Storsatsing på fornyelse av norsk vannkraft
Denne uken ble det nasjonale forskningssenteret RenewHydro lansert. Senteret får 370 mill. kroner for å ta vannkraften inn i en ny æra. NHH er en av hovedforskningspartnerne.
Statlig rikdom kan svekke privat innsats
Martin Bech Holte mener at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endringsevne til disposisjon. Det er en debatt vi absolutt bør ta.
Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» handler om mye, og ett viktig tema er om landet er blitt skakkjørt av at staten fikk oljepengene. I den historien ble folk og næringsliv vant til å be staten om ytelser og problemløsning. Hadde de heller fått om skattelettelser ville arbeidslivet vært mer dynamisk, og skapt større verdier.
Det temaet er blitt godt diskutert: oppsummert spres kommentarene over at handlingsregelen har tjent oss vel, at Holte har (litt) rett, at skakkjørt er å ta for hardt i, og at drastiske skattereduksjoner er urealistisk og/eller uønsket.
Et aspekt synes jeg har unnsluppet oppmerksomhet: Holte, som også har erfaring fra Sverige, advarer om at Norge nå – med økte og nye skatter og ilsk ordbruk – driver eierfamilier og unge gründere vekk eller til mer bekvemme sysler.
Han dekker hvordan Sverige måtte snu en eierfiendtlige skattepolitikk etter å ha skapt harme og flukt blant kreative og enere: Astrid Lindgren skrev skarpt (om Pomperipossa, i 1976) og Björn Borg flyttet. Viktigere: skapende eiere av Ikea, Tetra Pak og Hennes & Mauritz reiste. Og tok med seg.
Holte skriver engasjert om produktivitet, privat virksomhet og eierskap. Han har – må vi anta – jobbet direkte for både selskap og aktive eiere. I Norden er for eksempel store formuer skapt gjennom innovative forbedringer i distribusjon og detaljhandel (og, min kommentar: markedsmakt).
For Holte er eierflukt bedriftsflukt og produktivitetstap. Eiere som flytter, sparer gjerne skattekroner, men i Holtes verden motiveres eiere av at bedriftens vekstmuligheter skal realiseres, langt mer enn av forbruk. Det går an å tro ham på dette.
For meg er dette interessante observasjoner, tolkninger og analyse. Spesielt viktig er det at Sverige – som snudde – så vidt vi forstår aldri har sett seg tilbake.
I Norge og mange godt styrte land er et bunnsolid bilde at en veldig bred middelklasse har omtrent 45 prosent av inntekt igjen til egne valg, etter inntektsskatt og moms og formuesskatt. De som er fattigere og rikere har mer enn 45 prosent igjen.
Det kan provosere: Hvorfor har «de rike» mer igjen som prosent av inntekt, enn middelklassen?
Kabelkutt er sløsing
Debatten om kabelkutting kan koste oss veldig mye, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Svaret er enkelt, universelt og tredelt:
De har ikke penger, men virksomheter. Lastebiler, og aksjer i transportselskap.De kan flytte på seg og virksomhetene, til Sveits eller Monaco. Eller investere mindre.De bidrar også gjennom virksomhetene: Bedriften skaper. Og det betales skatt.
Sagt på en annen måte er kapital og eiere både flyktige og nyttige. En vert som ser det slik, smiler og går kanskje stille i dørene.
Det kan være vanskelig å se det slik. Velstående er jo alt fra arbeidsomme, heldige og skapende, til skurker (alfabetisk rekkefølge).
Den skapende versjonen åpner for at rikdom oppstår når noen leverer det andre ville levert dårligere eller til høyere kostnad (tenk Lindgrens Pippi, Kamprads Ikea, Rausings kartonger). Dette skapte har selvfølgelig verdi for samfunnet, uavhengig av beskatning.
Aaslands skadelige lettvintheter om havvind
Når lønnsomhetsvurderinger løftes opp til sentrale kontorer som tenker «helhetlig», så blir det en stivbent samfunnsomstilling. Oppskriften gir kostbar tilkarring.
Tar vi tre fantastiske bidragsytere til sammenligning: forfatterne Lindgren, Rowling (Harry Potter) og Roald Dahl (Mathilda, blant annet), så kunne vi jo spørre om de to sistnevnte er mindre verdifulle for oss fordi de ikke har betalt personskatt i Skandinavia. Opplevelsen av barns og barnebarns glede overbeviser oss om at nei og null og niks. Nyskapningen som sådan er overveldende viktigst.
Deler av gevinsten skal og vil opplagt beskattes – i nesten alle land betaler du moms når du kjøper en Rowling-bok – men kapital er uansett arbeidets venn: Lønnsarbeidere blir mer produktive og bedre betalt når økonomien øker kapitalintensiteten fra én lastebil for to arbeidende om bord til én lastebil per arbeider.
Høyere kapitalintensitet gagner også miljøet når det investeres i en lastebil som er renere til tross for at den er dyrere.
Stinker oljepengene, må vi gi bort mer
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Holtes bok har solgt godt, så jeg anbefaler å låne den om den skulle være utsolgt. Holtes argument er at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endringsevne til disposisjon. Og at dette kan vi og bør vi gjøre noe med. Det ligger jo arbeid foran oss.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 16. januar 2025.