Terskelen for å bruke penger blir lavere uten kontanter
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
Hvilket ansvar har lovgivere, fagforeninger, ledere, og ansatte for AI-utvikling?
Kunstig intelligens (AI) vil påvirke alle aspekter av våre liv og utfordrer både lovgivere, ledere, fagforeninger og ansatte til å tenke nytt. Evnen til samarbeid er vil bli avgjørende.
Hvilket ansvar har interessentene og hvilke strategier finnes for å navigere i denne teknologiske overgangen?
Lovgivere står overfor en kompleks oppgave når det gjelder regulering av AI. De må balansere behovet for kontroll med nødvendigheten av å opprettholde innovasjon og konkurranseevne. Et viktig skritt vil være å utvikle fleksible reguleringsrammeverk som kan tilpasses raskt til den stadig utviklende AI-teknologien. Samtidig bør de etablere klare etiske retningslinjer for AI-utvikling og -bruk, med særlig vekt på transparens og ansvarlighet.
For å forberede samfunnet på AI-æraen, er det sentralt for å lykkes at lovgivere investerer i spesifikke utdannings- og omskoleringsprogrammer. Dette kan inkludere subsidierte online-kurs i AI og datavitenskap, samt partnerskap med teknologiselskaper for å tilby praktisk AI-opplæring. I tillegg bør de styrke sosiale sikkerhetsnett for å beskytte arbeidstakere som kan bli negativt påvirket av AI. Dette kan innebære utvidet arbeidsledighetstrygd for de som mister jobben på grunn av AI, samt støtteordninger for arbeidstakere som omskolerer seg.
Bedriftsledere har en kritisk rolle i å balansere økt effektivitet gjennom AI med investeringer i ansatte. De bør integrere AI i langsiktige forretningsstrategier, med fokus på å identifisere ikke bare roller som kan forbedres, men også helt nye muligheter som AI åpner opp for. Det er avgjørende at ledere anstrenger seg for å anvende AI til å gjøre ting de aldri før har kunnet gjøre, fremfor å bare erstatte eksisterende prosesser med færre ansatte. Dette kan innebære utvikling av innovative produkter og tjenester, forbedring av kundeopplevelser på helt nye måter, eller å løse komplekse problemer som tidligere var uoverkommelige.
Investeringer i ansattes utvikling blir dermed enda viktigere, da det handler om å ruste arbeidsstyrken til å utnytte AI's fulle potensial. Dette kan omfatte regelmessige AI-opplæringsprogrammer, opprettelse av interne «AI-akademier» for kontinuerlig læring, og aktivt samarbeid mellom AI-systemer og menneskelige ansatte for å skape synergieffekter. Ved å fokusere på banebrytende innovasjon og utvikling av nye forretningsmodeller som kombinerer menneskelige og AI-styrker, kan ledere sikre at deres organisasjoner ikke bare overlever, men blomstrer i AI-æraen.
Fagforeningsledere må tilpasse seg den nye virkeligheten ved å fremme livslang læring og samtidig beskytte arbeidstakeres rettigheter i AI-æraen. De bør forhandle om AI-relaterte arbeidsvilkår, inkludert rett til omskolering før eventuell nedbemanning og krav om transparens i AI-baserte beslutningsprosesser. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å utvikle relevante omskoleringstilbud vil være avgjørende.
Hvorfor sosiale medier er en søppelplass
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
For å holde tritt med utviklingen bør fagforeninger etablere systemer for å overvåke AI's påvirkning på arbeidsforhold. Dette kan innebære opprettelsen av en dedikert AI-watchdog-komité og publisering av årlige rapporter om AI's innvirkning på ulike sektorer. Slik informasjon vil være verdifull for både arbeidstakere og beslutningstakere.
Ansatte må ta ansvar for egen læring og tilpasning i møte med AI. De bør engasjere seg aktivt i livslang læring ved å sette av tid ukentlig til å lære om AI og relaterte teknologier, samt delta aktivt i arbeidsgivers opplæringsprogrammer. Utvikling av «AI-komplementære ferdigheter» som kreativ problemløsning, emosjonell intelligens og mellommenneskelig kommunikasjon vil være viktig for å forbli relevant i arbeidsmarkedet.
Det er også viktig at ansatte tar initiativ til AI-diskusjoner på arbeidsplassen. De kan foreslå AI-prosjekter som kan forbedre arbeidsprosesser og delta i etiske diskusjoner om AI-implementering. Ved å engasjere seg aktivt kan ansatte bidra til å forme hvordan AI integreres i deres arbeidshverdag.
DNBs «Sbanken-gate» gir nyttig lærdom
En fusjon skal ikke bare fjerne en brysom konkurrent. Den skal også skape fordeler for kundene, skriver Tor W. Andreassen i DN.
For å oppnå en virkelig menneske-sentrert AI-utvikling er samarbeid mellom alle parter avgjørende. Lovgivere bør konsultere både næringsliv og fagforeninger når de utformer regulering. Ledere bør involvere ansatte og fagforeninger i AI-implementeringsplaner. Fagforeninger bør samarbeide med bedrifter om omskoleringstiltak. Og ansatte bør aktivt engasjere seg i alle disse prosessene.
Ved å fokusere på disse konkrete tiltakene og fremme samarbeid, kan vi skape en fremtid der AI forsterker menneskelig potensial i stedet for å fortrenge det. Nøkkelen ligger i å prioritere menneskesentrert AI-utvikling og kontinuerlig investering i humankapitalen. Kun gjennom en slik helhetlig tilnærming kan vi sikre at AI-revolusjonen blir en positiv kraft for samfunnet som helhet.
Innlegget var først publisert i Dagens Perspektiv 2. august 2024.
Foto: ThisIsEngineering