Ifølge norsk AI-strategi fra 2020 er ambisjonen at «Norge skal ta en ledende posisjon i anvendelse av kunstig intelligens, spesielt innenfor områder der vi allerede har gode forutsetninger og sterke miljøer».

At digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) tiltrådte sent i 2023, sier litt om Norges fremdrift og bidrag til regulering.
Fordi beslutningene om hvordan man skal utvikle og anvende kunstig intelligens (AI) vil påvirke samfunnet, kan man ikke overlate beslutningene til private AI-aktører alene.

Den mest vellykkede gründeren er over 45

Det er på høy tid at vi anerkjenner at vellykkede entreprenører kommer i alle aldre og bakgrunner, skriver professor Tor W. Andreassen.

På samme måte som tobakks-, og olje- og gassindustrien forholdt seg til lungekreft og klimaendringer, kan vi ikke stole på at profittorienterte AI-selskaper tar hensyn til de samfunnsmessige konsekvensene av sin aktivitet. Derfor må AI-selskapene underkastes et reguleringsregime. Derfor må Karianne Tung øke innsatsen.

EU har nettopp vedtatt en egen AI Act - et arbeid Norge vil nyte godt av gjennom EØS-avtalen. Her har lovgiverne blant annet vært opptatt av å regulere de risikofylte bruksområdene av AI, spesielt i rettshåndhevelse og kritiske tjenester som vann- og energiforsyning. De foreslåtte reguleringene vil inkludere krav om transparens for skapere av store AI-systemer, som de som ligger bak ChatGPT. I tillegg vil innhold som er skapt av AI, som chatbots og deepfakes, måtte opplyse om deres AI-opprinnelse.

Fem innovasjonsgrep for å vinne i 2024

I en tid preget av digital revolusjon, miljømessige bekymringer og økonomisk usikkerhet, er det avgjørende viktig for bedriftsledere å forstå og tilpasse seg nye trender, skriver Tor Wallin Andreassen.

Som medlem av EØS er Norge forpliktet til å overholde prinsippene og kravene i EUs AI Act. Det endrer ikke behovet for at digitaliseringsministeren må ta grep for å regulere AI slik at teknologien er i tråd med menneskehetens mål.

Norge bør gå lenger enn EU.

Norge har noe fleksibilitet i hvordan vi gjennomfører EU-direktiver. Dette betyr at Norge kan gå lenger enn minimumskravene i EU AI Act og etablere strengere reguleringer for AI i Norge. For eksempel kan Norge kreve at AI-systemer gjennomgår mer strenge testings- og godkjenningsprosesser, eller at AI-systemer er underlagt mer regelmessige revisjoner og kontroller.

Oda + Mathem = sant

Oda og Mathem fusjonerer. Det er gode nyheter – av flere grunner, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.

I tillegg kan Norge også ta grep for å supplere EU AI Act med sin egen nasjonale lovgivning. Dette kan innebære å vedta tilleggslover eller forskrifter som tar for seg spesifikke problemstillinger som ikke er tilstrekkelig dekket av EU AI Act. For eksempel kan Norge vedta lovgivning for å beskytte personvernet til enkeltpersoner, eller for å sikre at AI-systemer ikke diskriminerer mot visse grupper av mennesker.

Et eksempel er Datatilsynet, som sammen med sin søsterorganisasjon i Irland har ilagt Meta et overtredelsesgebyr på 390 millioner euro i forbindelse med brudd på adferdsbasert markedsføring.

«Private equity»? Glem drømmen om å få kjøpe aksjer på billigsalg

Urovekkende praksis i «private equity»-fondene gir god grunn til å holde slike investeringer unna Oljefondet, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i DN.

Regulering av AI er en kontinuerlig prosess som krever aktiv deltakelse fra alle sektorer i samfunnet, inkludert politikere, næringsliv, akademia og sivilsamfunnet. La oss ikke glemme at de aller fleste doktorgradskandidater innen STEM-fagene (Science, Technology, Engineering, Mathematics) aksepterer lukrative stillinger i private AI-selskaper. Konsekvensen er at det offentlige som skal regulere blir underbemannet med slik kompetanse.

I denne katt og mus-leken mellom teknologisk innovasjon og regulering, er det ikke tilstrekkelig å holde tritt. Vi må lede utviklingen med velinformerte, visjonære og handlekraftige politikere som står imot presset fra globale AI-selskaper.

Digitaliseringsminister Karianne Tung kan ikke tillate seg å sette reguleringsarbeidet ut til EU. Hun må engasjere seg og være en pådriver - ikke en gratispassasjer.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 2. januar 2024. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post