7. mai i år var det 300 år siden Arendal og Risør fikk kjøpstadsrettigheter og med det ble anerkjent som byer, og jubileene er blitt feiret på behørig vis begge steder – med bindsterke verk om byenes historie og en imponerende serie av lokale arrangementer.

Klimamerkantilistene

Verden blir ikke grønnere av at vi i Vesten prøver oss på grønnmalt reindustrialisering – den blir bare fattigere … og farligere, skriver Victor D. Norman i DN.

Det var i og for seg ikke noe oppsiktsvekkende at de to stedene fikk bystatus i 1723 – begge var da allerede blomstrende sjøfarts- og trelasthavner, i skarp kontrast til Kristiansand som de så langt hadde vært underlagt. Det oppsiktsvekkende er at begge byene fortsatt eksisterer og synes å klare seg bra, mer enn hundre år etter at de ut fra alle objektive kriterier skulle ha forsvunnet.

Arendal, seilskutebyen fremfor noen, der nær sagt alle med respekt for seg selv hadde «pærter» i en eller flere skuter, møtte veggen allerede ved det såkalte Arendalskrakket i 1886.

Det kom etter en kombinasjon av spekulasjonsboble og direkte svindel som førte til at begge byens banker og et skred av rederier og andre bedrifter gikk over ende og sjefen for den ene banken ble arrestert på landgangen da han prøvde å flykte med Englandsbåten fra Kristiansand. Krakket og nedturen for byen etterpå var så kraftig at det førte til stiftelsen av Det norske Arbeiderparti; og i årene som fulgte var det folk som ble byens største eksportartikkel.

Gnitne krigsprofitører

Norge har tjent seg rik på krig siden 1600-tallet, men resultatet er likevel alltid blitt at vanlige folk blir stående tilbake som tapere. Grunnen er ikke at vi ikke kan gjøre noe med det, så den må være at vi ikke vil, skriver Victor Norman i DN.

Lillebror Risør gikk klar av storebrors skjebne og ble etter hvert mer trelast- enn seilskuteby. Som sådan klarte den seg bra en god stund, men heller ikke mer. Dens tur kom i 1910, og da i litt mer dannede former enn tilfellet hadde vært i Arendal: Andresens Bank fant at man ikke lenger kunne drive kunstig åndedrett for trelastbedriften som var hjørnesteinen i byens næringsliv, så den ble avviklet «ved administrasjon» som man eufemistisk kalte konkursen. Det utløste masseutvandring til Rjukan og de andre nye industristedene i Telemark, mens det i Risør senket seg øredøvende stillhet i folketomme gater.

Egentlig skulle altså hverken Arendal eller Risør engang ha rukket å feire sine 200-årsjubileer. Og allikevel er de her fortsatt, hundre år senere, og øyensynlig i brukbar forfatning – den ene som hyttekommune og scene for kammermusikk, kunsthåndverk og trebåter; den andre som livlig handelsby – med en kafé som serverer landets desidert beste Napoleonskake, som arena for landets årlige politikersirkus, og etter hvert som vertskap for en ny batterifabrikk.

Hva er forklaringen?

Svaret – eller i hvert fall ett svar – er at lettere fallerte byer er en uimotståelig fristelse for investorer på jakt etter et sted å etablere ny virksomhet. De kunne selvfølgelig gjøre som Sam Eyde, som bygget nye industristeder fra grunnen av – på Rjukan og i Eydehavn for å nevne to eksempler.

Desserten

Vi fra sekstiåttergenerasjonen vil fortsette å forme samfunnet, men nå i rollen som kravstore, taleføre og stemmeberettigede gamlinger.

Det er imidlertid smartere å gjøre som Sam Eydes rival, Ragnvald Blakstad, som etablerte seg med kraftverk i Tyssedal, rett ved Odda, og med tremassefabrikk på de gamle trelasttomtene i Risør. Der var allerede infrastruktur, butikker og boliger – alt det Sam Eyde måtte bygge fra grunnen av; og i tillegg var det mer enn nok av billig arbeidskraft.

Ifølge den engelske økonomen Anthony Venables, er dette forklaringen på at byer er så robuste. Hjørnesteinsbedrifter kan gå over ende, og byene med det gå i en dvalelignende tilstand der man stort sett lever av å produsere og selge tjenester til hverandre – om Arendal ble det lenge sagt at man levde av å handle med hverandre – men før eller senere vil lave eiendomspriser og god tilgang på arbeidskraft virke som en uimotståelig fristelse for investorer som skal etablere ny virksomhet og som er på jakt etter en billig og attraktiv lokalisering. Med det får stedet et nytt liv.

Budsjettkosmetikk

Grunnrenteskatt er kanskje en god idé, men ikke for å dempe presset i norsk økonomi, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.

Dette er forklaringen på at Bergen har overlevd både hanseatene og det bergenske kjøpmannskap, på at Trondheim svingte seg opp fra trøndersk markedsplass til teknologisk nav – og altså til at Arendal og Risør i år kan feire sine 300-årsjubileer.

Markeder virker – ofte minst like godt i dårlige tider som i gode.

Innlegget var først publisert i DN 14. juli 2023.

Foto: wikimedia

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post