Gründerskap er en øvelse i mental selvpining
Gründerskap bidrar til en ekstrem personlig vekst, men medaljen har en bakside, skriver stipendiat og gründer Christian Braathen i Shifter.
Psykologisk trygghet avgjørende for gründere
Gründere trenger ofte finansiering for å slippe å ha jobb ved siden av oppstartsselskapet. Samtidig krever investorene at gründerne bare skal jobbe med oppstartsselskapet før de finansierer, skriver Christian Braathen i DN.
Se for deg at du er en investor som investerer i en tidlig fase av selskaper og et oppstartsselskap pitcher ideen sin til deg. Hvordan reagerer du når teamet forteller deg at de alle har fulltidsjobber ved siden av?
Om du er som tidligfaseinvestorer flest, vil du anta at de ikke forplikter seg tilstrekkelig i oppstartsselskapet. Du takker høflig nei og lukker døren til dette selskapet.
Dette skaper en catch-22. Gründere trenger ofte finansiering for å jobbe kun i oppstartsselskapet, men tidligfaseinvestorene ønsker at gründerne jobber kun i oppstartsselskapet før de finansierer.
Denne situasjonen fører til at mange av de beste hodene ikke blir gründere. Jo bedre karrieren din allerede er eller har potensial til å bli, jo mer må du ofre for å gå inn i en usikker hverdag som gründer. Desto høyere denne alternativkostnaden er, desto mindre attraktivt er det å starte opp et selskap og skape nye arbeidsplasser – alt annet likt.
Men om tidligfaseinvestorer velger å bryte ut av denne situasjonen, vil det kunne være lønnsomt for dem.
- Gründernes psykologiske trygghet er viktig
Investorer som går inn i en tidlig fase i selskaper sier ofte at de investerer primært i teamet, ikke i selskapet. Therese E. Sverdrup, Vidar Schei, og Bård Fyhns forskning på team viser at psykologisk trygghet er den kritiske faktoren til om teamet presterer godt – også hos Google.
Når det gjelder gründere er det viktig at konseptet om psykologisk trygghet utvides til også å gjelde gründernes trygghet utenfor arbeidsplassen fordi gründerne i stor grad er selskapet i tidlig fase.
I boken «Originals» av Adam Grant, professor i organisasjonspsykologi ved Wharton, trekkes det frem funn som viser at gründere som fortsatte i jobben sin samtidig som de bygget oppstartsselskapet sitt, hadde 33 prosent lavere sjanse for å feile enn de som sluttet i jobben for å konsentrere seg fullt ut om oppstartsselskapet.
Nøkkelen ligger i at førstnevnte gründere balanserer den enorme risikoen og påkjenningen det er å starte opp for seg selv med økonomisk forutsigbarhet fra et annet aspekt i livet. De oppnår altså en psykologisk trygghet ved å velge å leve et balansert ekstremt liv.
Disse oppstartsselskapene bør derfor ikke svartelistes av investorene. De bør tvert imot anses som ekstra interessante investeringsmuligheter.
- Tidligfaseinvestorer må skille seg ut
For å være konkurransedyktig i kampen om de beste investeringene, må tidligfaseinvestorer overgå konkurransen med gründervennlige vilkår. Dessverre har flere tidligfaseinvestorer utdaterte oppfatninger om hvor gründervennlige de er.
Jobb nummer én er å bruke ressursene våre bedre
Selv om omstilling og et grønt skifte er viktig, er det ikke nok. Dagens ressurser må også brukes bedre, skriver PhD-kandidat Christian Braathen i DN.
Det er primært tre faktorer tidligfaseinvestorer tilbyr i konkurransen med andre investorer om de beste oppstartsselskapene, kapital, kompetanse, og nettverk. Siden verdien av kompetansen og nettverket er usikkert på investeringstidspunktet i tidlig fase, er betingelsene på kapitalen spesielt viktig når man velger sine investorer.
Disse betingelsene har gradvis blitt mer gründervennlige. Men, etter hvert som de samme betingelsene er blitt mer allment tilbudt av flere investorer, blir kapitaltilgangen mer homogen. Det skaper en blindsone der tidligfaseinvestorer som tror de er gründervennlige, taper dealflow til andre som er enda vennligere. Og som tjener på det.
Et enkelt og lønnsomt første steg for å bli mer gründervennlig, er å rette oppmerksomheten mot gründernes psykologiske trygghet, for eksempel ved å akseptere en gradvis innfasing i oppstartsselskapet. Ikke bare utnyttes de investerte midlene bedre, men sjansen for å feile reduseres.
En ytterligere konsekvens av et slikt grep kan bli at enda flere av de klokeste hodene fyller ut investeringsporteføljen. I tillegg, og desto viktigere, kan kjønnsgapet blant gründere potensielt reduseres fordi manglende finansiering er en av hovedårsakene til at kvinner fortsatt ikke etablerer selskaper i like stor grad som menn.
Til tross for fordelene er det riktignok ikke en gratis lunsj å investere i oppstartsselskaper der gründerne venter med å gå «all in». Men så lenge mange tidligfaseinvestorer ikke har grepet muligheten enda, kan det være en billig frokost?
Millionstøtte til stipendiat og gründer
Gjennom selskapet Mycroft gjør doktorgradsstipendiat Christian Braathen det lettere å sette sammen gode arbeidsplaner. Nå får han én million fra Forskningsrådet.
PS: Forfatter og professor Adam Grant, som jeg viser til ovenfor, valgte å takke nei til en tidlig investering i selskapet Warby Parker fordi gründerne på daværende tidspunkt hadde andre jobber ved siden av. Selskapet ble børsnotert i september i år, og er verdt omtrent seks milliarder dollar i dag. Grants kone har nå overtatt ansvaret for familiens investeringer.
Kronikken var først publisert i DN 23. desember 2021.