlandet og prisen er høy. Vi vil i mindre grad enn dem oppleve de store variasjonene i priser fra time til time og dag til dag. Fleksibiliteten i vårt system med vannkraft vil utjevne prisene i vårt hjemmemarked.
Utlandet må i motsetning til oss kjøpe dyrt når de har knapphet og selge billig når de har overflod. Men selv de tjener på handel, da de verdsetter vår kraft høyt når de selv har lite kraft tilgjengelig i perioder der det ikke blåser. I tillegg vil de få avsetning for noe av den kraften de produserer for mye av når det blåser og er sol.
Kabler til ulike områder i landene rundt oss gir mulighet for å utnytte forskjeller i produksjonsforhold. Vi kan for eksempel importere fra et område hvor det blåser og prisen er lav, og på samme tid eksportere til et annet område hvor det ikke blåser og prisen er høyere. Slik sett hadde en kabel til Skottland til en viss grad vært et godt supplement til de 17 utenlandskablene som med ett unntak går til nordiske naboland og kontinentet.
Kan bygge ut mindre
For det tredje kan krafthandel gjøre det mulig å ha et mindre kraftoverskudd hjemme i et normalår enn det vi har i dag, om lag 20 TWh. Vi kan bygge ut mindre fornybar kraft enn vi ellers måtte ha gjort.
Dette er særlig viktig nå i tiden fremover når vi opplever at det er dyrt og krevende å bygge mer fornybar kraft. Det er bedre med billig import enn å bygge ut kostbar ny kraft som i tillegg legger beslag på dyrebar natur. Dette kan være en vinn-vinn-situasjon, fordi landene rundt oss har interesse av å få avsetning på sin overflod av kraft når vinden blåser og solen skinner.
En mulig utfordring er at en eventuell ny energikrise i EU vil smitte over til Norge, slik vi har sett nå under krigen, med høye priser også i Norge. Men en fremtidig krise vil mest sannsynlig bety at det er svært lave priser i store perioder på grunn av mye uregulerbar kraft, snarere enn høy pris over en lang periode.
I så fall er en stor mulig nedside med å bygge ned i stedet for å bygge opp handelen med Europa, at vi i mindre grad vil nyte godt av lave priser i store perioder. Hvis det derimot viser seg at det blir høye priser i visse perioder, vil det mest effektivt løses gjennom målrettede tiltak som direkte strømstøtte. Da motvirker vi uheldige fordelingsmessige virkninger av en eventuell ny energikrise, samtidig som vi sikrer gevinster ved handel.
EU-kommisjonen har nylig kommet med et forslag til en strukturell reform i kraftmarkedet. De foreslår at kraftutvekslingen fortsatt skal være slik at kraften flyter til det området med høyest pris på ethvert tidspunkt. Dette er sannsynligvis godt nytt sett ut fra Norges interesser. Vi har mye å tjene på en slik handel basert på prisene som dannes i markedet hver time og hver dag.