Hvorfor sosiale medier er en søppelplass
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
Terskelen for å bruke penger blir lavere uten kontanter
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
I Norge og mange andre land synker bruken av sedler og mynter som betalingsmiddel drastisk. Teknologiske fremskritt og pandemien har akselerert trenden mot det kontantløse samfunnet.
Det skjer ikke bare i Norge. Prognoser viser at andelen kontanttransaksjoner synker betydelig i mange land. Land som Sverige, Sør-Korea og Kina har sett noen av de største reduksjonene i kontantbruk, mens Norge allerede har en av de laveste andelene og forventes å se ytterligere nedgang.
Teknologiske fremskritt, regulatoriske tiltak og endrede forbrukervaner driver denne utviklingen. Men hva betyr dette for oss som forbrukere, og bør vi egentlig juble over denne utviklingen?
Den økte tilgjengeligheten og bruken av digitale betalingsløsninger som mobilbetalinger, kontaktløse kort og digitale lommebøker har gjort det enklere og sikrere å gjennomføre transaksjoner uten kontanter.
Regjeringer rundt om i verden fremmer kontantløse samfunn for å bekjempe skatteunndragelse og hvitvasking. For eksempel har EU innført Payment Services Directive (PSD2).
Forbrukerne blir stadig mer komfortable med digitale betalinger, spesielt yngre generasjoner. Og etter pandemien har mange foretrukket kontaktløse betalingsmetoder for å unngå fysisk berøring.
Bedre tilgang til internett og mobilnettverk, spesielt i utviklingsland, har også muliggjort utbredelsen av digitale betalingssystemer.
Men hva med de psykologiske konsekvensene? Professor Dan Ariely ved Duke University skriver i boken «Predictably Irrational» om hvordan frakoblingen av fysiske penger fra transaksjoner påvirker oss i sine studier. Hans forskning viser at denne frakoblingen kan ha flere dype psykologiske konsekvenser for oss som forbrukere. Her er noen eksempler og hva de betyr for forbrukerne.
Norges AI-satsing er på feil spor
Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.
Når vi betaler med kontanter, opplever vi en umiddelbar «smerte» ved å gi fra oss penger. Denne smerten fungerer som en påminnelse om kostnaden ved kjøpet, noe som kan redusere impulsive kjøp.
Digitale betalinger, derimot, svekker denne følelsen, noe som kan føre til økt forbruk. Arielys forskning viser at vi bruker mer når vi betaler med kort enn med kontanter, på grunn av den reduserte opplevde kostnaden.
Digitale betalinger gjør penger mer abstrakte. Når vi ikke fysisk ser og håndterer penger, blir det vanskeligere å knytte en konkret verdi til utgiftene. Dette kan påvirke vår økonomiske bevissthet og føre til dårligere pengeforvaltning. Den umiddelbare og håndfaste opplevelsen av å gi fra seg kontanter forsvinner, noe som kan svekke vår evne til å holde oversikt over forbruk.
Ariely sin forskning viser at vi er mer tilbøyelige til å bruke mer penger når vi betaler digitalt. Dette kan føre til økt gjeld, særlig blant yngre mennesker som kanskje mangler erfaring med pengeforvaltning.
DNBs «Sbanken-gate» gir nyttig lærdom
En fusjon skal ikke bare fjerne en brysom konkurrent. Den skal også skape fordeler for kundene, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Den lette tilgangen til kredittkort og digitale betalinger kan gjøre det fristende å kjøpe varer og tjenester uten å ta hensyn til langsiktige økonomiske konsekvenser. Det kinesiske nettselskapet Temu.com sin suksess kan delvis forklares med dette fenomenet.
Digitale transaksjoner kan skape en følelse av psykologisk distanse mellom oss og de faktiske pengene. Dette kan svekke økonomisk selvkontroll og gjøre det vanskeligere å opprettholde et budsjett. Den umiddelbare konsekvensen av å gi fra seg kontanter er mer konkret og følbar, mens digitale betalinger ofte føles mer distansert og uvirkelig.
Overgangen til et kontantløst samfunn har flere fordeler, som økt sikkerhet, bekvemmelighet og mindre risiko for ulovlig aktivitet. Men de psykologiske konsekvensene for oss som forbrukere bør ikke undervurderes.
Den reduserte «smerten» ved betaling, abstraksjonen av penger, økt forbruk og psykologisk distansering er faktorer som kan påvirke vår økonomiske atferd og forbruksvaner.
For å sikre en balansert økonomisk utvikling, må virksomheter og lovgivere ta ansvar og aktivt bidra til å beskytte og utdanne forbrukere. Gjennom samarbeid kan vi sikre at overgangen til en digital økonomi skjer på en måte som er trygg, rettferdig og inkluderende for alle. Når vi vurderer de bærekraftige fordelene og utfordringene knyttet til kredittkortbruk og gjeld, må vi være bevisste på hvordan vi best kan tilpasse oss denne nye økonomiske virkeligheten.
Før vi jubler over det kontantløse samfunnet, må vi sørge for at vi er klar over – og forberedt på – de utfordringene som følger med.
Innlegget var først publisert i BT 14. juli 2024.