– Gøy å få en slik anerkjennelse
Ida Haltia og Ingrid Trandem (26) er vinnere av beste masteroppgave ved Institutt for samfunnsøkonomi i 2023, for deres oppgave om midlertidige sjokk i elektrisitetspriser.
Kåret til årets beste masteroppgave: – Det er en ære!
Hien Nguyen og Kenneth Hartmanns masteroppgave om konkurranse i dagligvarebransjen gikk helt til topps ved Institutt for samfunnsøkonomi.
Utvalgets vurdering i sin helhet
En komité bestående av Sissel Jensen og Linda Orvedal har vurdert fem masteroppgaver til prisen. Mens den generelle kvaliteten på innleveringene var eksepsjonelt høy, har komiteen valgt ut disse vinnerne av 2024 Master's Thesis Award in Economics:
Hien Nguyen og Kenneth Hartmann for sin masteroppgave: "Restrictive covenants in the Norwegian grocery market: an empirical study", veiledet av Mateusz Mysliwski.
- I sin oppgave analyserer Nguyen og Hartmann i hvilken grad dagligvarekjeder i Norge har brukt restriktive avtaler i konkurranseformål og effekten av disse avtalene på lokale dagligvaremarkeder. Restriktive avtaler, som blokkerer konkurrenter fra å få tilgang til førsteklasses butikklokaler, tvinger nye aktører eller mindre aktører til mindre attraktive steder, og begrenser dermed konkurransen.
- Ved å bruke data fra norsk grunnbok identifiserer de disse avtalene og analyserer effektene deres på markedskonsentrasjon, butikkomsetning og nærhet til konkurrenter. Forfatterne bruker en «Two-Stage Least Squares (2SLS)»-metodikk for å estimere forholdet mellom antall restriktive avtaler i lokale markeder og markedskonsentrasjon. De bruker også «Ordinary Least Squares» (OLS) for å analysere forholdet mellom restriktive avtaler om samme kjede og både butikkomsetning og butikk-til-konkurrent-avstand. Funnene deres indikerer at restriktive avtaler er assosiert med høyere markedskonsentrasjon og butikkomsetning, mens deres effekt på butikkavstand ikke er statistisk signifikant.
- Avhandlingen gir støtte for 2024-forbudet mot restriktive avtaler, og tilbyr empirisk bevis og innsikt for informert politikkutforming. Ved å kombinere et omfattende register over avtaler med en analyse av deres konkurranseeffekter, adresserer Nguyen og Hartmann et kritisk problem i Norges konsentrerte dagligvaremarked og gir et verdifullt bidrag til å forstå konkurransebarrierer.
Hva er effekten av negative servitutter i det høykonsentrerte norske dagligvaremarkedet?
En negativ servitutt er en rettighet til å blokkere konkurrenter fra å få tilgang til de beste butikklokalene og i stedet tvinge nye aktører eller mindre aktører til mindre attraktive lokasjoner, og dermed begrense konkurransen.
Denne problemstillingen ønsket Hien Nguyen og Kenneth Hartmann å dykke dypere i.
Nå er masteroppgaven deres kåret til årets beste ved Institutt for samfunnsøkonomi i 2024.
– Det er fantastisk! Dette hadde vi ikke forventet da vi leverte oppgaven. Det er en ære å motta denne prisen og skape en så minneverdig opplevelse på NHH, sier Nguyen.
– Jeg har jobbet med mange dyktige masterstudenter opp gjennom årene, men disse to skiller seg ut med sitt eksepsjonelle driv, sier veileder og postdoktor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Mateusz Mysliwski.
fire hovedaktører
Det norske dagligvaremarkedet domineres av fire hovedaktører (NorgesGruppen, Coop, Rema 1000 og Bunnpris). Avtaler, mange som går tilbake i lang tid, har hjulpet dem frem til denne dominansen.
Men hvor stor innvirkning har disse avtalene (negative servituttene) egentlig hatt?
For å prøve å svare på dette har Nguyen og Hartmann manuelt gått gjennom flere hundre tilfeller av negative servitutter.
De fant slike avtaler datert så tidlig som i 1960, med en betydelig økning fra begynnelsen av 2000-tallet.
Et eksempel på slike avtaler vil være når en stor dagligvarekjede kun aksepterer en plass i et kjøpesenter dersom de får en garanti på at ingen andre konkurrenter får etablere seg der.
– Det var mye arbeid, men vi likte prosessen vi gikk gjennom sammen og lærte nye ting underveis, sier Hartmann, og de to nylig uteksaminerte studentene nikker og smiler til hverandre.
– Vi tror at oppgaven vår til en viss grad har gitt empirisk bevis relevant for forbudet mot restriktive avtaler som trådte i kraft i begynnelsen av dette året, sier Nguyen.
Hedret av komiteen
Oppgaven, "Restrictive covenants in the Norwegian grocery market: an empirical study", ble plukket ut som vinneren blant fem masteroppgaver som alle fikk A.
Professor Sissel Jensen og førsteamanuensis Linda Orvedal vektlegger i sin vurdering oppgavens mulige effekt i bredere forstand:
«Ved å kombinere et omfattende register over avtaler med en analyse av deres konkurranseeffekter, adresserer Nguyen og Hartmann et kritisk problem i Norges konsentrerte dagligvaremarked og gir et verdifullt bidrag til å forstå konkurransebarrierer.», skriver de. (Se den komplette vurderingen i faktaboksen).
Veileder Mysliwski er begeistret på vegne av Nguyen og Hartmann:
– Jeg husker tydelig vårt første møte da de begge ga uttrykk for at de ikke bare ville skrive en avhandling – de ønsket å skrive en enestående oppgave. I det øyeblikket visste jeg at jeg kunne foreslå en utfordrende, men svært politikkrelevant tema, som krevde omfattende undersøkelser av tekstdata og smart anvendelse av økonometriske metoder, sier han og legger til:
– Hien og Kenneth var bemerkelsesverdig flittige, holdt konsekvent øynene på prisen, og den dedikasjonen er grunnen til at de lyktes. La meg gratulere Hien og Kenneth nok en gang, og jeg ønsker dem alt godt for deres fremtidige bestrebelser!
Tidligere doktorgradsstudent, Alina Ozhegova, veiledet og hjalp også Nguyen og Hartmann med oppgaven.
– Først trodde vi ikke det var sant
Natalie Alsaker Bergsvik og Linnéa Marie Wahlman Bjøru (25) står bak beste masteroppgave ved Institutt for foretaksøkonomi i 2023. – Vi ble ekstremt overrasket!