Den harde realiteten er at den kommersielle tech-industrien i 2022 produserte 32 betydelige maskinlæringsmodeller, en markant økning sammenlignet med akademiske bidrag på bare tre. Tilbake i 2014 var universitetene ledende innenfor utvikling av kunstig intelligens (AI), ifølge en Stanford-rapport.

Regulering av AI: EØS redder oss igjen

Digitaliseringsministeren kan ikke sette reguleringsarbeidet av AI ut til EU. Hun må være en pådriver og ikke en gratispassasjer, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

En vesentlig årsak til dette skiftet er at teknologiselskaper som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg de beste AI-talentene ved å tilby lønninger i millionklassen og ha tilnærmet ubegrenset tilgang på data. Tilgang på datakraft er grunnleggende for å drive AI-forskning.

Dette skiftet fører til minst tre viktige konsekvenser for Norge.

For det første, med teknologigiganter som setter retningen for AI-utviklingen, vil norsk forskning sannsynligvis bli presset mot mer perifere områder innen AI-feltet. Dette innebærer at standard AI-løsninger som CoPilot, ChatGPT, Bing, Gemini og andre snart kan bli vanlig tilgjengelige, og reduserer dermed rommet for banebrytende forskning innenfor grunnleggende AI-teknologi i Norge.

For det andre understreker dette behovet for en strategisk reorientering for Norge og AI-minister Karianne Tung (Ap): Vi må flytte fokus fra å utvikle banebrytende AI-teknologi til å bli ledende i bruken av AI. Dette betyr å omfavne og innpasse eksisterende AI-teknologier i ulike sektorer for å skape økonomisk verdi. Det oppfordres til et sterkere forskningsfokus på AI i virksomheter, drevet av målet om raskere omstilling, økt verdiskapning, innovasjon, og kommersialisering. Ved å utnytte AI i næringslivet, helsevesenet, utdanning og andre områder, kan Norge ikke bare forbedre nasjonal produktivitet og velferd, men også oppnå en sterkere global posisjon.

For det tredje er trenden der AI-selskaper lokker talenter vekk fra akademia med lukrative lønninger, opsjoner, og tilgang til ubegrenset datakraft kommet for å bli. Talentene følger pengene og mulighetene. Det er bekymringsfullt fra et samfunnsperspektiv. Mens næringslivets investeringer er avgjørende for å drive AI fremover, reiser en dominans av forskning innenfor privat sektor noen viktige problemstillinger:

Den mest vellykkede gründeren er over 45

Det er på høy tid at vi anerkjenner at vellykkede entreprenører kommer i alle aldre og bakgrunner, skriver professor Tor W. Andreassen.

• Smalere forskningsfokus: Næringslivets søken etter profitt kan begrense bred forskning, skape ubalanse og nedprioritere grunnleggende studier til fordel for kortsiktige prosjekter.
• Mangel på offentlig tilsyn: Dominans av selskaper som Google og Microsoft i AI-forskning reduserer eksternt innsyn og begrenser offentlig kontroll, i motsetning til akademias åpenhet.
• Etiske blindsoner: Profittjag kan overskygge etiske hensyn og sosial ansvarlighet i AI-utvikling, et område hvor akademia kan tilby mer objektiv undersøkelse.
• Monopolisering av talent: En konsentrasjon av AI-talenter i store tech-selskaper begrenser tilgjengelighet og mangfold, og skaper et lukket økosystem.
• Trussel mot allmennyttig forskning: Når universiteter mister AI-talenter, risikerer samfunnet å miste ikkekommersielle innovasjoner og tverrfaglig kunnskapsdeling.

Av dette trekker jeg to lærdommer. For det første, må regjeringen satse mer seriøst på AI-forskning og gevinstrealisering. Vi må innse at «Norges AI-milliard» fordelt over fem år på flere sentre, er som en dyr lunsj å regne.

Fem innovasjonsgrep for å vinne i 2024

I en tid preget av digital revolusjon, miljømessige bekymringer og økonomisk usikkerhet, er det avgjørende viktig for bedriftsledere å forstå og tilpasse seg nye trender, skriver Tor Wallin Andreassen.

For det andre, mens en livskraftig privat AI-sektor er avgjørende, er det grunn til bekymring hvis vektskålen tipper for mye bort fra akademia. Så langt ser vi at kombinasjonen av lønninger, data- og utviklingskostnader gjør at akademia henger etter. En akademisk sektor som henger etter private aktører, må få næringsminister Vestre og AI-minister Tung til å tenke annerledes og redefinere sin AI-strategi.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 19. mars 2024. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post