Jens Stoltenberg, frels oss fra Norgesprisen

Finansminister Stoltenberg, led oss ikke inn i økonomisk populisme, men frels oss fra Støres faste strømpriser.

Jens Stoltenberg har gjenoppstått i norske politikk. Som finansminister. Kommentarkorpset er overlykkelige. Vi trenger visstnok hans evne til å forklare enkle samfunnsøkonomiske sammenhenger.

En god begynnelse er å forklare statsminister Jonas Gahr Støre at hans statlig garantert fastpris på strøm er et særdeles dårlig samfunnsøkonomisk forslag. Det finnes langt bedre måter å være økonomisk populist på.

Gi heller folket overskuddet fra strømsalget, enten gjennom lavere skatter eller som kontantoverføringer.

NHH-professor advarer mot pengedrysset

– Vi må innstille oss på å betale svært mange milliarder i subsidier før havvind eventuelt blir lønnsomt. Hvis det noen gang blir lønnsomt, sier NHH-professor Lars Sørgard.

Norgespris på strøm sikrer husholdningene – både i hus og hytte – en fast pris på strøm, 40 øre per kilowattime (kWh) uansett vær og tid på døgnet. Staten betaler en subsidie når prisen som klarerer markedet er over 40 øre, og får noe av pengene tilbake når klareringsprisen er under 40 øre.

Det er en betydelig utviding sammenlignet med dagens strømstøtte, da Norgespris i realiteten slår inn og med 100 prosent på 40 øre i stedet 75 øre, og den omfatter alt privat forbruk (ikke bare primærbolig og opp til 5000 kWh per måned).

Figuren gir et bilde av markedet, med en gitt mengde strøm.

Dette illustrerer flere viktige poenger forbundet med innføring av Norgespris.

For det første gir det en feilallokering av ressurser. Bakeren på hjørnet står plutselig overfor en høyere strømpris, og kutter ned på sin aktivitet for å spare strøm. På samme tid får hytteeieren på fjellet Norgespris, og kan tillate seg mer oppvarming og mer strømforbruk som tilsvarer det bakeren har spart.

For samfunnet er det sløsing, da kraften er omfordelt fra en som verdsetter kraften høyt til en som verdsetter kraften lavt.

For det andre blir prisene mer volatile. Når private får en lav fast pris, vil de ikke respondere på prisendringer. Da slår all knapphet på kraft, for eksempel en svært kald vinterdag med mye forbruk, ut i markedsprisen til den resterende del av markedet.

Kundeutbytte gir usunn bankkonkurranse

Kundeutbytte fra enkelte sparebanker er ikke et problem i seg selv, men måten det finansieres på gir en uheldig vridning i konkurransen, skriver NHH-professorer i DN.

For det tredje kan statens utgifter bli betydelige. Markedsprisen vil øke som følge av innføring av Norgespris, og gitt at etterspørselen er lite prisfølsom hos bedrifter kan økningen i markedspris bli betydelig. Da vil utbetaling fra staten for hver kilowattime i forbruk hos private bli høy, som illustrert med det blå arealet i figuren.

Det kan være betydelig større enn det en hadde anslått hvis en bare sammenligner med opprinnelig markedspris.

Slik sett er det vanskelig å overskue hvor stor utgiftsøkning det faktisk blir. Kraftprodusentene vil motta markedspris for all produksjon, hvilket betyr at statens utlegg gir betydelig inntektsøkning for kraftselskapene.

For det fjerde vil staten ha en netto utgift selv om 40 øre skulle være gjennomsnittsprisen i markedet. Det har sammenheng med at det er en grunnleggende asymmetri mellom statens inntekter når markedspris under 40 øre og utgifter når markedspris er over 40 øre:

Tenk for eksempel på en situasjon med høy temperatur og lite forbruk for de private. Med lav etterspørsel kan markedspris bli lavere enn 40 øre, i motsetning til det som er vist i figuren. Men siden dette er et tilfelle med lite forbruk av de private, vil inntekten for staten være mindre enn subsidiet er i tilfellet der markedsprisen er tilsvarende høyere enn 40 øre.

Storsatsing på fornyelse av norsk vannkraft

Denne uken ble det nasjonale forskningssenteret RenewHydro lansert. Senteret får 370 mill. kroner for å ta vannkraften inn i en ny æra. NHH er en av hovedforskningspartnerne.

Vi antar i figuren at det er et gitt kvantum strøm i markedet. Hvis det er mulig for bedriftene å påvirke kvantum tilbudt i markedet, vil fastprisordningen gjøre utnyttelse av markedsmakt mer lønnsomt enn ellers. Produsentene får markedspris fra samtlige kunder, og en stor andel av dem – de med Norgespris – vil ikke endre adferd selv om markedspris øker.

Når en betydelig andel av forbruket garantert ikke reduseres selv om markedsprisen øker, er det enda mer lønnsomt enn ellers å øke prisen.

Det hevdes at det ikke har vært en formell saksbehandling av forslaget om Norgespris. Det tror vi så gjerne.

Jonas Gahr Støre foreslår altså en ordning som:

tar kraft bort fra dem som verdsetter det mest
kan føre til uante utgifter for staten som følge av økt markedspris
kan oppmuntre til utnyttelse av markedsmakt og dermed enda høyere markedspris.

Kanskje Jens Stoltenberg kan forklare ham dette?

Innlegget var først publisert i DN 9. februar 2025.