Grep fra atferdsøkonomi reduserer skattesnusk
– Hvis Skatteetaten sender ut et atferdsrettet brev, kan vi nesten telle innvirkningen i form av forskjellen i kroner og øre som kommer inn som skattepenger i ettertid av brevene, sier Andreas Olden.
Begrenser informasjonsplikt om skatteplanlegging
Tidligere i desember fattet EU-domstolen en oppsiktsvekkende avgjørelse. Retten sier at et direktiv fra 2018 som gir EU-land fullmakt til å samle inn og utveksle informasjon om skatteplanlegging på tvers av landegrensene, bryter med advokaters taushetsplikt.
– Dette vil begrense plikten til å rapportere om aggressiv skatteplanlegging, sier NHH-forsker Elisa Casi-Eberhard. Hun er ekspert på skattepolitikk, skatteplanlegging og administrativt samarbeid mellom land.
Norsk NOU 2019
I desember kom den europeiske domstolen en ny kjennelse. Den har fått stor oppmerksomhet i Europa.
Den europeiske domstolen ønsker å begrense advokater og andre mellommenns forpliktelse til å rapportere om kunders skatteplanlegging på tvers av grenser, inkludert deres aggressive skatteplanlegging.
Domstolen mener informasjonsplikten bryter konfidensialiteten mellom advokat og kunde. Fram til i dag har denne forpliktelse vært nedfelt i 2018-direktivet, også kalt DAC6.
EU-bestemmelsen DAC6 gjelder ikke for Norge med mindre norske skattytere har økonomiske transaksjoner til/fra EU-land. Men det har vært diskutert også her til lands. I Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt (NOU 2019:15) foreslo ekspertutvalget at det bør innføres en opplysningsplikt om skatteordninger. Forslaget deres bygger i stor grad på DAC6.
FORHINDRE AGGRESSIV SKATTEPLANLEGGING
Hovedformålet med 2018-direktivet var å forhindre promotering og bruk av aggressive skatteplanleggingsordninger. Det vil si å utnytte ett skattesystem, eller forskjeller mellom to eller flere skattesystemer, for å redusere skatteplikten. DAC6 skulle sørge for at europeiske skattemyndigheter fikk informasjon om slike ordninger før de ble gjennomført.
Nå vil EU-dommen begrense mellommenns plikt til å rapportere om sine klienters skatteaggressive transaksjoner.
– I vår forskning på DAC6 viser vi at å begrense rapporteringen har store konsekvenser for effektiviteten til DAC6. Det hindrer skattemyndighetenes mulighet til å innhente informasjon om aggressive skatteordninger, sier Elisa Casi-Eberhard.
Hun er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi og forsker ved skattesenteret NoCeT ved NHH.
Risiko
I den vitenskapelige artikkelen One Directive, Several Transpositions: A Cross-Country Evaluation of the National Implementation of DAC6 gjør Casi-Eberhard og medforfatterne analyser på tvers av land. De konkluderer med at de enkelte lands DAC6-regler må være langt mer standardiserte for å kunne få data med høy kvalitet – som gjør det mulig å reagere på.
Takket være DAC6, utdyper Casi-Eberhard, kan skattemyndighetene få tilgang til omfattende informasjon om pågående skatteplanleggingsordninger.
En svak håndhevelse av informasjonsinnhenting, som en risikerer med dette nye vedtaket fra domstolen i EU, vil redusere skattemyndighetenes mulighet til å redusere både skatteomgåelse og skatteunndragelse, ifølge NHH-forskeren.
– Vi ser at mange reagerte på 2018-direktivet. De frykter kravet om åpenhet, og de var redde for å bli avslørt. I vår studie peker vi nettopp på dette poenget: Det er avgjørende å begrense egenrapportering fra skattyter. Vi må heller sikre tredjepartsrapportering fra mellommenn.
MARIE SKŁODOWSKA CURIE-STIPEND
Casi-Eberhard har vært postdoktor ved NHH Norges Handelshøyskole siden 2021. Hun forsker på internasjonale regelverk og initiativ, som skal styrke administrativt skattesamarbeid.
Om å stikke fra regningen
Målt i kroner og øre er det viktigere å stanse skatteflyktningene enn å skatte laksenæringen, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i Klassekampen.
I 2022 vant hun det prestisjefylte EU-stipendet Marie Skłodowska Curie for prosjektet TAXFAIR.
– Dette prosjektet vil gi et kunnskapsbasert rammeverk for regjeringer og beslutningstakere over hele verden for å iverksette et effektivt system for automatisk utveksling av informasjon, sier hun.
Utfordring for alle land
Skatteunndragelse innebærer store inntektstap for myndigheter, fra 441 milliarder USD per år i USA til 1000 milliarder EUR per år innenfor EUs territorium.
– En betydelig del kan tilskrives inntekter holdt i utlandet, spesielt i jurisdiksjoner som tilbyr svært attraktive skattesystemer sammen med et visst nivå av bankhemmeligheter, såkalte skatteparadiser.
Som respons har mange land gjennomført systemer for automatisk utveksling av informasjon (AEOI) for innsamling av finanskontoinformasjon på tvers av landegrensene.
– Det er veldig vanskelig for skattemyndighetene å vite hva som skjer i utlandet. Dette er en utfordring for alle land. Fordi stadig flere personer tjener sin inntekt i utlandet, er slike retningslinjer nødvendig for å sikre skatteoverholdelse, sier Elisa Casi-Eberhard.
Målet med TAXFAIR er å finne i hvilken grad systemene og informasjonsutvekslingen er nyttig. Casi-Eberhard har, gjennom NoCeT, tilgang til anonymiserte, norske administrative data.