Tok finans på NHH - satte to investeringsrekorder
Sigrun Syverud startet klesdelingskonseptet Fjong etter NHH. I år satte bedriften norgesrekord både i folkefinansiering og andel kvinnelige investorer.
Folkefinansiering kan gi grønt skifte
Stadig flere vil investere i bærekraftige prosjekter gjennom folkefinansiering. – Det gir muligheter for gründere, skriver NHH-professor Ingeborg A. Kleppe.
Skrevet av: Professor Ingeborg A. Kleppe ved NHH og førsteamanuensis Natalia Mæhle ved HVL.
Folkefinansiering, også kjent som crowdfunding, er en ny finansieringstrend hvor vanlige folk bidrar med små beløp til prosjekter som trenger startkapital. Internett gjør det mulig å få bidrag fra mange givere, for prosjekter som har allmenn appell.
Det er ikke nytt at gode ideer begynner i det små og må hente kapital fra venner eller sosiale nettverk. Bare tenk på Anita Roddick – grunnlegger av Body Shop – tidlig på 1970-tallet.
Hun så det kommersielle markedet for naturvennlige kosmetiske produkter. Bankene fattet ingen interesse for en hippiedame som solgte «cocoa butter cream». Mot en eierandel på 50 prosent fikk hun derimot låne 4000 pund i startkapital fra en lokal bilverkstedseier. Resten er historie, og da Body Shop ble solgt til L’Oreal i 2006, ble investoren en rik mann.
Les også:
Bærekraftige investeringer i vinden
Folkefinansieringsprosjekter med fokus på bærekraft er blitt populære, særlig i Europa. Plattformene har flere ulike modeller og tilbyr noe for både de som motiveres av idealistiske grunner, og de som vil tjene penger.
For eksempel tilbyr den britiske plattformen Abundance Investment lånebasert folkefinansiering for langsiktige prosjekter sentrert om bærekraftig energi. Lånebasert finansiering gir investorene mulighet til å tjene penger på renter, og mange investorer støtter flere prosjekter på en og samme plattform.
Samtidig bruker den tyske plattformen Ecocrowd en belønningsbasert modell der investorene kun får en symbolsk belønning. Handlenett med prosjektets logo er en av de vanligste belønningene for investeringer på 200 til 300 kroner. Et av Ecocrowds tre største prosjekter som samlet inn over 20.000 euro, tilbyr ingen fysiske belønninger.
penger ikke eneste motivasjon
Den økonomiske gevinsten er ikke den eneste motivasjonen for å investere i grønne prosjekter, og i mange tilfeller kan ønsket om å støtte bærekraftig samfunnsutvikling være sterk nok til å gi penger.
Tross flere suksesshistorier kan det være vanskelig å skape engasjement rundt grønne prosjekter. Forskningen viser at geografisk nærhet øker tilliten mellom investorene og prosjekteierne. Lokal relevans kan derfor være nøkkelen til å kommunisere klimaendringene og få folk på banen.
For å utforske muligheter for lokale folkefinansieringsløsninger samler prosjektet Coolcrowd forskere fra forskningsmiljøer i Norge, Nederland, Australia, og New Zealand. Hovedfokuset i Coolcrowd er å utvikle forretningsmodeller for folkefinansiering av lokalbaserte klimavennlige prosjekter på tvers av transportbransje og landbruk.
Lokal nærhet er viktig
Et eksempel kan være at du som passasjer i taxi kan velge et påslag i prisen for å støtte et klimavennlig prosjekt hos din lokale bonde. Dette ligner på karbonkompensasjoner hos flyselskapene, hvor du kompenserer for karbonutslipp når du kjøper flybilletter.
Det unike er den geografiske nærheten til gründeren som donasjonen eller lånet går til. Du kan gjerne møte din lokale bonde på Bondens marked, bli personlig kjent med ham eller besøke bondegården og se hvordan det går med prosjektene du har investert i.
Slik nærhet kan føre til mobilisering av lokalt eierskap og derfor større engasjement.
Gir nye muligheter
Folkefinansiering åpner nye muligheter for gründere av grønne prosjekt, men det er stort potensial for forbedringer og videreutvikling. Det er åpenbart at banker og store investorer må komme på banen.
I en masteroppgave på NHH fant studentene at banker allerede prøver ut forretningsmodeller for å komme inn på markedet for folkefinansiering, enten ved å etablere sin egen folkefinasieringsplattform, eller ved å etablere plattformer gjennom eksterne aktører.
Bankene følger nøye med hva som skjer i uavhengige plattformer for folkefinansiering, og de plukker opp trender og håpefulle prosjekter som de kan ta videre inn i en vekstfase.
Det interessante med flere online plattformer for folkefinansiering er at både gründerne og spesielt investorene har livlige diskusjoner om egen motivasjon for bidrag og om prosjektet. Det er bare å logge seg på og studere hva som engasjerer på denne arenaen for finansiering.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 9. oktober 2018.