Masteroppgave hedret: – Det var veldig stas!
Hvor mye vet egentlig den gjengse nordmann om finans? Svaret Emil Kristiansen og Snorre Helno fikk, overrasket dem.
Kåret til beste masteroppgave: – Veldig hyggelig
Odin Alnæs’ (26) empiriske studie om arv og økonomisk ulikhet gikk helt til topps ved Institutt for foretaksøkonomi.
Hvilken effekt har det å arve penger på økonomisk ulikhet i Norge og har det endret seg over tid?
Det ville Alnæs finne ut av.
I sin masteroppgave, Liberty, Equality, Inheritance? An Empirical Study of Inheritance’s Impact on Wealth Inequality in Norway, har han sett på formuesutvikling ved hjelp av mikrodata fra SSB (Statistisk sentralbyrå) mellom 1994-2013.
Nå er arbeidet hedret med prisen «beste masteroppgave» ved instituttet. I sin vurdering skriver komiteen følgende:
"Komiteen er imponert over den møysommelige bruken av data og metoder, som er forklart på en klar og logisk måte. Avhandlingen viser også sin praktiske verdi ved å diskutere hvordan disse funnene kan tilføre mer kunnskap om økonomisk ulikhet inn i politikken" (se faktaboks for vurderingen i sin helhet).
– Det var veldig hyggelig å få en anerkjennelse for de utallige timer med arbeid, svettedråper i pannen, og kanner med kaffe som gikk med underveis i prosessen, sier 26-åringen.
Overraskende funn
Komiteens vurdering:
Komiteen bestående av Mario Guajardo, Håkon Otneim, Andreas Ørpetveit og Steffen Juranek, vurderte fem masteroppgaver.
Dette er deres vurdering av vinneren:
- Odin Alnæs sin masteroppgave, er en svært detaljert og velstrukturert studie. Oppgaven bruker data fra norske registre for å studere hvordan arv endrer formuesulikhet. Studenten anvender en empirisk tilnærming, ved hjelp av metoder for å måle både direkte effekter og effekter forårsaket av endringer i atferd etter arv. Resultatene viser at arv reduserer ulikheten relativt sett, men øker de absolutte forskjellene i formue.
- Komiteen er imponert over den møysommelige bruken av data og metoder, som er forklart på en klar og logisk måte. Avhandlingen viser også sin praktiske verdi ved å diskutere hvordan disse funnene kan tilføre mer kunnskap om økonomisk ulikhet inn i politikken. Med sin kombinasjon av solid akademisk arbeid og relevans for problemer i den virkelige verden, er denne oppgaven en verdig vinner av prisen for beste masteroppgave.
For den tidligere NHH-studenten, var det viktig å skrive en relevant samfunnsøkonomisk masteroppgave.
I løpet av studietiden ble han spesielt interessert i økonometri og mikroøkonomi og søkte Maximilian Todtenhaupt som veileder. Sammen fant de problemstillingen som var inspirert av en lignende studie fra Sverige.
– Jeg fant ut at dersom man legger til grunn et relativt ulikhetsmål slik som gini-koeffisienten (det mest brukte målet på fordeling av økonomiske ressurser), hadde arv faktisk en utjevnende effekt. Men samtidig fant jeg at den absolutte ulikheten på sin side øker som følge av arv, sier Alnæs og fortsetter:
– Dette er jo et tilsynelatende paradoks. Men forklaringen er at selv om de rike arvingene arver mer i kroner og øre, arver de faktisk mindre relativt til sin opprinnelige nettoformue, sammenliknet med de mindre velstående arvingene.
Funnet overrasket ham, men det var også de samme tendensene Elinder, Erixson og Waldenström fant i sin svenske studie fra 2018: Inheritance and wealth inequality: Evidence from population register.
– Datasettet mitt var svært ulikt konstruert fra det svenske, slik at mye av arbeidet med oppgaven dreide seg om både å bearbeide datasettet slik at resultatene kunne være sammenliknbare, og senere å kritisere og diskutere mine egne resultater i lys av forskjellene mellom studiene, forklarer Alnæs.
Et komplekst tema
Han så også, til forskjell fra den svenske studien, hvordan effektene har endret seg over tid:
– Jeg fant tegn til at effekten av arv synes å ha blitt mer ulikhetsdrivende i løpet av årene jeg studerte, uavhengig av hvilket ulikhetsmål man legger til grunn. Det virker kanskje også rimelig når vi vet at den økonomiske ulikheten i Norge har økt de siste tiårene.
Alnæs sier han lærte en god del om hvor vanskelig forskning på et så komplekst tema som arv kan være.
– Det hele blir veldig nyansert når man først begynner å grave i det, og man må hele tiden være åpen for at de intuisjonene man har, kan vise seg å være gale, sier han og utdyper:
– Selv om familiebakgrunn er betydelig, trenger ikke det bety at det er den finansielle overførinen ved arv som er viktigst. Det er kanskje minst like viktig hvilke egenskaper du arver fra dine foreldre, hvilke ferdigheter og vaner du blir tillært, hvilket nettverk familien din har eller hvor og hvordan du vokste opp.
Alnæs understreker at studien dreier seg om norske forhold, og at i andre land eller med andre variabler kan man finne et annet resultat.
– Man må være åpen for at de resultatene man finner kan være helt feil. Det eneste som betrygget meg litt var at jeg kunne bekrefte tendensene fra den svenske, langt mer profesjonelle studien, sier han.
Tålmodig samboer
Alnæs bodde i Paris mens han skrev masteroppgaven og synes det var spennende og lærerike måneder.
– Oppfølgingen fra Maximilian var veldig god og nyttig å ha, og jeg fikk alltid svar på de vanskelige spørsmålene jeg hadde notert meg siden sist, sier han.
Etter et intenst halvår skal han tilbake til jobben sin som førstekonsulent i Finansdepartementet. Her jobber han med samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til statsbudsjettet.
Han ønsker også å takke en tålmodig samboer og vil dele premiepotten med ham:
– Det var mange intense arbeidsdager og oppgaven ble til tider altoppslukende prosjekt. Dette merket nok min samboer, som måtte holde ut med meg gjennom en lang høst i Paris. Det kostet altså en del, men jeg tror og håper det var verdt innsatsen. Vi skal blant annet bruke premiepengene på en tur til Japan.
Kåret til årets beste masteroppgave: – Det er en ære!
Hien Nguyen og Kenneth Hartmanns masteroppgave om konkurranse i dagligvarebransjen gikk helt til topps ved Institutt for samfunnsøkonomi.