Investerer både med hjernen og hjertet
Investerer vi med hjerte eller hjerne? I et storstilt felteksperiment med 140 000 bankkunder har to NHH-forskere hva som trigger kunder til å investere i grønne fond.
Sosialt ansvarlige investeringer har blitt en trend i finansmarkedene. De er karakterisert av integrasjon av både finansielle og ikke-finansielle motiver. Hva motiverer investorer til å kjøpe SRI-fond, social responsible investments?
- Hensikten med vår studie var å undersøke om det er finansiell eller ikke-finansiell informasjon som er viktigst når den enkelte investor skal ta en beslutning om sosialt ansvarlige investeringer, forklarer postdoktor ved NHH, Lars Jacob Tynes Pedersen.
Finansiell informasjon
Tidligere studier har vært basert på spørreundersøkelser og lab-eksperimenter, men disse har velkjente utilstrekkeligheter. Pedersen og forskerkollega ved NHH, Trond Døskeland har derfor undersøkt spørsmålet i et felteksperiment med investorer i en online bankkontekst.
- I vår studie var investorer som mottok finansiell informasjon signifikant mer villige til å søke etter mer informasjon og å kjøpe SRI mutual fonds. Studien bidrar til litteraturen ved å gi innsikt i pro-sosial beslutningstaking i finansmarkedene. Investeringsaktivitet kan appellere både til investorene hjerner og hjerter, sier Pedersen.
Skandiabanken har innført et system med etisk merking av fond, noe som gjør det mulig å se hvilke fond banken mener har en positiv etisk profil og hvilke fond som investerer i selskaper anses som etisk uakseptable eller tvilsomme.
70 000 i hver gruppe
Pedersen og Døskeland kom i kontakt med banken da den skulle utvikle verdisystemet med røde og grønne fond.
- Da så vi umiddelbart at det var en unik anledning til et felteksperiment. Det var første gang kundene ble eksponert for dette produktet, sier Pedersen.
I samarbeid med de to NHH-forskerne, sendte banken ut et elektronisk nyhetsbrev til hele 140 000 kunder.
Uten å vite at to forskere var med på design av brevet, mottok den ene gruppen på 70 000 kunder brev med finansiell informasjon om de grønne fondene, som for eksempel skattefordelene knyttet til investeringer i sosial ansvarlige fond.
Den andre gruppen ble informert om det etiske aspektet og hvordan grønne investeringer bidrar til en mer rettferdig verden.
13 000 aktive
Cirka 13 000 i hver gruppe klikket seg videre i nyhetsbrevet og i neste omgang investerte de i grønne fond. Spørsmålet forskerne ønsket å få svar på, var motivasjonen som lå bak de sosialt ansvarlige investeringene.
- Det vi ser er at finansiell informasjon er mer effektivt enn opplysninger om sosiale og miljømessige forhold. Begge typer informasjon får en relativt stor andel til å kjøpe grønne fond, men det er mer effektivt å appellere til folks finansielle motivasjon, utdyper Pedersen.
Reelle kjøp
Tidligere studier har vist at folk er mer trigget til å investere i grønne fond dersom de får relevant økonomisk informasjon. Enkelte av disse studiene er til dels lab-eksperimenter eller eksperimentelle surveys der respondentene vært studenter.
Denne studien skiller seg fra en rekke andre, mener Pedersen, først og fremst fordi en kan observere hva reelle aktører gjør med egne penger.
- Når vi bruker egne sparepenger, er vi mindre villige til å ta risiko.
Tradisjonelt har vi tenkt at det utelukkende er kunnskap om de økonomiske sidene ved fond som motiverer kundene til å investere, men studien vår viser at det er en miks av økonomi og sosiale og miljømessige hensyn.
- Det er lett å misforstå resultatene. Vi finner ikke at investorer bare bryr seg om penger og utelukkende blir motivert av hva de kan tjene på investeringene. Det er absolutt ikke tilfelle. Det er et styrkeforhold der vi ser at finansiell informasjon slår sterkere ut, forklarer Pedersen.
Derfor, mener forskeren ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, kan det være hensiktsmessig å få fram begge sider av produktet, men at en bør vektlegge finansiell informasjon.
- Men innebærer investeringer i grønne fond større risiko?
- Dette er omdiskutert. Grønne fond innebærer ikke større risiko, men høyere grad av usikkerhet. Hvis du tar ut fond som investerer i for eksempel våpenproduksjon, tobakk og porno, sitter du igjen med et mindre investeringsunivers. Det i seg selv, mener finansfolk, forhøyer risikoen fordi du har færre å velge mellom og sannsynligheten for å spre risikoen blir mindre. Andre argumenterer for at du tar vekk potensiell risiko hvis for eksempel våpenprodusenter fjernes som investeringsobjekt. De grønne fondene har mindre risiko for å havne i omdømmekriser, svaret Pedersen.
- Men dette er mye debattert, og det er ikke enighet om den ene eller andre verdensanskuelsen. Poenget er at det trengs mer finansiell informasjon nettopp fordi det er større usikkerhet knyttet til grønne fond, legger han til.
- Den usikkerheten gjør at du må bruke hjernen og ikke hjertet?
- Uansett hvor mye lyst du har til å bidra til en bedre verden, så bekymrer det deg hva slike investeringer vil innebære. I usikre situasjoner vil kunder søker mer trygghet. Jo mer usikker situasjonen er, dess mer ser individer typisk til andre mennesker eller til andre informasjonskilder for å føle seg trygge på valget. Dette er i aller høyeste grad en slik type situasjon. Det er snakk om store penger og en ny type investeringsprosjekt, avslutter Pedersen.