Drivkraften min handler om å bygge noe eget.
Daniel Jarnæs Båtstrand
– Jeg kan bli fornøyd i ti minutter. Så tenker jeg: "What’s next?"
Klesgründer Daniel Jarnæs Båtstrand (19) valgte NHH for å bli en bedre bedriftsbygger. Så kom det et halvmeter langt brev i posten.
Hva har unge voksne på Grønland, Rema 1000-ansatte i Nordland, NHH-studenter og langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo til felles?
De har alle båret «stempelet» til klesgründeren og førstekullisten Daniel Jarnæs Båtstrand. Det startet med en flyveidé da han var 16 år. Mindre enn tre år senere har han bygd opp et klesmerket WYE fra gutterommet, etablert en levedyktig bedrift og reist landet rundt for å dele sine gründererfaringer med alt fra skoleungdom til saksbehandlere i Skatteetaten.
Mosjøværingen selger blant annet gensere og jakker til privatmarkedet, men har også inngått avtaler med flere bedrifter. Plaggene er produsert i Kina.
Midt i bedriftsbyggingen jobbet han doble skift på en bensinstasjon og et lokalt lager, og ga flatt jern på skolen for å nå poenggrensen til NHH. Det endte med 16 seksere. Denne høsten ble han bachelorstudent.
– Det går unna med deg?
– Hehe, jeg har fått spørsmål om jeg ikke blir sliten veldig mange ganger. Men jeg har en slags rastløshet. Jeg blir ikke tappet av energi av å ha mye å gjøre, jeg får mer energi, sier NHH-studenten.
Han rakk ikke å være russ, bortsett fra på 17. mai. Julaften i fjor leverte Båtstrand ut klær til kunder i hjembyen i ti timer i strekk. Lokalavisen Helgelendingens lesere stemte ham frem til vinner av folkeprisen under en bedriftsgalla.
– Jeg kan bli kjempefornøyd i ti minutter. Så tenker jeg: "What’s next?"
Brev fra Østen
Så fisker han forsiktig fram en plastpose fra sekken. Inni er en konvolutt med navnet hans utenpå.
– Dette betyr mye for meg, forklarer han. Så bretter han ut et håndskrevet brev på et halvmeter langt ark. «Wherever your brand goes, we will be here,» står det. Teksten er en blanding av lykkeønskninger og en invitasjon til å besøke fabrikken i Kina. Han har ennå ikke vært der.
Da han startet selskapet, brukte han fire måneder på å finne en fabrikk som møtte kravene til kvalitet, etikk og bærekraft. Dokumentasjon på dette var et krav for bankfinansiering og oppstartsstøtte. Han endte altså i Kina.
– Jeg sjekket også ut muligheter i Italia. Men innkjøpsprisen ville rett og slett blitt for høy, sier han.
Går gradene
Hva kreves for å lykkes som gründer? Båtstrand har ikke full fasit, men ganske sikkert hjelper det med skapertrang, guts og å trives med å møte folk. Etter å ha møtt likesinnede på gründerkonferanser har 19-åringen fått merket sitt inn på markeder i både Finland og Grønland (!).
– Folk spør: «Det bor jo bare noen titalls tusen der. Hvorfor Grønland?»
– Og det er jo et godt spørsmål…?
– Men da svarer jeg: Noen må jo levere klær til dem også!
Han zoomer ut, og legger til:
– Det er den eventyrlysten til å teste ut noe nytt og gå sine egne veier. Med én gang du merker at du har skapt noe helt eget fra bunnen av, får du bare enda mer lyst til å fortsette.
Helt siden ungdomsskolen har han hatt et mål om å komme inn på NHH. 19-åringen tror han får mer igjen av studiet ved å allerede ha prøvd, feilet og lært som ung gründer. Han får plassert teorien fra fag som bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og markedsføring inn i erfaringer han allerede har gjort seg.
– Det er enklere å få en forståelse, og jeg får mer igjen for studiet, sier Båtstrand.
Mange av dem som lykkes, har flere mislykkede forsøk bak seg
Bram Timmermans
Smart kombinasjon
Professor og leder av DIG-senteret på NHH, Bram Timmermans, nikker anerkjennende.
– Studietiden er et godt tidspunkt å starte bedrift. Man lever billig, har få forpliktelser og kan tåle å ta risiko. Senere kommer gjerne boliglån, regninger og familie, og da blir terskelen høyere, sier Timmermans.
– Unge gründere har kanskje mindre erfaring, men det koster også mindre å feile. Mange av dem som lykkes, har flere mislykkede forsøk bak seg, legger han til.
På NHH har Båtstrand oppsøkt miljøer for entreprenørskap, blant annet studentgruppen Start NHH.
Entreprenørskap og innovasjon er en av pilarene i NHHs nylig vedtatte strategi for de neste fire årene.
– Jeg pleier å si at NHH også er en gründerutdanning. Å bygge en bedrift krever kompetanse innen økonomi, strategi og ledelse, og det er nettopp dette studentene lærer her. Samtidig kan de teste teorien i praksis. Utdanningen blir en ressurs for bedriften, og bedriften en del av utdanningen, sier Timmermans.
Ifølge de siste arbeidsmarkedsundersøkelsene jobber 6-8 prosent av NHH-kandidatene i egen bedrift etter endt utdanning. Båtstrands plan er på sett og vis allerede en av dem.
– Veldig mange føler et jag for å komme inn i konsulentbransjen. Det kan godt hende at jeg også en gang jobber som konsulent, men drivkraften min handler om å bygge noe eget.
- Les flere historier om skapende NHH-ere:
Vant 50.000 for KI-løsning mot ensomhet
Mens eldre sitter alene, står frivillige som vil hjelpe i månedslange ventekøer. På tre dager utviklet disse NHH-studentene en «match making»-tjeneste for å koble dem.
Tar sats med romteknologi: – Skal Norge utvikle seg, må noen ta risiko
Med ett spedbarn hjemme og ett til på vei, sa NHH-alumn Herman Haatuft (34) opp toppjobb i Deloitte. Nå satser han alt på prisvinnende idé som kan fikse et gedigent GPS-problem.
Schütts seks spilleregler for suksess
Hva kan svømmende rotter lære oss om entreprenørskap? Overraskende mye, ifølge seriegründer, Askeladden-sjef og årets Lehmkuhl-taler, Martin Schütt.