Ny avhandling om effektivitet i sjøstransport
Gabriel Moises Fuentes Lezcano disputerer for PhD-graden ved NHH 21. februar 2023 med avhandlingen «Maritime transport applications in an operational efficiency perspective».
Angrep i Rødehavet: Vidtrekkende konsekvenser
NHHs shippingekspert Gabriel M. Fuentes er tidligere offiser i handelsflåten med erfaring fra navigasjon gjennom Adenbukten og Suezkanalen. Han følger krisen i Rødehavet tett.
– Suezkanalen er en flaskehals, og forsinkelser i forsendelser gir en dominoeffekt: Produksjonen stanser, det oppstår mangel på varer og kostnadene øker, sier postdoktor ved NHH Gabriel Moises Fuentes.
Forsker og tidligere offiser
Enda viktigere er krisen i et videre perspektiv, mener forskeren:
– Vi er inne i et amerikansk presidentvalgår – og slike langvarige kriser kan bidra til inflasjonspress – en faktor med vidtrekkende økonomiske og politiske konsekvenser.
Gabriel Moises Fuentes forsker på skipsfartøkonomi, logistikk og analyse ved Institutt for foretaksøkonomi og er tilknyttet Centre for Shipping and Logistics ved NHH. I 2023 disputerte han ved NHH med en avhandling om hvordan en mer effektiv tidsplanlegging ved flaskehalser, som Panama-kanalen, kan redusere utslipp av klimagasser.
Som tidligere offiser i handelsflåten har Fuentes inngående kunnskap om navigasjon og sikkerhet om bord på skip.
Tre norske skip angrepet
For første gang har anti-skips-missiler blitt brukt mot sivile fartøyer, av Houthi-millitsen. Tre norskeide skip har blitt angrepet i Rødehavet, i tillegg til flere andre internasjonale lasteskip.
Norge har en av verdens største handelsflåter.
– Selv om området rundt Adenbukten og Bab el Mandeb-stredet historisk sett har vært utsatt for pirater, representerer dagens trusler en helt ny form for risiko. Tidligere var angrep på skip primært gjort for løsepenger, men nå står de overfor trusler om å bli truffet av raketter, sier Fuentes.
Utenriksminister Espen Barth Eide beskriver situasjonen i Rødehavet som «svært alvorlig», i en pressemelding.
Risiko og ekstra kostnader
– Hvordan vurderer du konsekvenser for skipstrafikken?
– Konsekvensene av det som skjer i Suezkanalen nå er delvis dempet på grunn av den sesongmessige nedgangen i container- og oljetransport. Men; hvis angrepene fortsetter i perioder med høyere transportaktivitet, kan virkningene bli langt verre for skipstrafikken. Rederier som opererer skip som tradisjonelt bruker den kortere ruten gjennom Suezkanalen, står nå overfor et vanskelig valg, sier Fuentes.
Utforsker forsyningskjeder i ny avhandling
Mahnaz Fakhrabadi disputerer for PhD-graden ved NHH 22. januar 2024 med avhandlingen «Essays on Dynamic Games: Impacts of Different Contracts and Policy Constraints in a Distributional Robust Approach».
Rederiene må gjøre avveininger mellom å ta den lange ruten rundt Kapp det gode håp, som fører til høyere drivstofforbruk, og de økte forsikringskostnadene knyttet til fortsatt forsøk på å passere gjennom Suezkanalen. Dette gir risiko for missilangrep, forklarer NHH-forskeren.
Ruten rundt Afrika kan ta opptil 14 dager ekstra.
– I begge scenariene blir de ekstra kostnadene, enten for ekstra drivstoff eller økte forsikringskostnader, overført til deres avsendere og deretter til sluttforbrukeren.
Flere internasjonale operasjoner
– Og hva med Norge, som en stor internasjonal shippingaktør?
– Norskeide skip, hvorav mange opereres fra Bergen, står i fare for å bli mål, uavhengig av deres faktiske tilknytning til Israel. Houthi-opprørerne i Jemen, som står bak angrepene, retter seg mot fartøyer de mener er knyttet til Israel, på grunn av Gaza-konflikten. Dette har i noen tilfeller påvirket skip som angivelig ikke har tilknytning til Israel, ifølge de berørte rederiene. Konklusjonen er at det oppfattes at angrepene er tilfeldige.
NHH-professor inn i ekspertutvalg
Hvordan skal Norge sikre nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur? Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg der NHH-professor Kenneth Fjell er medlem.
Norges deltakelse i maritim sikkerhet i denne regionen er ikke en ny utvikling.
– Norge har vært en aktiv deltaker i Operasjon Atalanta, et EU-ledet initiativ som har jobbet for å avskrekke pirater i Adenbukten siden 2009. Nylig har Norge sluttet seg til Operasjon Prosperity Guardian, en koalisjon ledet av USA og Storbritannia, med sikte på å motvirke truslene fra Houthi-opprørerne og sikre trygg passasje for skip gjennom Bab el Mandeb-stredet og den sørlige Rødehavet.
Flaskehalser
Suez- og Panamakanalene kalles flaskehalser. Årsaken til at slike flaskehalser gjør global handel sårbar, er den enorme mengden varer som transporteres gjennom disse passasjene.
– Vi snakker om en stor del av alt vi forbruker, fra råvarer til ferdige produkter. Den nåværende globale forsyningskjeden er helt avhengig av effektiv drift av disse rutene.
Krisen i Rødehavet har forårsaket forsinkelser for store selskaper som Tesla, Michelin og Volvo, forteller Fuentes. De har opplevd produksjonsstopp på grunn av mangel på komponenter, som nå blir omdirigert og forsinket.
Fra finans i London til shipping-professor ved NHH
Haiying Jia ble nylig utnevnt til professor ved NHH. Hun er ekspert på shipping og finans. Da hun tok doktorgraden ved Bayes Business School, jobbet hun som investeringsanalytiker i London.
Skipenes posisjoner
Fuentes er ekspert på Automatisk Identifikasjonssystem (AIS). AIS bruker satellittdata for å spore hvor skipene befinner seg til enhver tid.
– AIS er nyttig fordi det kan oppdage eventuelle problemer eller forsinkelser nesten umiddelbart. Dataene kan også brukes til å identifisere sesongmessige mønstre eller perioder der skipet ville ha problemer med å passere.
– Er det mulig å misbruke AIS-systemet?
– Ja, AIS kan faktisk misbrukes, og det som skjer i Rødehavet er et eksempel på dette. Noen skip endrer AIS-dataene sine for å indikere at de ikke har noen forbindelser til Israel, i et forsøk på å unngå å bli målrettet av Houthi-opprørere, sier Fuentes, og understreker:
– Denne typen praksis støttes sannsynligvis.
"Dark fleet"
Taktikken ligner på det skipene historisk har gjort for å avskrekke pirater, utdyper han.
En annen misbruk av AIS, som Fuentes for øyeblikket forsker på, innebærer at skip slår av AIS-sendere for å skjule aktivitetene sine, ofte på med ulovlige formål. Dette observeres oftere, spesielt etter sanksjonene som ble pålagt russisk olje etter invasjonen av Ukraina.
– Disse skipene, nå en del av det som kalles 'dark fleet', forsvinner i praksis fra AIS-overvåkning. Forskningen vår involverer å spore disse «mørke skipene». Vi har funnet tilfeller der skip, mens de ikke sender AIS-data, observeres når de transporterer sanksjonert russisk olje.