Utgiftene til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Norge var i 2018 nærmere 73 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,1 prosent av bruttonasjonalproduktet. Ser vi på FoU-utgiftene og tilsvarende antall årsverk, så ble 45 prosent utført i næringslivet og 55 prosent i universitets-, høgskole- og instituttsektoren.

Cirka ti prosent av forskningen i næringslivet blir finansiert av det offentlige gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og FoU-skattefradragsordningen SkatteFUNN. Vi snakker derfor om en betydelig andel offentlig finansiering.

Når resultatene av FoU er gjort allment kjent, er det lett for andre å nyttiggjøre seg funnene. Dette er et gode for samfunnet. På den annen side, når avkastningen av FoU ikke eksklusivt tilfaller foretaket som gjør FoU-investeringen, risikerer vi at samfunnsøkonomisk lønnsom forskning ikke blir igangsatt uten offentlig finansiering. Offentlig finansiering av FoU er derfor god politikk dersom virkemidlene kan innrettes effektivt.

Men hvor mye får vi igjen for offentlig finansiert- FoU i næringslivet? Og burde innretningen på den offentlige FoU-støtten i Norge endres?

Dette prøver vi å svare på i en ny empirisk forsknings-artikkel publisert i det ledende forskningstidsskriftet Research Policy.

Resultatene tyder på at det er mulig å forbedre avkastningen på de offentlige investeringene.

Offentlige midler til større og etablerte FoU-bedrifter synes ikke å kaste av seg, hverken i form av arbeidsplasser, produktivitet eller verdiskaping.

Det vi finner av signifikante resultater, er blant foretak som ikke tidligere har drevet med FoU. Denne gruppen FoU-nykommere mottar imidlertid en beskjeden del av det totale støttebeløpet fra det offentlige virkemiddelapparatet, cirka 30 prosent.

Vil gi unge kvinner nye forbilder

– Bare én av tre gründere er kvinner. Med dette arrangementet ønsker vi å heie på hverandre og på mangfoldet, sier prosjektleder for «She Innovates», Susanne Thue.

Andelen støtte til FoU-nykommere er enda lavere for Skattefunn enn for FoU-støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette har sammenheng med at SkatteFUNN er rettighetsbasert og derfor kommer de etablerte FoU-foretakene mest til gode.

Resultatene indikerer derfor at dagens offentlige støtteordninger i mye større grad bør rettes inn mot nykommerne i næringslivet, og samtidig la forskningen blant de etablerte FoU-foretakene baseres på egenfinansiering eller annen privat finansiering, med mindre man kan sannsynliggjøre tredjepartseffekter av prosjektene som støttes (for eksempel miljøgevinster, eller sterke positive ringvirkninger til andre foretak).

Folkefinansiering kan bidra til grønt skifte

Stadig flere vil investere i bærekraftige prosjekter gjennom folkefinansiering. – Det gir muligheter for gründere, skriver NHH-professor Ingeborg A. Kleppe.

Det kommer også klart frem at prosjektene finansiert gjennom de selektive ordningene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge ikke gir noen meravkastning sammenlignet med finansieringen som skjer gjennom SkatteFUNN.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge er derfor ikke flinkere til å «plukke vinnere» enn den rettighetsbaserte ordningen SkatteFUNN.

Når vi trekker inn de betydelige kostnadene knyttet til administrasjon og utvelgelse av prosjekter i virkemiddelapparatet, synes det klart at det er mer kostnadseffektivt å utforme støtteordninger basert på generelle kriterier istedenfor saksbehandlers skjønn.

Gründere vil forhindre studentfrafall

Ved siden av NHH-studiene utviklet Herman Melbye og kamerat Halvard Ramstad den digitale rådgivningstjenesten UtdanningX. – Råd på nett vil forhindre frafall på høyere utdanning, sier de.

Basert på funnene våre vil vi derfor anbefale følgende når offentlige FoU midler til næringslivet skal deles:

• Støtteordningene bør rettes inn mot unge bedrifter som er i ferd med å starte med FoU-investeringer.
• For andre formål, for eksempel støtte til vanlige FoU-utøvere, bør dette gis når prosjektet vil ha positive «spill-over»- effekter, altså når funnene kan være fordelaktig for tredjeparter.
• Generelle kriterier bør i større grad benyttes ved tildeling av FoU-støtte.

Da får fellesskapet mest igjen for de investerte FoU midlene.

Teksten var først publisert i spalten "Forskning viser at ..." i DN, 11. september 2020.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post