Statlig rikdom kan svekke privat innsats
Martin Bech Holte mener at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endringsevne til disposisjon. Det er en debatt vi absolutt bør ta.
«Norgespris» og strømsløsing – fordi staten er blitt for mektig og selvtilfreds?
Å kompensere folk bare med penger – gjennom skattelette eller en utbyttesjekk – ville kostet langt mindre enn sløsingen som regjeringen legger opp til nå, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Ble staten mektig og selvtilfreds? Spørsmålet reises igjen av at en mindretallsregjering nå gir oss en «løsning» på strømpriskrangelen som sløser med kraft og natur, i tillegg til penger. Å kompensere folk bare med penger – gjennom skattelette eller en utbyttesjekk – ville kostet langt mindre.
Det er sant at det offentlige eier kraftselskapene som nå tjener mye på våre europeiske venners lojale sanksjoner mot Putin og fasthet i klimapolitikken. Det er opprørende hvis mye må ødelegges for at eierne – vanlige folk – skal få glede av pengene.
I økonomifaget har sløsing lite med latskap, dumhet eller rikdom å gjøre: sløsing oppstår når noen bruker andres penger, eller noe annet som ikke de eier. Overfiske illustrerer problemet.
En litt banal versjon av «andres penger» er at det offentlige kan sløse fordi det bruker fellesskapets – andres – penger. Respekten for velferdsstaten ligger i en litt mer realistisk beskrivelse, der politikerne velges av og representerer fellesskapet. Politikerne må beskatte for å bruke, og møter da en kvalifisert motstand som disiplinerer. Folk vil jo nødig betale skatt, og vil gjerne ha et blomstrende arbeidsmarked. Prosessen blir balansert. Demokratisk.
EcoMap lanseres: Gir næringslivet et nytt verktøy for klimaregnskap
Denne uken ble den internasjonale klimadataplattformen EcoMap lansert. NHH har vært med i utviklingen av det ideelle prosjektet.
En mulighet i vår tid er at det offentlige bruker makt og penger med for stor lettsindighet fordi makt og penger landet litt for lett i fanget på en vellykket stat. Og altså kanskje litt for «vellykket» for folkets og klodens beste.
I Norge har vi betrodd staten – det offentlige – eierskap til flere kollektive sparekasser: kraftsektoren og Oljefondet er to eksempler. Tanken er at styring blir disiplinert: Folk skal ha glede av avkastningen og av andre antatte trekk ved slik styring. Som miljøforvaltning.
Kraftsektoren er nå eksempel på det motsatte. Politikerne finner det lett ikke bare å ta penger fra krafteiende selskap. De vil også bestemme at store grupper og store kraftkjøpere skal få kraft billig fremfor andre, proporsjonalt med eierskap av store hus, hytter og biler.
Storsatsing på fornyelse av norsk vannkraft
Denne uken ble det nasjonale forskningssenteret RenewHydro lansert. Senteret får 370 mill. kroner for å ta vannkraften inn i en ny æra. NHH er en av hovedforskningspartnerne.
Så skal det altså bygges kraft som ikke brukerne skal betale for.
Dette spolerer energiøkonomisering, stabiliserende nøysomhet i forbruk, solidaritet, og mye annet. Det er sløsing med natur, energi, planeten, og med møysommelig oppbygget realkapital i alt fra små lokalsamfunn til svære kraftforetak.
Det er nesten ufattelig at noen vil dette. Skal vi bygge kraft – kreve natur – som ikke brukerne skal betale for? Med hvilket mandat?
Hva målet enn er, gjøres det på dyreste måte. Som om kraft og natur skal vanskjøttes fordi den står lagelig til for hugg.
Innlegget var først publisert i DN 4. februar 2025.
For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret samarbeider med aktører i energibransjen på bruker- og produsentsiden, gjennom forskningsrådsprosjekter som HyValue og NTrans.