Gal medisin mot korona
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Derfor trues mange bedrifter av konkurs
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Covid-19-viruset har store økonomiske effekter og et spredningsmønster hvor opphavet er relativt konsentrert, men spredning gjør at man ikke er trygg selv om man befinner seg langt unna.
Økonomisk smittebærer
Hvordan smitter de økonomiske konsekvensene av viruset, og hvem er de sårbare gruppene i den økonomiske epidemien?
Den viktigste økonomiske smittebæreren er frykt og usikkerhet om hvor dyp og langvarig krisen kommer til å bli. Det vil føre til at bedrifter begrenser innkjøp og utsetter investeringer, og at vi som privatpersoner blir mer forsiktige med pengebruken. Dette reduserer igjen etterspørselen etter varer og tjenester.
Flere bedrifter, i stadig nye bransjer, kan dermed få problemer, flere ansatte må permitteres, og dersom i tillegg eiendomsmarkedet skulle oppleve et betydelig fall, vil vi alle føle oss mye fattigere og etterspørre enda mindre.
Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Kvele etterspørselen
Som om ikke dette var nok er det naturlig at bankene ønsker å stramme inn på utlån når de økonomiske utsiktene blir mørkere og tapsrisikoen øker. Redusert kredittilgang vil dermed også bidra til å kvele etterspørselen. Myndighetene legger derfor stor vekt på å stimulere bankenes vilje og evne til å gi kreditt.
I en åpen økonomi som den norske spiller det ikke bare en rolle om dette skjer i Norge. Vi påvirkes også av i hvilken grad det skjer i land vi handler med.
Utviklingen på internasjonale børser er et barometer for forventninger om hvor bred og dyp krisen antas å ville bli i ulike land. Det bildet som tegnes der er at krisen vil bli både bred og dyp.
Sårbare pasientene i økonomien
Hvem er så de sårbare pasientene i økonomien? Det er grovt sett to forhold som avgjør hvem som er mest utsatt. Det ene er hvor stort etterspørselsfallet vil bli for ulike bransjer og bedrifter, og det andre er deres evne til å «trå vannet» for å holde seg flytende til det verste er over.
Det er relativt åpenbart at det største omsetningsfallet kommer i de bransjene som har fått forbud mot å holde åpent, eller som innebærer at kunder utsetter seg for vesentlig smittefare.
Dopapir og bedrevitere
Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.
Det er derfor kanskje mer interessant å spørre seg hvem som er mest utsatt for etterspørselsfall utenfor disse bransjene.
For privatpersoner
Erfaringer fra tidligere kriser tilsier at bedrifter i bransjer som tilbyr varige goder, eller tjenester tilknyttet varige goder er særlig utsatt. Varige goder er akkurat det høres ut som. Noe som forbrukes over tid.
For privatpersoner er det ting som hus, biler, vaskemaskiner, møbler og pc-er. For bedrifter er det typisk kapitalvarer og utstyr som trengs for å utvide eller vedlikeholde bedriftens kapasitet.
Hvorfor er varige goder så utsatt? Tenk deg at vi nordmenn i utgangspunktet har en bilpark på 1000 biler. Hvert år erstattes 100 av disse bilene, og disse 100 bilene utgjør bilforhandlernes omsetning.
Nok med en bil?
La oss så anta at dårlige tider medfører at en del av oss finner ut at vi kan klare oss med én bil, slik at den ønskede bilparken faller til 950 biler (noe som utgjør en fem prosent nedgang). Det betyr imidlertid at bilsalget faller til 50 dette året, noe som utgjør en 50 prosent nedgang.
Lignende eksempler kan man enkelt lage om andre varige goder eller kapitalvarer til bedrifter. Varige goder er også ofte lettere å utsette. Man kan alltids leve med den gamle sofaen litt til.
En annen erfaring fra nedgangstider er at bedrifter som tilbyr varer og tjenester som er luksusgoder, som trengt tatt ikke er nødvendig, opplever betydelig etterspørselssvikt. Færre vil unne seg PT’er, vaskehjelper, spa-weekender og nye Airpods.
Koronaviruset gir et varsko for norsk økonomi
Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.
Svakeste bedriftene
Tilsvarende er det en tendens til at bedrifter som tilbyr høy pris og kvalitet taper mer etterspørsel enn bedrifter som tilbyr lav pris, kombinert med akseptabel kvalitet.
Den beste posisjonen i nedgangstider er å hjelpe kunder å senke sine kostnader, men det å senke kostnadene langt frem i tid – for eksempel gjennom lang levetid – verdsettes lavere enn besparelser som kommer nært i tid (som lav pris).
Hva så med bedriftenes evne til å trå vannet? De aller svakeste bedriftene vil dø først, men det vil også være høy dødelighet blant bedrifter som er lovende, men som har prioritert vekst fremfor å bygge økonomisk robusthet.
Holde ut til hjelpen kommer
Overlevelse krever at man kan holde ut til hjelpen kommer i form av økt etterspørsel eller offentlig støtte, eller en kombinasjon av disse.
Et siste poeng er knyttet til bankenes rolle.
Dugnadsånden settes på prøve
Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.
Når bedriftene sliter med å finansiere seg over egen drift, blir spørsmålet om hvem bankene velger å gi kreditt viktigere for bedriftenes videre skjebne.
Koronaresesjonen
Bankene har som långivere i utgangspunktet ikke insentiver til å fokusere på oppsiden i bedriftene når de rasjonerer kreditt. De får renter og avdrag som avtalt enten det går veldig bra eller bare helt ok, og vil derfor i vesentlig grad prioritere ut fra tapssannsynlighet.
Dette rammer særlig bedrifter som har lite pantbare eiendeler, som kunnskapsbedrifter, unge bedrifter som ikke har rukket å demonstrere hva de er gode for, bedrifter som er for små til at bankene kan bruke tid på å forstå dem godt, og sist, men ikke minst bedrifter med mye gjeld i utgangspunktet.
Å lede i møte med den sorte svanen
Koronaviruset er en «sort svane»; uventet, med rask spredning og liten forutsigbarhet.
Avslutningsvis er det grunn til å gjenta at korona-resesjonen er spesiell. Den er uløselig knyttet til medisinske forhold, som sannsynligheten for at en kur eller vaksine kommer og hvor effektive smittebegrensende tiltak vil være. Og ikke minst de økonomiske konsekvensene av at vi ikke kan bevege oss fritt i en lengre periode.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidenden 21. mars 2020.