Vi bør spørre oss om hvor langt Norge skal gå i denne utbyggingen.
Lars Sørgard
NHH-professor advarer mot pengedrysset
– Vi må innstille oss på å betale svært mange milliarder i subsidier før havvind eventuelt blir lønnsomt. Hvis det noen gang blir lønnsomt, sier NHH-professor Lars Sørgard.
NHH-professor og leder av Energikommisjonen Lars Sørgard holdt tirsdag denne uken et innlegg på Havvindkonferansen 2024, der han diskuterte de økonomiske utfordringene ved utbygging av kraftkabler og – og ikke minst: havvind i Norge.
Det er Norwegian Offshore Wind som står bak konferansen.
Støtteprogram: 35 mrd kroner
Norge har store ambisjoner for havvindproduksjon:
Innen 2040 skal det tildeles områder for 30 000 MW havvindproduksjon, som tilsvarer omtrent samme årlige produksjon som vi i dag har, cirka 140 TWh.
– Vi bør spørre oss om hvor langt Norge skal gå i denne utbyggingen. Jeg frykter at Norge aldri blir konkurransedyktig på flytende havvind. Vi blir utkonkurrert av andre typer fornybar kraft, sier en svært kritisk Sørgard.
Et støtteprogram skal bidra til utviklingen av flytende havvind. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 at første del av utbyggingen av flytende havvind på Utsira Nord får en kostnadsramme på 35 milliarder kroner.
Næringen mener støttebeløp er altfor lavt, og viser til at i England ble det nettopp gitt støtte til en pris lik 2,72 NOK per kWh.
Ikke realistisk
Den første utbyggingen på Utsira Nord utgjør en produksjon som tilsvarer kun 1/60 av målsetningen med havvind.
Hvis all havvind som planlegges skulle fått støttebeløp på samme nivå, ville det blitt over enn 2000 milliarder NOK i støtte, ifølge Sørgard, som understreker:
– Dette er ikke et realistisk scenario for de totale subsidiene, fordi vi kan håpe og tro på teknologisk utvikling, der havvind om mange år blir lønnsomt. Men på veien dit vil vi allikevel måtte innstille oss på å betale svært mange milliarder i subsidier før det eventuelt blir lønnsomt – hvis det noen gang blir lønnsomt, sier NHH-professoren
Ambisjonen om 30 000 megawatt innebærer bygging av minimum 1500 nye vindmøller til havs.
Enorm interesse for Energikommisjonens innstilling
Onsdag formiddag legger leder for Energikommisjonen, NHH-professor Lars Sørgard, fram sin innstilling. Hvordan kan Norge øke sin energiproduksjon? Sendingen kan følges direkte.
Klimagevinsten
– Men for å nå klimamålene må vi jo ha mer grønn kraft?
– NVE har nylig kommet med en prognose frem mot 2050, og sett på hva vi trenger av ny kraft for å oppfylle klimamålene i Norge. De finner at det er behov for mye mindre havvind enn det politikerne har satt som mål, og de har kommet til at flytende havvind sannsynligvis ikke blir lønnsomt.
I en slik situasjon har vi ikke råd til å subsidiere visse typer næringer. La arbeidskraften gå til dem som ikke krever subsidier.
Lars Sørgard
– Bør vi ikke ha noe havvind, etter ditt syn?
– Vi er i gang med å bygge havvind i Norge, så det er ikke lenger et spørsmål om havvind eller ikke havvind. Spørsmålet er om de høye kostnadene ved den storstilte havvindutbyggingen faktisk står i forhold til gevinstene, eller om vi burde vurdert en annen og mer forsiktig tilnærming.
NHH-forskeren peker på energisparing, vannkraftoppgradering og landbasert vindkraft.
– Vi bør etter mitt syn prioritere å oppfylle klimamålene, og ikke subsidiere havvind for å bygge opp en grønn industri.
Sørgard mener Norge må omstille fra fossilt til grønt, men med knapphet på arbeidskraft. Han mener næringslivet må konkurrere på like vilkår om å tiltrekke seg arbeidskraft.
På leting etter en gyllen grønn middelvei
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
– I en slik situasjon har vi ikke råd til å subsidiere visse typer næringer. La arbeidskraften gå til dem som ikke krever subsidier.
Dobbelt problem
I dag har Norge to vindmøller til havs. Den første ble bygget i 2009, den andre i 2021, begge i sjøen utenfor Karmøy. Til sammenlikning har Norge nærmere 1400 møller på land. Disse produserte ni prosent av den totale kraftproduksjonen.
Sørgard mener den planlagte norske havvinden i Nordsjøen har et dobbelt problem: Det er høye produksjonskostnader sammenliknet med naboland og en lav prisoppnåelse for strømmen produsert av havvind.
Når vindkraftproduksjonen i våre naboland øker, presses prisene ned. Dette kan skape en priskannibalisering i markedet.
Sørgard viser til en analyse fra NVE som indikerer at strømprisen fra havvind kan ligge på 30-40 øre per kWh i 2050.
Men hvorfor en storstilt utbygging av den dyreste havvinden?
Lars Sørgard
– Verden trenger mer kraft?
– Men hvorfor en storstilt utbygging av den dyreste havvinden? Det bygges ut mye fornybar kraft i områdene rundt oss, for eksempel bunnfast havvind i Danmark. De sier at de vil få overkapasitet når det først blåser, så hvorfor skal vi dra bidra til enda mer overkapasitet når det først blåser? spør NHH-professoren.