Selektivt fra Brenna om virkningene av innleiereglene
Ingen klar støtte til at endringene i innleiereglene har hatt de tilsiktede effektene, leser jeg av Fafos rapport om dette. Regjeringens fremstilling: Man har oppnådd de tilsiktede effektene.
Flott med nasjonal digitaliseringsstrategi, men hva med organiseringen?
Dette viktige tverrsektorielle saksfeltet er politisk fragmentert – og dermed utfordrende å samordne, mener Torstein Nesheim.
Digitalisering har et stor potensial for konkurransekraft i privat sektor og for forenkling og forbedringer i offentlig sektor. I 2024 utarbeidet regjeringen en ambisiøs digitaliseringsstrategi.
Ambisjonen er ikke mindre enn å sette retningen for det digitale Norge frem mot 2030 og å gjøre Norge til det mest digitaliserte landet i verden. Iverksettingen av denne strategien er påvirket av den politisk-administrative organiseringen i den norske staten. Denne strukturen framstår som fragmentert, noe som vil medføre utfordringer for prioritering, ressursfordeling og gjennomføring.
Minst tre forhold er viktige.
1. Digitaliseringsdepartementet og Digitaliseringsdirektorat kan være pådriver, gi råd og bidra til kunnskapsdeling
Digitaliseringsdirektoratet, som er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, er regjeringens fremste verktøy «for effektiv og samordna digitalisering av offentlig sektor og av samfunnet øvrig, herunder bidra til digitalisering i næringslivet». Direktoratet har kompetanse, gir råd til og bidrar med flere læringsarenaer om digitalisering. Begrensingene ligger dels i at eierdepartementet er nytt og har liten tyngde. I en sektorisert forvaltning har de nye enhetene liten innflytelse på digitale prioriteringer og satsinger i andre departementer og direktorater, samt samordning mellom tiltakene. Det er ikke enkelt å gi de førstnevnte større tyngde innen rammen av det norske ministerstyret.
2. Statens prosjektmodell eies av Finansdepartementet og utfordres innenfra
Når det gjelder hvordan digitaliseringstiltak skal finansieres og styres, er man underlagt Statens prosjektmodell, på linje med investeringer i infrastruktur, helse og bygg- og anlegg. Her er det Finansdepartementet, ikke Digitaliseringsdepartementet, som bestemmer. Anvendelse av statens prosjektmodell for digitaliseringsinitiativer utfordres som kjent innenfra.
Mange statlige etater vektlegger nå kontinuerlig forbedring innen varige digitale «produkter» eller domener, framfor det som oppfattes som lite fleksible metoder og verktøy som ikke treffer dagens utfordringer. Dette sakskomplekset involverer Finans- og Digitaliseringsdepartementet, samt eierdepartementer og underliggende etater.
Staten – hierarki for evigheten?
Nye utfordringer og kompetente ansatte kan åpne for nedbygging av hierarkiene i staten.
3. Ingen stortingskomite har ansvaret for digitalisering
Hva med Stortingets rolle? Hvilken stortingskomité har dette på sin dagsorden? Når det gjelder den politiske organiseringen, er man i den situasjonen at mens andre politikkområder er klart plassert i en stortingskomité, er det vanskelig å finne hvem som har ansvaret for digitalisering. Dette viktige tverr-sektorielle saksfeltet er politisk fragmentert, og det blir mer utfordrende å samordne det strategiske og tverrgående digitaliseringsarbeidet.
Mellomledelse i komplekse organisasjoner: Personal- og oppgaveansvar
Mellomledere skal utøve ledelse overfor ansatte på vegne av arbeidsgiver, og får – ulike grader av – delegert myndighet fra toppleder.
Den politisk-administrative organiseringen av digitalisering, belyst ved de tre forholdene ovenfor, bidrar til kompleksitet og spenninger for iverksetting. Prioritering, samordning, og styring av digitaliseringstiltak krever kløkt, fleksibilitet og lederskap på tvers av hierarkiske strukturer og etablere modeller.
I tillegg kommer følgende:
Økt bruk av kunstig intelligens har akselerert både muligheter og utfordringer ved digitalisering. Dette medfører at betydningen av en hensiktsmessig politisk-administrativ struktur blir enda viktigere.
Innlegget var først publisert i Digi.no 21. april 2025.