Mer åpenhet om politikere og aksjer er veien å gå
Hvis noen politikere virkelig ønsker å berike seg selv i aksjemarkedet, vil de nok heller gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Trenger hjelp og støtte
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Regjeringen kjemper akkurat nå en tøff kamp der den prøver å kutte i en ekstremt dyr og dårlig form for aktiv næringspolitikk: En ordning som på en utrolig måte klarer å være skadelig for miljøet, føre til dårlig ressursbruk, overføre penger fra vanlige folk til de rike, være ekstremt kostbar for staten og gi nordmenn høyere strømpriser.
Forslaget om kutt i CO2-kompensasjonsordningen møter sterk kritikk fra bedriftene som mottar støtten, og denne uken jobber de knallhardt for å få regjeringen til å droppe de fornuftige kuttplanene.
Bakgrunnen for konflikten finner vi i EUs klimakvotesystem, som innebærer at bedrifter må betale når de slipper ut klimagasser. Poenget med et slikt system er at det skal koste mer å slippe ut klimagasser, slik at bedriftene skal få incentiver til å redusere sine utslipp.
Norge velger derimot å kompensere bedrifter for kostnadene, og denne ordningen har derfor fått navnet CO2-kompensasjonsordningen. Estimater viser at ordningen kan koste 116 milliarder kroner dette tiåret.
Regjeringen ønsker å gjøre visse kutt, slik at ordningen «bare» vil koste 76 milliarder dette tiåret.
Uansett om man først og fremst er opptatt av miljø, effektiv ressursbruk, rettferdighet, kutt i offentlig sektor eller lave strømpriser, bør man synes at det er en god idé å kutte i denne ordningen.
Det hjelper å oppdra folk – også finansielt
Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.
For alle som er opptatt av miljøet, kan vi bruke argumentet om at det er god klimapolitikk at den som forurenser skal betale. Å opprettholde en gunstig kompensasjonsordning er å sabotere et av få internasjonale klimatiltak der forurenseren faktisk må betale selv. Sverige er av denne grunn prinsipiell motstander av å kompensere for utslipp og utbetaler derfor ingen CO2-kompensasjon.
For alle som er opptatt av god ressursbruk, så kan vi bruke argumentet om at det er tåpelig at vi velger å gi bedrifter støtte dersom de velger å benytte seg av spesielt mye energi. Bedriftene vet best selv hva som er lønnsom ressursbruk.
For alle som er opptatt av rettferdighet og sosial ulikhet, kan vi bruke argumentet om at det er dumt at fellesskapets penger sendes til rike eiere i utenlandske selskap i en tid der flere og flere vanlige folk sliter økonomisk. En av de største mottagerne av kompensasjonen fra Norge er for øvrig den kinesiske stat.
I tillegg har vi i det siste sett at flere ønsker at offentlig sektor skal spille en mindre rolle i økonomien. De bør også applaudere kutt i statens utgifter til CO2-kompensasjon.
Også de som ønsker lavere strømpriser bør støtte regjeringens kuttforslag, for hvis vi gir disse selskapene mindre penger for energien de bruker, så vil de trolig bruke mindre energi og så vil etter hvert kanskje strømprisen falle.
Likevel hører vi denne uken stort sett stemmene til de som ikke ønsker å kutte i ordningen, og de har ofte bånd til mottagerne av disse enorme støttebeløpene.
Skattedebatten bør over i et nytt spor
Skattedebatten bør dreie seg mer om hvordan systemet kan sikre at kapitaleiere betaler «sin del» av skattene, men uten at skattene hindrer lønnsomme investeringer.
Siden regjeringen la frem dette forslaget i oktober har nemlig kritikken fra industrien haglet, og nå når budsjettforhandlingene med SV nærmer seg sluttfasen ser vi at presset øker voldsomt. Etter at SVs Lars Haltbrekken uttalte at det var sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har gått i nærmere dialog med industrien, så har dette trolig gitt kritikerne blod på tann.
Mandag denne uken skrev LO- og NHO-sjefene en kronikk sammen der de ba regjeringen reversere kuttene i ordningen. Tirsdag fulgte fem ordførere i industrikommuner opp med en ytring på NRK der de hevder at politikerne valser over dem, mens Nordland Arbeiderparti også krevde mer CO2–kompensasjon. Onsdag melder forbundslederen i Industri Energi at det er et «voldsomt trøkk» om saken.
Det er grunn til å ha forståelse for at både regjeringen og industrien frykter at bedrifter flytter ut av Europa til land der man ikke må betale for forurensning, og at dette er formålet med en viss kompensasjon. Men EU og Norge jobber med gode løsninger på dette problemet allerede.
Beløpene bedriftene mottar, er dessuten så store at det er vanskelig å bruke argumentet om arbeidsplasser: Hydro kan få 1,7 millioner kroner i CO2-kompensasjon per ansatt.
For å sette argumentet litt på spissen: Hva om vi dropper hele kompensasjonsordningen og heller kjøper fri alle Hydro-ansatte for 1,6 millioner kroner årlig for at de skal bruke all sin arbeidstid på å prøve å finne nye og grønne løsninger?
Da hjelper vi miljøet og får en mer effektiv ressursbruk, samtidig som vi støtter vanlige norske industriarbeidere heller enn internasjonale storkapitalister. Vi sparer også skattepenger – og får lavere strømpriser.
Selv om hele ordningen neppe blir fjernet med det første, så bør alle motstanderne av ordningen snarest vise sin støtte til regjeringens svært fornuftige kuttforslag. Ellers risikerer vi at det massive presset fra de som mottar alle disse pengene i kompensasjon vinner frem i budsjettforhandlingene.
Innlegget var først publisert i DN 30. november 2023.
Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen
Flyttestrømmen av rike nordmenn til Sveits tiltar. Nye beregninger viser tydelig at det handler om å utnytte et skattehull for å slippe unna regningen for tidligere inntektsskatt.