Gutter som faller ut av skolesystemet, har stått høyt på den politiske agendaen i mange år. Camilla Stoltenbergs offentlige utredning «Nye sjanser – bedre læring» dokumenterte at guttene i snitt gjør det dårligere på skolen og at relativt færre tar høy utdannelse. I flere og flere studieretninger har jentene overtatt majoriteten. Både juss- og legestudiet domineres nå av jenter, og andelen er stigende.

Innovasjonsmuskelen trenger trening

Slik talentfulle idrettsutøvere må trene for å vinne konkurranser, må også organisasjoner hele tiden trene for å bli bedre på å innovere, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.

Spørsmålet er imidlertid om vi i iveren etter å forklare jenters stadig voksende fortrinn overfor guttene, har oversett at det er mange kvinner med lav utdannelse som blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Her er andelen faktisk høyere enn for menn. Og ikke nok med det, den har økt kraftig de 15 siste årene.

I 2006 var andelen sysselsatte kvinner i alderen 25 til 29 år med grunnskoleutdannelse 61 prosent, ifølge SSBs tall. I 2020 hadde denne andelen falt med over 12 prosent til vel 53 prosent. Nesten halvparten av den kvinnelige delen av arbeidsstyrken med lav utdannelse er altså ikke mobilisert.

Nå vil noen si at her er det sikkert mange som er i utdannelsesløp gitt deres unge alder, men det blir ikke bedre om en beveger seg opp i alderskategoriene. For 30–39 åringene har sysselsettingen falt med over 14 prosent, og for 40–54 åringene med over 16 prosent.

Sammenligner en denne negative utviklingen med menn, er det også nedgang i menns sysselsetting, men det er to viktige forskjeller: Nedgangen fra 2006 til 2020 er langt mindre, og sysselsettingsnivået er langt høyere. For de yngste fra 25 til 29 år har sysselsettingen falt med syv prosent, men fra et nivå på nærmere 78 prosent.

Forskjellen mellom høyt og lavt utdannede er også slående. For kvinner med høy utdannelse har sysselsettingsandelen økt de siste 15 årene. Andelen sysselsatte med høy utdannelse som er i jobb i 2020, er over 89 prosent, og godt over menns 83 prosent. Det bekrefter bildet om at kvinner fremstår som vinnere når det gjelder høyere utdannelse, men det viser også at gapet mellom lavt og høyt utdannende bare har økt de siste årene.

Tillitsreform er en knakende god idé. Da må politikerne gi fra seg kontroll

Omfattende politisk styring og kontroll gjør at offentlige tjenester blir dårligere enn de kunne ha vært. Se bare på barnevernet, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.

Vi trenger åpenbart mer kunnskap om hvorfor det er blitt slik, men noen årsaker kan vi spekulere på. For det første har digitalisering og bruk av ny teknologi gjort at mange arbeidsplasser har forsvunnet, og foreløpig har de fleste jobbene som er blitt borte, vært lavkompetansearbeidsplasser. Etter hvert vil kunstig intelligens også kunne erstatte regnskapsmedarbeidere, revisorer og advokatfullmektige, men vi har ikke nådd det stadiet ennå.

Med stadig flere med høy utdannelse har også kravene til utdannelse økt. For mange jobber er det krav om mastergrad og i alle fall bachelorgrad. Noen, blant annet Eva Grinde i herværende avis, har kalt dette for mastersyke. Jobber du innenfor helse og omsorg, er det også krav om en aller annen form for fagutdannelse, enten det er helsefagarbeider, barnevernspedagog eller annet.

Det er heller ikke tvil om at det også har vært en viss fortrengningseffekt av utenlandsk arbeidskraft som har gått inn og tatt de jobbene som krever minst utdannelse, og som også er de dårligst betalte i det norske arbeidsmarkedet.

Oppå dette kommer en gjentagende utfordring: Vi har en forestilling om at produktiviteten øker når vi innfører teknologiske forbedringer og arbeidstagere sparkes ut i ledighet eller annen form for trygd.

Nå er det ikke nødvendigvis slik at det bare er etterspørselssiden som svikter. Årsaken til nedgangen i sysselsetting kan også ligge på tilbudssiden. Vi har etter hvert fått god kunnskap om at det er flere jenter som sliter med psykiske utfordringer og diffuse smerter i ungdomsårene, og dette problemet er økende. For jentene dette gjelder, kan utfordringene bety at de aldri kommer inn i arbeidslivet. Det er et tap for samfunnet, og ikke minst for dem selv.

Å gjennomføre endringer i offentlig sektor er blitt litt av et kunststykke

Det er vanskeligere å være leder i offentlig sektor enn i privat. Med den nye regjeringens reversering av reformer blir det enda vanskeligere, skriver Christine B. Meyer i DN.

Det finnes ikke noen enkel løsning for jentene som foreløpig har gått under radaren. Aller viktigst er det å forstå hva som skjer og sette inn tiltak for å forebygge at nesten halvparten av dem med lav utdannelse ikke blir en del av arbeidsstyrken.

Gitt at dette ikke er en gruppe som roper høyt i det offentlige rom, er det vårt felles ansvar å finne løsninger som kan løfte jentene over radaren.

Kronikken var først publisert i DN 11. juli 2022. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post